Bli abonnent: Vi har nå gleden av å tilby deg/ditt studiested/din arbeidsplass et abonnement på tidsskriftet Mot Rusgift for kr 300,- for 4 nummer, fritt tilsendt.

Stortingsmelding nr. 30 (2011-2012) «Se meg»  beskriver «passiv drikking» som et stort problem. Alkoholskader som rammer andre enn den som drikker selv er et godt dokumentert faktum, men det har ikke vært lagt vekt på i norsk alkoholpolitikk de siste 60 årene.

FMRs fagdag 2013 med tema: «Passiv drikking i et folkehelseperspektiv» ble offisielt åpnet av statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Cecilie Brein-Karlsen. – Organisasjonene på feltet, herunder også Forbundet Mot Rusgift, representerer en viktig drivkraft, og denne innsatsen vil vi også trenge i tiden framover, sa hun. 

Alkoholforskerne Norman Giesbrecht, Samtha Cukier og Dan Steeves  skrev allerede i 2010 en lederartikkel i tidsskriftet «Addiction» (Nr. 8) «Collateral damage from alcohol: implications of ‘second-hand effects of drinking’ for populations and health priorities» hvor de vurderte andrehåndsskader av alkohol, det som det nå mer og mer blir vanlig å kalle «Passiv drikking». 

Passiv drikking som alkoholpolitisk begrep har ikke vært brukt veldig lenge, og man oppfatter det ikke like intuitivt som man ser for seg «Passiv røyking». Det er likevel den suksessen som passiv røyking-diskusjonen har avstedkommet som har gjort at også begrepet «Passiv drikking» er blitt introdusert. 

På FMRs fagdag 2013 om «Passiv drikking» hadde Elisabeth Storvoll fra Statens Institutt for Rusmiddelforskning, SIRUS, et foredrag om alkoholbruk og skader på tredjeperson, hvor hun ga en oversikt over feltet og bl.a. redegjorde for egenrapporterte problemer med andres drikking.

Inger Synnøve Moan, SIRUS, holdt et innlegg på FMRs fagdag om passiv drikking sist høst. Her berørte hun både utbredelse av alkoholbruk i arbeidslivet, de antatte skadene av dette, hvor mye dette koster næringslivet hvert år, og det paradokset at det ikke nødvendigvis er stordrikkerne som forårsaker de største skadene. Hun berørte også barnas situasjon, hvor mange barn som berø...

På FMRs fagdag høsten 2013 holdt Lena Müller og Runa Frydenlund fra Kompteansesenter rus – Oslo (KoRus - Oslo) et innlegg om eldre, alkohol og passiv drikking.

Hans Olav Fekjær, som har vært spesielt opptatt av å betone fylla som motiv for å endre alkoholpolitikken, holdt et innlegg på FMRs fagdag om passiv drikking. Innlegget tok utgangspunkt i det han kaller alkoholpolitikkens fem paradigmer. Paradigmer er det man tenker før man begynner å tenke, sa Fekjær, en slags ramme som vi setter det vi leser, hører og opplever inn i. Og alkoh...

På FMRs fagdag om passiv drikking holdt Arne Johannessen et innlegg i lys av egne erfaringer som politimann, men også i lys av den gode erfaringen en har hatt med å bruke begrepet passiv røyking. Når en ser på den politiske effekten en fikk ut av passiv røyking-begrepet, så vil det nå bli spennende å se om en kan oppnå noe tilsvarende med begrepet «Passiv drikking», mente han. ...

Hans Ole Berg, seniorrådgiver i AKAN, Arbeidslivets Kompetansesenter for Rus- og Avhengighetsproblematikk, holdt et innlegg på FMRs fagdag om passiv drikking. Han har jobbet i AKAN i 25 år. AKAN ble startet i 1963, og hadde i 1913 altså 50-årsjubileum. 

Marit Barene er leder for prosjektet «Idrett uten alkohol», IUA, som blir drevet av Det Norske Totalavholdsselskap, DNT. Hun holdt et innlegg på FMRs fagdag om passiv drikking. IUA er et landsomfattende rusgiftforebyggingstiltak rettet mot aktiv idrettsungdom, mot klubbledere, trenere og foreldre/foresatte til yngre utøvere.

Tommy Sjåfjell, representant for bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm, holdt et innlegg på FMRs fagdag om passiv drikking. A-larm har fylkesavdelinger i fem fylker, med lavterskeltilbud og selvhjelpsgrupper.  Han har en avhengighetshistorie, men er i dag rusgiftfri, og har utdannet seg som vernepleier, og har jobbet med psykiatri- og rusgiftproblematikk i syv år, og jobber...

Alkohol er et yndet tema, også for tegneserieskapere.   Noen har en klart bejaende holdning til alkohol, mens ander er opptatt av å skildre drikkepresset overfor folk som vil drikke mindre eller ikke drikke i det hele tatt. Den stadige oppmerksomheten og synliggjøringen som alkoholen får gjennom tegneseriene, kan godt oppfattes som passiv drikking i seg selv.

Det er en fryd å lese Tormod Øia. Det gjelder også hans siste fagbok «Ungdom, rus og marginalisering». Her formidles forskning lettlest, forståelig – og med både kunnskap og visdom. At han også er en dyktig muntlig formidler kommer jeg tilbake til.   

Forbundet Mot Rusgift har produsert en film om passiv drikking. Filmen viser en situasjon som ikke er farlig, men som er ubehagelig for en del av de tilstedeværende, og hvor alkoholpåvirkning spiller en vesentlig rolle.   

I 2012 er så mange barn og unge som aldri før blitt behandlet på sykehus etter alkohol-eksesser, melder Tysklands statistiske sentralbyrå. Spesielt tydelig er økningen blant jentene. 

Syntetisk narkotika har kommet til Norge. For å møte helsetrusselen deltar Oslo universitetssykehus i et nytt europeisk nettverk for varsling og kunnskaps­deling. 

Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser, der ungdom over hele landet svarer på spørsmål om ulike sider ved sitt liv og livssituasjon. Undersøkelsene gjennomføres elektronisk i skoletiden og er rettet inn mot skoleelever i ungdomsskolen og videregående opplæring. Siden 2010 har Ungdata vært et tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner i hele Norge.

Det skjer stadig ny utvikling når det gjelder narkotikaområdet, og spesielt når det gjelder cannabis. For det første kommer det stadig nye vurderinger av hvor farlig eller lite farlig cannabis er.