|
|
Faksimile fra Aftenposten.Forskning på eldre og rusgiftproblemer er i seg selv ferskvare. Lena Müller understreket at det å se på eldres alkoholvaner og –problemer i lys av begrepet passiv drikking har ført til noen ekstra refleksjoner. Kompetansesenteret har bl.a. i oppgave å øke kunnskapen og kompetansen rundt tidlig intervensjon – et begrep som ligger mellom forebygging og skadereduksjon, i følge Müller. Det betyr å komme tidlig inn i en problemutvikling før den får tid til å utvikle seg til et alvorligere problem. De har nå en stund hatt fokus på de i befolkningen som er over 60-65 år og deres rusgiftvaner. På oppdrag fra Helsedirektoratet ble de bedt om å lage en kunnskapsoppsummering om eldre, alkohol og legemiddelbruk, og den inneholder data fra de nordiske land for perioden 2000-2011.
Frydenlund og Müller (F&M) understreket at de jobber svært praksisnært, tett på den delen av hjelpeapparatet som står i kontakt med eldre som er i ferd med å utvikle et avhengighetsproblem, eller som allerede har gjort det. Det er vanskelig å snakke om disse tingene uten å tenke kultur, snakke litt om kunnskap og fakta, myter og holdninger til eldre og bruk av rusgifter, og også si noe om hvordan man må forholde seg til passiv drikking i denne sammenhengen. F&M tok utgangspunkt i at alkoholbruk vanligvis foregår i sosiale sammenhenger. Vi kopierer hverandres drikkemønstre - drikkevaner har mao. en kollektiv karakter. Den enkeltes bruk av alkohol påvirkes av omgivelsene, samtidig som den enkeltes handlinger har konsekvenser for andre - passiv drikking. Sosiale normer har mao. betydning for drikkemønsteret i ulike kulturelle kontekster. De henviste bl.a. til sosiolog Hanne Cecilie Widnes, som hadde gjort seg tanker om at vi tenker først og fremst på alkoholproblemer som personlige tragedier, og at risikoen ved å drikke mye er vår egen sak. Det passer i hop med den liberale kulturelle og politiske tenkningen om rusgifter som preger vår tid: De få med problemer må få hjelp. De mange som nyter legale rusgifter, har rett til å gjøre det, og skal ikke straffes med verken begrenset tilgang eller med å begrense seg selv. Men hvorfor er vi ikke mer kritiske til risikoen andres drikking utsetter hver enkelt av oss for? Ikke minst de svakeste av oss? Eller for å snu litt på det, sier F&M, hvorfor er vi ikke mer kritiske til den risiko vi selv utsetter andre for ved å drikke alkohol? De eldre er selvsagt ikke «svake», men i befolkningen er det noen som er mer sårbare enn andre. Og det å være eldre er en sårbar fase, det er faktisk visse trekk som ligner på det å være ungdom.
F&M mente at når vi snakker om rusgifter, så må vi snakke om oss selv, fordi de fleste er alkoholbrukere. En forståelse av rusgiftbruk kan være at det bl.a. er en måte å regulere følelser på. Det kan også være trøst og lindring. Rusgiftbruken kan gi rolletilhørighet og posisjon. Den kan gi en følelse av frihet og spenning. Men samtidig ligger det en dobbelthet/ambivalens der, for eksempel at alkoholbruken kan gi opphav til skam, skyld, og anger, fylleangsten som eksempel.
Men skal vi forstå rusgiftbruken, så må vi også forstå at den kan ha sammenheng med ensomhet, usikkerhet, mangel på kontakt, relasjonelle problemer, sorg, ubearbeidede erfaringer. Mange eldre har en rekke tapserfaringer i bakhodet, og det er ikke så mye tid igjen til å gjøre noe med dem.
Hvorfor berøre temaet rusgifter blant eldre?
Rusgiftbruk kan forsterke vanskelige livssituasjoner og skape sosiale og psykologiske problemer. Men verdivalg og livets mening kan også komme i fokus, rusgiftbruk berører eksistensielle sider ved livet. Som hjelpere/medmennesker må vi søke å komme mennesker i møte i deres aktuelle livssituasjon, bl.a. ved å skape åpenhet for spørsmål knyttet til livsstil.
Rusgiftbruk angår mange, også de som drikker moderat – ved at den skaper grobunn for passiv drikking.
Hvem er de eldre, hva er det spesielle med eldrebølgen, og som får fokus på TV og i massemedia ellers? Morgendagens eldre er annerledes enn generasjonen før dem. De kommer fra babyboomen etter 2. verdenskrig, og den gruppen som vokste opp da, fikk tilgang til mye mer utdannelse enn tidligere. Og samtidig er dette en gruppe som lever mye sunnere, og som dermed har et mye lengre aldersperspektiv enn tidligere generasjoner. De har også i tillegg en mye bedre økonomi. Det er «68-generasjonen» vi snakker om, som mediterte, sympatiserte og solidariserte seg med verdens fattige, en del røykte hasj og eksperimenterte med andre rusgifter, så det er en generasjon som kommer til å kreve noe helt annet av hjelpeapparatet enn det tidligere generasjoner har gjort. Derfor tenker F&M at dette er viktig å sette fokus på. Eldregenerasjonen drikker også stadig mer alkohol. Man reiser mer, og med kulturell utveksling, tar man også vaner og holdninger med seg tilbake, bl.a. alkoholvaner.
«Den eldre garde drikker stadig mer alkohol, viser tall fra Statens Institutt for rusmiddelforskning (Sirus)) – NTB-melding 19.08.2006.
Dagsavisen.no/Innenriks:
«-Drikker mer etter at jeg ble pensjonist.
-Før drakk jeg alkohol bare i helgene. Nå blir det et par glass tre-fire ganger i løpet av uka, erkjenner Tove Svendsen»
De eldre har mer tid også til å gå ut, møte venninner/venner, kanskje drikke et glass vin i sammenhenger som deres foreldre ikke gjorde. Vi har adoptert de kontinentale drikkevanene, og så kobler mange dem gjerne opp med noe annet i tillegg. Den kommende eldregenerasjonen lever jo også i en tidsperiode hvor det er et mye mer liberalt alkoholsyn, og prisene er også mer overkommelige enn de var tidligere. Men ikke alle er klar over at kroppens evne til å håndtere alkohol endres med alderen. Når du blir eldre får du mer fett og mindre kroppsveske, noe som gjør at du får lavere toleranse for alkohol, og mye langsommere alkoholforbrenning. En 70-åring tåler altså mindre alkohol enn en 20-åring gjør.
Alkoholforbruket blant eldre øker
Drikkehyppighet og -konsum blant seniorene øker. Alkohol påvirker mer enn 60 helsemessige tilstander. Alkoholrelaterte dødsfall, skader og ulykker stiger blant eldre.
Hvordan vil deres alkoholforbruk påvirke omgivelsene? Her tenkes ikke bare på personen selv, men også på familie, andre pårørende, og ikke minst tjenesteapparatet og det øvrige samfunnet. Det som er sikkert, er at også eldres alkoholforbruksmønster vil føre til økt behov for nye tjenester fra helsevesenet.
Helseundersøkelsen fra Nord-Trøndelag (HUNT) fra 2012 viser at alkoholforbruket har fordoblet seg hos middelaldrende kvinner og menn over 60 år, sammenlignet med 1984, da denne undersøkelsen startet. Det er et økt vinforbruk hos begge kjønn. Det er færre eldre som er totalavholdende. Antall menn med problematisk alkoholforbruk har økt fra 7% til 10% . Konsum og hyppighet øker med utdanningsnivå og inntekt, Men en lav andel over 60 år har vært beruset eller drukket mer enn 5 alkoholenheter pr drikketilfelle, en mengde som er svært vanlig hos ungdom. Alkoholrelaterte dødsfall blant eldre stiger, 414 personer døde i 2010 av alkoholrelaterte årsaker. Flest dødsfall skjedde i aldersgruppen 50-74 år, og 73% var menn.
F&M påpekte at de fleste alkoholrelaterte ulykker, skader og dødsfall ikke skjer som følge av langvarig, tung alkoholbruk, men som følge av fylla. For hver nordmann som dør av alkohol, er det omtrent 100 mennesker som skades fysisk av en full person. Dette sier noe om dominoeffekten knyttet til alkoholbruken. Fulle folk skader utrolige 47 000 kvinner hvert eneste år. Brorparten av alle voldtekter skjer i fylla. 1,5 millioner nordmenn blir hvert år plaget av folk som drikker seg beruset.
F&M kom også inn på forholdet mellom alkoholbruk og legemidler.
Personer over 65 år har høyest forbruk av legemidler. Hver femte 70 åring bruker mer enn 10 reseptbelagte legemidler, hovedsakelig beroligende, angstdempende og sovemedisin. Alkoholbruk kan utsette eldre for risiko ved samtidig bruk av enkelte legemidler. Den kan forsterke virkningene av legemidlene, og den kan svekke virkningene. Det er viktig å tenke på at mange av disse personene er ute i trafikken, noe som kan være en utfordring for trafikksikkerheten. Man har også sett ved innleggelser av eldre på akuttmottak på sykehus at eldre mennesker som bruker beroligende medikamenter blir innlagt for fallskader. Så det med fall, kognitiv svikt, pusteproblemer og skader i indre organer kan ofte være forårsaket av legemiddelbruk, alkoholbruk eller samtidig virkning av begge deler.
Bestemor Gundas historie
F&M trakk fram historien om Bestemor Gunda for å illustrere hvordan noen eldre har det og hvordan dette også påvirker omgivelsene.
Hun er en kvinne på 80 år, innlagt på akuttmottak for hoftebrudd. Hun er blitt henvist til hjemmetjeneste pga mye fall i hjemmet. Hun har kognitiv svikt roter og rører mye, barn og barnebarn lurer på om det er starten på demens. Hun klager over urolig hjerte og pusteproblemer og bruker beroligende, sovemedisiner og angstdempende. Hun drikker 2-3 flasker vin i uken. Hun har kun én venninne igjen, resten av venneflokken er døde. Hun har vært enke i 5 år og føler utenforskap, kjedsomhet, er til ingen nytte og er redd for å bry barn og barnebarn, som er mye opptatt. Hun drikker vin for å klare ensomheten, og for å kunne sovne. Hun har tidligere drukket lite alkohol, og har følt mye skam og skyld de få, gangene hun i livet har følt seg litt beruset. Hun har førerkort, men tør ikke kjøre så mye da hun føler hun er ustø, ser litt utydelig og reagerer sakte på trafikkbildet. Hvordan påvirker dette personene i hennes omgivelser?
Alkoholbruk blant eldre er et skjult fenomen. Alkohol er generelt mye skam- og skyldbelagt, det er tabuisert. Vi bekymrer oss kanskje ikke nok. Mange eldre er uten sosialt nettverk. Det er mangel på kunnskap om risiko ved samtidig bruk av alkohol og legemidler. Alkoholbruken skjules av andre sykdomssymptomer.
Hvordan tolke signaler
De fleste som jobber med eldre, har et godt blikk for hva som er vanskelig. Men ofte svikter motet når det gjelder å ta opp for eksempel alkoholbruken. Og så mangler man ofte språk for å snakke om den slags emner. Men her ligger noe av etikken, på den enes siden et ønske om å gripe inn i og legge forholdene bedre til rette i et menneskes liv, på den andre siden en aksept for at alle har krav på respekt og verdighet når det gjelder de valg de har tatt og den livsstil de fører. Ofte er de tidlige signalene på et mulig rusgiftproblem diffuse og tvetydige. Både den det gjelder og de som står rundt kan være usikre på grensen mellom uproblematisk og problematisk alkoholbruk. Denne usikkerheten kan gjøre det fristende for både pårørende og fagfolk å nøle eller overse problemene så lenge som mulig, noe som igjen betyr at problemene kan vokse seg store før noen griper fatt i dem.
Myter om eldre, alkohol og legemidler – buffer mot handling
Man kan av og til høre pårørende si, og sikkert enda flere tenke: «Det kan være det samme, de har uansett kort tid igjen. Det er synd på dem, la dem bare være. Det nytter uansett ikke å endre gamle vaner». Men alle har krav på og bør få en mulighet til å leve et anstendig liv, og faktisk bør de også få dø på en verdig måte. Da er det ikke tvil om at alkoholbruken forverrer situasjonen.
Det finnes ulike drikkemønstre blant eldre, som F&M også mente kunne overføres til passiv drikking. En gruppe eldre er de som debuterer tidlig (Early Onset drinkers or «Survivors»): Det er eldre mennesker som trekker med seg et alkoholproblem fra yngre dager over i alderdommen. Det er antatt at cirka to tredeler av eldre med et problemfylt alkoholbruk inngår i denne kategorien. Men mange dør før de rekker å bli eldre.
Men en gruppe debuterer også sent (Late Onset drinkers or «Reactors»): De begynner å drikke senere i livet ofte pga traumatiske opplevelser. Alkohol benyttes som lindring av emosjonell og/eller fysisk smerte.
Og så har vi også periodedrikkere eller de som drikker mye (Intermittent or Binge drinkers): Dette er personer som drikker periodevis, eller i så store mengder at det forårsaker problemer og skader for dem selv og omgivelsene.
Alle disse gruppene har som regel barn, som er blitt voksne. Og vi vet noe om arveligheten i dette, og hvilke skader man kan bli påført ved å bli utsatt for passiv drikking i hele oppveksten. De som drikker for å lindre smerte, er det også ekstremt vanskelig for pårørende å forholde seg til.
Tør vi spørre?
Det er veldig vanskelig å forholde seg til andres bruk av rusgifter. Vi kan snakke sammen om nesten alt, men alkohol – det er vi forsiktige med. Når sosialarbeidere og hjemmetjenester er hjemme hos folk og støter på slike problemer, så vet de ikke hva de skal gjøre, og de syns kanskje også de kjenner igjen noe av det fra sitt eget privatliv. Vi har en venn som kanskje drikker mer enn godt er. Men gjør vi noe med det? Og så er vi mindre mistenksomme overfor de eldre.
Men i strekket fra bekymring til handling ligger etikken. Man må være bevisst hvordan man selv tenker når det gjelder rusgiftbruk og eget drikkemønster. Man må ha bevissthet rundt eget utgangspunkt: hva fremmer, hva hindrer, hvilke hensyn bør jeg ta? Men man må også ha bevissthet rundt den andres situasjon og bevissthet rundt det asymmetriske i situasjonen. Tillit er noe vi må vise oss verdige til
Passiv drikking – hvordan kan det ramme eldre?
Vold er en viktig komponent for å forstå passiv drikking
(Ingeborg Rossow og Elin K. Bye ,SIRUS Alcohol-Related Violence – Prevention and Treatment,2013)
Overgrep og vold rettet mot eldre er ikke uvanlig
Sykdom og omsorgsbyrde kan være en medvirkende årsak til at konflikter oppstår. Overgriper er vanligvis en som den eldre personen kjenner. Det kan være ektefelle, barn, barnebarn, slektninger, hjelpepersonell eller andre som står den eldre nær eller som den eldre er avhengig av. Overgrepene henger ofte sammen med familiekonflikter og kan ta mange former. Ofte er psykiatrisk lidelse eller alkohol- eller annen rusgiftproblematikk hos overgriper et hovedproblem.
Det har jo også blitt gjort til en rettighet eller et uttrykk for verdighet at ved høytidelige eller mindre høytidelige anledninger, så skal beboere ved eldresentre og sykehjem få servert vin til maten. Dette er etter F&Ms syn et uttrykk for manglende kunnskap om hvordan alkohol virker på en gammel kropp. n