Tidsskriftet RUSFRI

Det ble først synlig i stortingsmeldingen om alkohol-, narkotika- og dopingpolitikk som kom sommeren 2012, «Se meg». Så gjelder det da å fylle begrepet med innhold. Vi har foreløpig ikke fått veldig mye diskusjon om det, noe som kunne ha vært naturlig for eksempel i siste valgkamp, men sakte men sikkert siver det inn, som et uttrykk for de skadene som rammer andre enn alkoholbrukeren selv. Også den nye regjeringen har tidvis brukt uttrykket.

Noen problemer knyttet til alkoholbruk i Norge

Plaget av fulle mennesker siste år, aldersgruppene over 15 år

	Menn	Kvinner	I alt
Plaget på offentlig sted	271 000	284 000	554 000
Plaget på privat sted	117 000	155 000	271 000
Fysisk skadet	68 000	47 000	114 000
Fått ødelagt klær eller andre eiendeler	79 000	97 000	176 000
Utskjelt eller fornærmet	256 000	268 000	524 000
Vært redd for full person å offentlig sted	148 000	298 000	447 000
Holdt våken av fyllebråk	350 000	428 000	777 000
Minst én av plagene nevnt ovenfor			1 466 000

 

Kilde: Rossow, I., Hauge, R.: «Who pays for the drinking?», Addiction 99:1094-102, 2004.

Mange begreper internasjonalt

Internasjonalt er det svært mange begreper som er i bruk og som gjelder skader på andre enn alkoholbrukeren selv. «Harm to others» er ett begrep, i noen kretser snakker man om «tredjepartsskader». Begge begrepene er uttrykk for det samme.

      Hans Olav Fekjær gjorde for noen år siden en gjennomgang av det som den gang fantes av survey-undersøkelser for å se på hva passiv drikking betyr for andre mennesker. Hvor mange mennesker er det som på landsbasis blir rammet av slike skader av andres alkoholbruk? Som det framgår av tabellen så er det i Norge for eksempel over en halv miilion mennesker som i løpet av siste år har vært plaget av andre menneskers alkoholbruk på offentlig sted, og fysiske skader oppgis av 114 000 mennesker. Dette er langt flere enn de som blir behandlet på legevakten i løpet av ett år p.g.a. skader av egen drikking. Tre kvart million mennesker er også holdt våkne av fyllebråk, kanskje ikke den mest dramatiske skaden, men ille nok. Totalt er det minst 1,5 millioner mennesker som i løpet av ett år er blitt utsatt for minst en av de plagene som er nevnt i tabellen.

      I den forrige regjeringens stortingsmelding «Se meg» introduserte man begrepet «Passiv drikking», som et uttrykk for disse skadene. Her setter man da brukeren i sentrum, og så ser man på hvordan dette rammer omgivelsene, som i figuren på neste side.

      Men tatt i betraktning hvor utbredt dette fenomenet er, var det ikke mye den daværende regjeringen hadde skrevet om det. Men internasjonalt er man opptatt av det. Alkoholens skader på andre mennesker enn den som selv drikker er et forsømt perspektiv i forskningslitteraturen (Klingemann & Gmel 2001, Laslett et al. 2010)

I de nordiske velferdsstatene har det vært etiske grunner til at befolkningsorienterte tiltak er blitt foretrukket:

      -- «Strategier som utpeker enkeltmennesker …innebærer også sosiale kostnader fordi de har en tendens til å bli brukt overfor dem som har minst sosiale ressurser til å beskytte seg selv» (Bruun et al. 1975). Det har altså vært et ønske om å unngå moralsk stempling og diskriminering av alkoholbrukere med problemer, og dette kan kanskje bidra til å forklare at for eksempel forskere har unngått å snakke om alkoholbrukens skadevirkninger for andre enn den som selv drikker.

      Historisk er «Passiv drikking» ikke en ny tilnærming: Skader som ble påført andre var klart knyttet til avholdsideologiene på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.  Hans Olav Fekjær har i sin første bok beskrevet at avholdsbevegelsen ikke ble dannet som en forening til leverens bevarelse, men som en sammenslutning til beskyttelse av kvinner og barn mot menns hensynsløshet i fylla.

      Det er to hovedtilnærminger i den alkoholspesifikke forskningslitteraturen:

Spørreskjematradisjonen med å spørre om problemer i den generelle befolkningen, eller blant spesielt utsatte grupper. Vi har en langvarig tradisjon på det også i Norge.

Tradisjonen med å studere sosiale kostnader, bl.a. basert på registerdata, på et mer generelt nivå. (Laslett et al. 2010). Vi har mye alkoholstatistikk i Norge, sosial statistikk, trygdestatistikk, kriminalstatistikk osv.

Avhengig av fagretning eller fokus er det i den siste tiden blitt foreslått flere begreper for å beskrive det faktum at drikking har negative effekter på andre mennesker og samfunnet i sin helhet.

      Slike begreper er for eksempel «externalities», «second-hand effects», «third party damages», «collateral damages» og «passive drinking». Av disse begrepene er begrepet «tredjepartsskader» mye brukt i den omtalte stortingsmeldingen, men altså også «Passiv drikking». Ved siden av disse konseptene  har «harms to others» (HTO) fått en slags status som et nøkkelord i vitenskapelige databaser de siste årene.

      Passiv drikking-konseptet kan relateres til tre etablerte tradisjoner når det gjelder alkoholforskning:

I den individuelle tilnærmingen blir skader sett på som skader primært for alkoholbrukeren selv. Den individuelle skadetilnærmingen konsentrerer seg om risiko eller sykelighet for den enkelte pasient/klient. Men et fruktbart tillegg ville her kunne være begreper som «medsykelighet» eller «medavhengighet» for pårørende, eller skader som oppstår i den enkelte alkoholbrukers sosiale nettverk.

Folkehelsetilnærmingen vektlegger samvariasjonen mellom helsesituasjonen hos en bestemt befolkning(sgruppe) og det totale forbruket av alkohol. Det er egentlig her veldig mye av alkoholforskningen og alkoholpolitikken har ligget de senere årene, fra 1975 og utover. Dette er selvsagt ikke feil. Dersom man for eksempel var helseminister, så kunne man jo tenke at dersom alkoholforbruket går opp til la oss si det dobbelte, så vil antallet storforbrukere av alkohol øke til det firedobbelte, noe som da ville innebære enorme utgifter for samfunnet.  Dersom man i stedet tenker seg at man kunne halvere alkoholforbruket, så ville antallet storforbrukere reduseres til en fjerdedel. Dette viser forskningslitteraturen. Så her ville det være veldig mye å vinne fra et folkehelsesynspunkt, og det ville være et naturlig utgangspunkt for en helseminister. Men man har fortsatt ikke sett på hvordan dette ville slå ut på antallet personer rundt den som drikker, og hvordan en reduksjon i alkoholforbruket også ville redusere de sosiale kostnadene knyttet til passiv drikking, f.eks når det gjelder pårørende, eller når det gjelder tilfeldige ofre for vold og andre ubehageligheter. . 

Lokalsamfunnstilnærmingen vektlegger i sin tur primært den sosiale dynamikken som pågår i ulike instanser og etater i lokalsamfunnet, for eksempel hvordan kontrollen med salg og skjenking foregår, hvor effektiv er den osv.   Men heller ikke her har man i særlig grad sett på skader på tredjeperson som et forskningstema, selv om organisasjoner som FMR, og også politiet og til en viss grad media har satt søkelyset på vold og uro på og utenfor skjenkesteder på fredags- og lørdagskvelder osv.

Passiv drikking-perspektivet trekker oppmerksomheten mot alkoholskadenes sosiale natur, Passiv drikking-perspektivet tilfører noe særlig til de tre etablerte tilnærmingene i alkoholforskningen:

     
==>     PD-perspektivet utfordrer det smale fokuset i individuelle alkoholskader-tilnærmingen.

     
==>     PD-perspektivet peker på utilstrekkeligheten innen folkehelse-tilnærmingen

     
==>     PD-perspektivet gir et kritisk tillegg til lokalsamfunns-tilnærmingen.

Meningen med å framheve passiv drikking-perspektivet i forskningen er ikke å forkaste alt det gode arbeidet som er blitt gjort, men å foreslå et tillegg, noe jeg forstår at for eksempel SIRUS allerede er i gang med. 

 

Noen problemer knyttet til alkoholbruk i Norge

Plaget av fulle mennesker siste år, aldersgruppene over 15 år

	Menn	Kvinner	I alt
Plaget på offentlig sted	271 000	284 000	554 000
Plaget på privat sted	117 000	155 000	271 000
Fysisk skadet	68 000	47 000	114 000
Fått ødelagt klær eller andre eiendeler	79 000	97 000	176 000
Utskjelt eller fornærmet	256 000	268 000	524 000
Vært redd for full person å offentlig sted	148 000	298 000	447 000
Holdt våken av fyllebråk	350 000	428 000	777 000
Minst én av plagene nevnt ovenfor			1 466 000

Kilde: Rossow, I., Hauge, R.: «Who pays for the drinking?», Addiction 99:1094-102, 2004.