|
– Vi kjenner ikke alle virkningene av syntetisk narkotika, sier Knut Erik Hovda, overlege og giftekspert ved Oslo universitetssykehus. Foto: Ram Gupta.
Nettbutikkene kamuflerer seg som vanlige firmaer innen kjemi eller farmakologi. |
Syntetisk narkotika selges ofte i emballasje med et uskyldig utseende. Foto: US Drug Enforcement Agency (DEA)
Stoffene finnes i hundrevis av varianter og nye kommer til hvert år. For helsevesenet er det umulig å holde oversikt.
– Verken i Norge eller i andre land har helsevesenet full oversikt over hvilke stoffer det handler om, hva de gjør med deg eller hva som er beste behandling for forgiftninger. Kunnskapene er begrensede, sier Knut Erik Hovda, overlege og giftekspert ved Oslo universitetssykehus.
Helsevesenet møter nå utfordringen gjennom et nytt europeisk nettverk som skal samle kunnskap, dele erfaringer og varsle når nye stoffer dukker opp. Nettverket er et samarbeid mellom akuttmottak og sykehus i 11 europeiske land, og startet opp i oktober 2013.
Knut Erik Hovda er med i styringsgruppen for nettverket, som går under navnet Euro-DEN (European Drug Emergencies Network).
Syntetisk bingo
– De nye stoffene kan være ekstremt farlige, iblant farligere enn de tradisjonelle narkotikatypene. Vi vet ofte lite om virkemåten, sier Hovda.
– Samtidig finnes det knapt noen som helst systematisk innsamling av data fra helsevesenet eller nasjonale systemer for kunnskapsdeling om de nye stoffene. Det er dette det nye nettverket skal gjøre noe med.
Gifteksperten tegner et skremmende bilde av motedopet. Syntetisk bingo med hodet, kaller han det å bruke stoffene.
– Stoffene er svært uforutsigbare. Samme stoff kan gi helt forskjellige utslag fra gang til gang, og innholdet i det pasientene får i seg er ofte ukjent. Pasientene vi får inn kan være ekstremt utagerende, hallusinerende eller psykotiske. Noe av problemet er at virkningene av stoffet kan vare lenge etter at rusen har gitt seg. Langtidsvirkningene kjenner vi ikke. Pasientene kan også være direkte farlige for helsepersonellet, sier Hovda.
Syntetisk cannabis mest vanlig
Fagfolk deler syntetisk narkotika opp i flere grupper, men blant brukere er det spesielt to som er mest vanlig. Den desidert mest brukte er syntetisk cannabis, eller cannabinoider. De etterligner naturlig hasj og marihuana.
Den andre vanlige gruppen er katinoner, som i virkning ligner på det naturlige stoffet khat.
Innen syntetisk cannabis er variasjonen enorm. Nasjonalt folkehelseinstitutt kjenner til nærmere 400 varianter.
Det viktige poenget er at de syntetiske stoffene ligner på den naturlige originalen – og her ligger problemet. For selv om ruseffekten kan være ganske lik, kjenner vi ikke alle virkningene.
Stoffene er også ekstremt potente, opptil mangfoldige ganger sterkere enn vanlig hasj. Det er derfor vanskelig å dosere riktig når det handler om brøkdeler av et gram. Følgene av feildosering kan være katastrofale.
– Røyker du et gram av dette, da bommer du, advarer Torbjørn Trommestad, styremedlem i Norsk narkotikapolitiforening.
De kjemiske forskjellene mellom stoffene kan være små, noe som gjør det vanskelig å gjøre en kjemisk analyse for å finne ut hvilket stoff det er snakk om. Den enorme variasjonen er et problem i seg selv.
Har ikke analysemulighet
– Du må vite hva du leter etter for at du skal klare å finne noe sikkert i en analyse, forklarer Liliana Bachs, avdelingsdirektør i Nasjonalt folkehelseinstitutt.
– Stoffene forandrer seg også fort, sier hun. - Det som er vanlig i dag er kanskje erstattet av noe nytt i morgen. Dette krever at analyserepertoaret må oppdateres hele tiden. Analysene er kostbare og arbeidskrevende. I praksis tar det flere dager for et sykehus å få prøvesvar.
En bekymret Hovda kan fortelle at sykehusene i dag ikke har analysemuligheter.
– Det gjør at vi ikke kan vite sikkert hva en bruker har fått i seg. Hvis vi vet det, kan vi tilpasse behandlingen bedre. Til nå har vi klart oss bra uten analysemulighet for de tradisjonelle stoffene, men de nye stoffene er veldig varierte og folk kommer inn med et sammensurium av symptomer, sier Hovda.
Vet lite om utbredelse
Anslagene over utbredelsen av de nye stoffene er svært usikre, med store variasjoner fra land til land. Det finnes lite dokumentasjon om forholdene i Norge, men mye tyder på at utbredelse og bruk er relativt liten.
Bruken er mest utbredt i aldersgruppen 16-22 år, i følge Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).
Det eneste sikre er at omfanget øker, i følge Tollvesenet, som har mer enn doblet antall beslag fra 2012 til 2013.
– I likhet med helsemyndigheter og politi, ser vi svært alvorlig på utviklingen når det gjelder økt produksjon, tilgang og bruk av nye psykoaktive stoffer, uttaler underdirektør Geir Høiseth i Toll- og avgiftsdirektoratet.
Kamuflerte nettbutikker
Flere kilder oppgir at syntetisk dop mest er et utkant-Norge fenomen. Dette kan forklares med hvordan stoffene distribueres – de selges utelukkende på nett og ikke på gaten eller gjennom langere.
Nettbutikkene er ofte kamuflert som legitime kjemiske virksomheter, med uskyldige bilder av kjemiske formler og mennesker i laboratoriefrakk.
Alt du trenger, er en postkasse og tilgang til Internett.
Ved Legevakten i Oslo er de usikre på om motedopet er et rent utkantfenomen. Der fikk de inn de første tilfellene av forgiftning fra syntetisk cannabis for tre år siden:
– Før fikk vi en cannabisforgiftning én gang i året. Nå får vi en håndfull i måneden, trolig er de fleste syntetisk cannabis, sier lege og forsker Odd Martin Vallersnes ved Legevakten.