I den tverrpolitiske aksjonen «Av og til» (tidligere Alkokutt) arbeides det for alkoholfrie soner innenfor ulike samfunnsområder. Idretten er en av dem. --Vi trenger et sterkere fokus på at idretten skal bli alkoholfri, det er ett av IUAs største mandat, sa Barene. 44 prosent av barn og unge i Norge i alderen 8-24 år er aktive i organisert idrett, pluss foreldre pluss trenere pluss andre frivillige. Idrett uten alkohol har som utgangspunkt at idrettslag bør ha tydelige regler for alkoholbruk, alkohol skal ikke selges i tilknytning til idrettsarrangementer og idrettsarenaen skal være trygg for alle. Det er kanskje oppslutning om at idretten skal være alkoholfri der hvor barn er med og konkurrerer og trener, men ikke fullt så alminnelig godkjent at idretten også skal være alkoholfri der hvor voksne deltar. Det gjelder ikke bare der det konkurreres, men også på tribuner og andre arenaer i tilknytning til idretten, hvor både voksne og barn vanker. Det blir derfor viktig å øke kompetansen hos trenere og ledere.
Å ta opp alkoholspørsmålet i forkant
Barene refererte til egne opplevelser som mor, for eksempel da de skulle reise på Eidfjord cup med ungene. Hun hadde ikke vært med før, og var spent på hvordan dette var. Men hun hadde hørt fra andre foreldre at det var så koselig på kveldene. Da satt de i campingvognene og koste seg med øl og vin mens ungene var ute og lekte og sprang rundt. Hun spurte derfor på informasjonsmøtet i forkant om det var andre ting på agendaen enn den forhåndsinformasjonen som ble gitt, som overnatting, priser, tider osv. Det gikk et gisp gjennom foreldregruppen da hun tok opp spørsmålet om drikking, for det var da så koselig og trivelig. Det var ingen som kunne tenke seg å avstå fra alkoholen på kveldene, ikke engang trenerne, de som kanskje skulle ha det største ansvaret for ungene mens de var på cup. Det var ganske overraskende at det skulle komme en så sterk reaksjon på å ta dette opp på møtet. Hun husker også en annen episode på cup, hvor de bodde på hotell, og om morgenen etter den første dagen var det en gutt som sto og banket på døra til faren, for han hadde glemt nøkkelkortet da han gikk ned for å spise frokost. Så han kom opp igjen og prøvde å rope gjennom døra:»Pappa, er du dårlig etter i går, skal jeg hente frokost til deg?». Da tenkte hun med seg selv: «Hvem har ansvar for hvem?». Det kan jo ikke være sånn at det er ungene som skal ta ansvar for de voksne som er med på cupen. Barn skal slippe å være passive drikkere med ansvar for egne foreldre.
Hvor lav må promillegrensen være?
Etter Barenes mening må både idrettsledere og foreldre være tydelige rollemodeller når det gjelder alkohol i tur- og turneringssammenheng. Hun spurte retorisk: Hvor lav må promillegrensen være for en idrettsleder på tur? Og hvor lav må promillegrensen være for en forelder på tur med idrettslaget? Det blir viktig å øke kompetansen blant idrettens voksne representanter om deres rolle som forbilder og autoritetsfigurer i idrettsfellesskapet. Og det er viktig at temaet «alkoholbruk blant voksne og lederne» f.eks. i forkant av cup e.a. reiser blir tatt opp.
I 2011 gjorde IUA en større undersøkelse. Ett av spørsmålene i undersøkelsen var: «Tror du holdningene til trenerne/lederne i klubben virker inn på holdningene til de aktive om bruk av alkohol i idrettssammenheng?». Og da ser vi at nesten 62 prosent av de som svarte tror at trenernes/ledernes holdninger påvirker ungenes oppfatning. Bare 14 prosent er av motsatt oppfatning, mens 24,5 prosent ikke var sikre. Så godt som alle trenerne svarte ja. 61,9 % av utøverne har aldri drøftet alkoholfri idrett i klubben sin. 21, 6 % har gjort det av og til, mens 16,5 % har drøftet det. Det framgår av undersøkelsen at trenere/ledere sjelden snakker ofte med sine utøvere om idrett og alkohol (4,5 %). Halvparten (50 %) snakker litt med sine utøvere om temaet, mens 45,5 % aldri snakker med utøverne om idrett og alkohol. Grunnen til at så få tar opp dette er kanskje den samme som i skolen: Mange lærere sliter også med å drive rusgiftforebyggende arbeid, fordi de har problemer med å stå inne for det de snakker om. Konklusjonen bør etter Barenes syn være at for å få troverdighet må man tro på det man selv sier, og idrettslag bør ha tydelige regler for alkoholbruk! Barene refererte også til en undersøkelse som viser at jenter som trener mye, har et høyere alkoholforbruk enn jenter som ikke trener. Jenter som trener stiller altså ikke de samme kravene til seg selv og sine idrettsprestasjoner som det gutter gjør. For gutter som trener mye og som er dyktige i sin idrett, de er mye tydeligere på ikke å bruke alkohol, og mye tydeligere enn de guttene som ikke trener. Det er i grunnen ikke så stor forskjell i om de bruker alkohol mellom utøvere og ikke- utøvere, det som skiller dem er hvor mye de drikker. Både Norges Idrettsforbund og Norges Paralympiske komite har felles regler på at det ikke skal brukes alkohol i idrettssammenheng. Doping koster det lite å snakke om, men med en gang noen ønsker å ta opp alkohol, så skinner motviljen igjennom, sa Barene.
Alkohol, vold og traumer
|
 En av gjestene på VIP-tribunen under femmila blir vist vekk av vaktene på grunn av fyll. Han var til sjenanse for andre som satt på tribunen. |
Kai Pernanen (Alkohol, Vold og traumer 2013) har i over tretti år drevet forskning i alkoholspørsmål. I de seneste tjue årene har han forsket på sammenhengen mellom alkoholforbruk og vold. Hans forskning samsvarer med statistikk som viser at når alkoholforbruket i Norge har steget, har også nivået på voldslovbrudd gått opp. Når forbruket har sunket, har voldsnivået fulgt etter. Oppsummert varierer altså nivået på volden på samme måte som alkoholforbruket. I løpet av de siste to tiårene har volden i Norge økt relativt kraftig. En del av økningen kan tilskrives den store veksten i antallet skjenkesteder. Når det gjelder tiltak for å begrense volden, kan en jo vise til kommuner som har redusert skjenketiden med en time, fra kl. 03.00 til kl. 02.00. I disse enkeltkommunene har voldsbruken gått ned, mens den har fortsatt å stige i resten av Norge.
Bakgrunnen for å ta opp spørsmålet om alkohol og vold er følgende spørsmål: Vil idrettsarenaer være beskyttet fra vold i kjølvannet av økt alkoholservering? Nå er det flere og flere store idrettsarenaer som søker skjenkebevilling. Når folk skulle kjøpe billetter til cupfinalefesten 2013 mellom Molde og Rosenborg, kunne de også kjøpe drikkebonger for både kaffe, brus og alkoholholdige drikker på nettet eller på mobil. Det var Molde fotballklubb som sto bak. Hva er grunnen til at de gjør dette? Hvorfor selge drikke på SMS istedenfor at folk skal stå i kø? Marit Barene er ikke i tvil: Det er for at de skal få solgt mer. De som har bestilt på SMS behøver ikke stå i bar-kø, men kan hente drikke et annet sted, siden det allerede er betalt. Et annet eksempel er den s.k. «Jugendfesten» i Ålesund, hvor halvparten av varene ble kjøpt via mobilen. «Det sparer folk for køer og gjør avviklingen i baren mye lettere», sier en av arrangørene.
Alkohol på VIP-områdene
Et faktum er at VIP-områdene på arenaene har servert alkohol på kamp en stund allerede. En kan gjerne hevde at VIP-alkohol er en mindre sikkerhetsrisiko fordi VIP-områdene har flere ansatte og relativt få gjester. Men tåler «VIP-barn» bedre enn andre barn å se voksne folk endre oppførsel? For bare å gjøre en ting klart; VIP-folk endrer også atferd når de drikker alkohol. «Men jeg tviler på at VIP-barn bedre enn andre barn tåler at det som var trygt har forandret seg i løpet av det siste glasset», sier Barene. Idrett uten alkohol sponser en del idrettsarrangementer, men stiller da som krav at hele arrangementet skal være alkoholfritt, også VIP-området, banketter, arrangement for sponsorer, presse osv. Men sånn har det ikke alltid vært.
Idrettsforbundet har klare holdninger til doping/narkotika, men er mindre aktive når det gjelder alkohol. Vi ser ofte at det serveres alkohol på banketter, at det skåles og sprutes med sjampanje etter seier.
Bremanger I.L.feirer på Norway Cup. De to på bildet er 14 og 16 år.
Idrettsutøvere er ofte forbilder for ungdom. Ungdommen tar etter. Ingen kan noe annet enn det de har lært. Vi kan snakke litt om eksemplets makt. Barene mente også at pressen har noe av skylda. De trekker det gjerne fram når store stjerner vinner, når de kommer i mål får de glasset i handa og sjampanjen skal sprute. Sjampanjen på bildet er nok alkoholfri, men hvorfor skal barn feire med sjampanje?
Store stjerner får glasset i handa, og sjampanjen er klar når de kommer i mål. Ofte er det pressen som sørger for det, for å få spektakulære bilder.
Er passiv drikking et kjent begrep?
I forkant av denne konferansen hadde Barene gjort henvendelser til særforbundene, til politiet, og til to kommuner, Oslo og Bergen, for å undersøke om begrepet passiv drikking var kjent innen idretten.. Ingen av idrettsforbundene kjente til begrepet «passiv drikking», og flere var usikre på hva begrepet innebar. Fra Ishockeyforbundet fikk hun skriftlig svar: «Vi har ingen tall på dette. Noen episoder har det vel vært, men generelt har dette ikke vært noe problem for oss.» Man mener altså at drikking ikke har vært til sjenanse for tredjepart. Politiet i Stavanger svarte at det hadde vært alkoholforstyrrelser på idrettsanleggene til Stavanger Oilers og Viking. Begge har nå fått fast skjenkebevilling, Dette er to store tribuner i Stavanger. Og spørsmålet nå er om andre kommuner vil følge etter. Her har lokale politikere og andre som jobber med kommunal alkoholpolitikk en kjempejobb å gjøre med å holde alkoholen unna idretten i kommunen.
Femmils-fylla
Forrige vinter den 19. mars var IUA på plass under 5-mila i Holmenkollen. Årsaken var at det skulle være øltelt ved inngangen til arenaen, logisk plassert, og IUA ble plassert rett overfor med plakaten «Idrett uten alkohol». På bildet nedenfor ses en av gjestene på VIP-tribunen som blir vist bort på grunn av fyll. Og det var flere eksempler på at fylla hos andre var til sjenanse for folk som satt på tribunen.
En av gjestene på VIP-tribunen under femmila blir vist vekk av vaktene på grunn av fyll. Han var til sjenanse for andre som satt på tribunen.
En kommentar i Aftenposten dagen etterpå tok opp forsøplingen rundt løypene, forårsaket av personer som hadde vært ute i skogen som tilskuere. Mye av etterlatenskapene besto av tomflasker. Henrik Lien Andersen, Løypebas i Skiforeningen, er oppgitt over drikking i telt i skogen rundt Holmenkollen hvor femmila-løypene er lagt. Her er det tilskuere som nyter medbragt, og bygger opp under oppfatningen av at idrett og alkohol hører sammen.
Alkoholbruk rammer også andre enn brukeren. Det finnes fulle folk overalt, men trenger vi dem på tribunen? Den tiden man er tilskuer i idrettssammenheng, bør være helt uten alkohol, mener Barene. – Når jeg går på idrettsarrangement og har med meg mine unger, så ønsker jo ikke jeg å måtte tråkke over spy, tomflasker og andre etterlatenskaper som ligger slengt rundt i snøen, sier hun.
Fotballbråk
Norges Fotballforbund var bekymret for sikkerheten til publikum etter Casuals-bråket utenfor Ullevaal stadion søndag, 19.september 2013. Pressen skriver: «Casualsbråk utenfor Ullevål Stadion: Det spesielle med episoden var at flere barnefamilier skal ha stått like i nærheten av stedet der bråket oppsto». «Tilskuere med små barn på vei inn på stadion ble bedt om å gå rundt stadion for å unngå å havne i ubehagelige situasjoner». «Supportere sloss mens små unger, familier og besteforeldre var vitner». – Både barn og voksne blir redde når de ser dette her, sier Barene. Om alkohol var del av bildet er hun usikker på, men det står i avisreportasjene at de såkalte Casuals kom fra «den alternative puben» i motsetning til Kanarifansen som var på sin stampub, så det er trolig at uromakerne var påvirket av alkohol. Det er jo ingen som vil ha disse bråkmakerne på plass, ikke arrangørene heller. Men politiet må jo sette inn ekstra ressurser når det er slike arrangementer, på grunn av frykten for bråk, ofte forbundet med alkohol. Åtte av ti arrestasjoner i Premier League kom som følge av vold, offentlig uro og alkoholrelaterte saker, en arrestasjon for hver 14000 tilskuere, ifølge The Guardian. Er vi på vei mot å få tilsvarende tilstander også i norsk fotball og annen lagidrett?
I en landsomfattende undersøkelse gjennomført av Respons Analyse AS for Av-og-til-kommunene i 2009, viser det seg at 81 % av befolkningen ikke synes det er greit å drikke alkohol ved idrettsarrangementer der barn og unge er til stede.
I 2004 innførte daværende helseminister Dagfinn Høybråten røykeloven. En viktig grunn til at røykeloven ble så raskt akseptert til tross for at den var kontroversiell, var at en dreide røykedebatten inn på det som skadet andre. Det er nemlig svært stor forskjell på å skade seg selv og skade andre uskyldige tredjepersoner, sier Høybråten, som mener røykeloven er en typisk kardemommelov. Passiv drikking handler også om å fokusere på alle de konsekvensene drikking har for omgivelsene – å sette søkelyset på de som uforskyldt rammes av andres alkoholbruk. Vi har et viktig felles arbeid foran oss, avsluttet Barene.