– Hensikten med Ungdata er at det skal være et lokalt verktøy som kommuner kan bruke for å få oversikt over ungdom i sin kommune, en bred kartleggingsundersøkelse som både skal si noe om hvordan ungdom har det på ulike arenaer, hva de mener om ulike forhold, hvordan de har det på skolen, i fritida, hvordan de har det med foreldrene sine, hva holder ungdom på med, herunder også rusgiftbruk og atferdsproblematikk.
– Har du inntrykk av at kommunene bruker disse undersøkelsene i sin egen virksomhet?
– Ja, vi har nettopp gjort en liten evaluering, basert på kontaktpersonene i de de ca. 100 kommunene som har deltatt. Og deres evaluering er at dette er nyttig kunnskap for kommunen som de bruker inn i det forebyggende arbeidet. Politikerne er opptatt av dette, og vi ser også at det blir mye medieoppslag og lokal oppmerksomhet rundt disse undersøkelsene.
– Hjelper dere kommunene å tolke resultatene slik at det ikke blir trukket for vidtgående konklusjoner?
– Vi gjør ikke noe særlig av det her på NOVA. Vi har noen få kommuner hvor vi skriver rapporter og analyserer spesielt. De får standardrapporter fra oss med rask tilgang til resultatene. Men kompetansesentrene innen rusgiftfeltet i Norge jobber også tett opp mot «sine» kommuner. Så det blir en slags oppfølging overfor kommunene, selv om det varierer mye. Kompetansesentrene er jo ikke inne i alle kommuner, og det varierer også hvor mye kompetanse som finnes lokalt for å bruke disse undersøkelsene. Så det er helt klart et behov for å bygge opp mer kompetanse på det.
– Er det noen problemer knyttet til å gjennomføre slike undersøkelser i skolen? Spesielt i videregående skole?
– Dette er jo et tilbud til kommunene og fylkeskommunene. Og det er kommunene som først og fremst har brukt disse undersøkelsene. Og siden de gjennomføres i skoletiden, så er det lettest for kommunene å gjennomføre dette på ungdomstrinnet. Og det er selvfølgelig noen praktiske problemer med å gjennomføre tilsvarende datainnsamling i den videregående skolen. Det er ikke alle kommuner som har videregående skoler. De må kanskje begynne å lete rundt på ti forskjellige v.g. skoler i fylket for å finne «sine» ungdommer. En mulighet vil det da være at flere kommuner går sammen om undersøkelser i videregående. Det har man gjort for eksempel i Rogaland. Men den store gevinsten vil man få dersom det er fylkeskommunene som tar initiativet, slik vi har sett for eksempel i Vestfold. Der har Vestfold fylkeskommune gått ut og sagt at de gjerne vil gjennomføre en undersøkelse og så har de fått med seg kommunene i etterkant, ved at kommunene også har sett nytten av at de også gjennomfører dette.
Ungdata best for ungdomstrinnet og 1. videregående
– Oslo er også et fylke. Der har man valgt å undersøke de to siste årsklassene på ungdomstrinnet, og VG1 i videregående. Dette var en undersøkelse som ble gjort første gangen i 1996, og deretter har man valgt å følge opp de samme klassetrinnene for å få sammenligningsgrunnlag. Erfaringene våre så langt er at dette er ganske greit å få til på vg1, men det er langt vanskeligere å gjennomføre gode ungdata-undersøkelser på vg2 og vg3. Det er jo mye mer stress for lærerne på vg3, og mange av elevene er også lærlinger så man får ikke tak i ungdommene, de er ikke på skolen. Og så har du hele russetida som kommer på vårhalvåret. Det er en veldig viktig gruppe å få mer kunnskap om, men skal man få til det, må man gjennomføre undersøkelser på andre måter enn med Ungdata-konseptet.
Nedgang i rusgiftbruk
– Hva viser de nasjonale tallene når det gjelder alkohol og narkotika?
– Det mest iøynefallende er jo at bruken av alkohol og narkotika på ungdomstrinnet har gått ganske kraftig ned. Det kan man ikke se direkte av Ungdata, men dersom man sammenligner med andre tilsvarende undersøkelser som ble gjennomført for ca. ti år siden, så vil man se at tallene lå betydelig høyere. Og vi har jo tall for eksempel fra Oslo som viser så store forskjeller at man nesten ikke tror på det. I 1996 var det 54 prosent av ungdommene med norsk bakgrunn som hadde drukket seg betydelig beruset, mens i 2012 var det 37 prosent. Man ser også en veldig kraftig tilbakegang når det gjelder sigarettrøyking. Når det gjelder narkotika ser man en stor nedgang når det gjelder hasjrøyking. Andre stoffer er det kanskje litt mer usikkert hvor godt denne typen undersøkelser fanger opp. Det er jo i praksis nesten ingen som rapporterer om dette på ungdomstrinnet. De som holder på med andre narkotika er ofte marginale grupper, og de er kanskje ikke tilstede når undersøkelsen blir gjennomført. Fenomener som mindre enn 1 prosent driver med, og som kanskje er koblet til en avvikende livsstil, vil man ikke fange opp. Er du mye rusgiftpåvirket, er sannsynligheten for at du kommer deg opp og på skolen tilsvarende mindre. Men hasjrøyking er det jo flere enn en prosent som driver med, og der ser man en markert nedgang
|
|
– Stemmer dette med pressens bilde av narkotikasituasjonen?
– Jeg har fulgt ungdomsforskningen og mediadekingen siden midten av 90-tallet og da var det utrolig mange negative oppslag om ungdom, mens i de siste fem årene har det vært mye færre. Det har vært noen nå da, om barneranere og om ransbølgen som har vært, men jeg vil si generelt at mediebildet gir en ganske nøktern beskrivelse av ungdom, og at media også greier å formidle det vi driver med, altså at det er et dobbeltbilde. Ungdommene er stort sett snille og greie, og det er en relativt lav risiko for å få skjevutvikling for de aller fleste, mens det er en mindre gruppe ungdom som gjerne har spesielle kjennetegn som er ute og kjøre. Og de ungdommene fanger også media opp, men jeg syns at det var mye mer ensidig på den siden på 90-tallet enn det er i dag.
Medias dekning av ungdomsproblematikk
– Tror du det skyldtes at det var en reell økning i ungdomsproblematikk på 90-tallet , og at når man får en nedgang, sånn som nå, så demper det seg?
– Jeg tror at det kan ha noe gjøre med hvordan den faktiske utviklingen er , men samtidig ser vi jo at media reflekterer ikke alltid utviklingen, og media har jo heller ikke som oppgave å skulle gi et dekkende bilde av samfunnet. Media skal selvfølgelig sette søkelyset først og fremst på det som er mer kritisk for samfunnsutviklingen. Da er det ikke unaturlig at problemer blir viet mer oppmerksomhet i media enn at ting går greit. Men samtidig tror jeg det er viktig at vi på NOVA heller ikke skal være mer beskjedne enn at vi tror vi også har bidratt til at media har satt søkelyset på vanlig ungdom. Vanlige undersøkelser klarer ikke å fange opp trendene og gi et slikt helhetsbilde som bl.a. Ungdata gir. Så derfor mener jeg det er veldig viktig at slike undersøkelser gjennomføres, både på nasjonalt plan og lokalt, og at man får resultatene ut også i kommunene.
– Er det noen sammenheng mellom bruk av tobakk og bruk av narkotika?</em></p> <p>Ja, det er det, uten at vi akkurat har skrevet om det i denne undersøkelsen. Men alle undersøkelser viser jo at det er sterke korrelasjoner mellom disse fenomenene. Hvordan dette har endret seg er jeg ikke så sikker på, men jeg skrev selv en rapport på 90-tallet fra Ung i Oslo, og der fant vi jo ekstremt sterke korrelasjoner mellom alle former for rusgiftbruk og tobakk. Men som sagt, hvordan det har endret seg opp til i dag, når røyking er ut, hva som da kjennetegner de få ungdommene som fortsatt røyker, er jeg ikke sikker på. Men det ville overraske meg mye dersom ikke sammenhengen er den samme i dag.
– Hvis man skal forklare nedgangen i hasjbruk, kan ikke det ha sammenheng med nedgangen i tobakksrøyking?
– Jo, det kan være, men det kan også være at det er ulike fenomener. Man ser jo en mye kraftigere nedgang i tobakksrøyking enn i hasjbruk. Men tobakk er jo helt klart en måte å lære seg å røyke på, og det bruke hasj dreier seg jo også om røyking, så det er nok kanskje noen sammenhenger. Men jeg har like mye tro på at det er noen ungdomskulturelle trekk som ligger bak og som kanskje forklarer begge deler. Det er ikke så enkelt som at man ved å innføre røykeloven fikk færre til å røyke og dermed fikk man færre til å røyke hasj.
Økonomi og ungdomsproblematikk
– Har dere sett på sammenhengene mellom bruken av alkohol/narkotika og elevenes økonomiske bakgrunn?
– Ja, det har vi sett på i rapporten. Det som er gjennomgående er at ca. 5 prosent av ungdommene oppfatter at familien har hatt en dårlig økonomisk situasjon de siste to årene. Og de scorer gjennomgående dårligere på alle områder. 14 prosent av de med dårlig råd sier at de røyker, mot 3 prosent av de andre. Og vi ser det samme når det gjelder hasjrøyking. Når det gjelder alkohol har vi også samme mønster, men her har vi valgt å ta med en annen tabell, hvor vi ser på ungdommens drikkemønster etter om den enkelte ungdom får lov av foreldrene til å drikke alkohol og hvor ofte de selv har vært tydelig beruset. Så det er generelt slik at ungdommer fra økonomisk dårlig stilte familier er i en risikosone for veldig mange ting i ungdomstiden, herunder å debutere tidlig med rusgifter.
– Hvis man leser aviser, så leser man også om grøftefylla i Bærum og andre steder med generelt høy økonomisk standerd på Oslo vest. Er det ikke også en tilgjengelighetsfaktor – hvor mye alkohol har du råd til å kjøpe?
– Jo, men det er litt vanskelig å skille ut. Det kan være to mekanismer i sving på samme tid, Disse undersøkelsene er jo basert på Norge som helhet, og Asker og Bærum er ikke med. Men Oslo vest er med. Men Oslo er forbausende likt resten av landet på veldig mange områder når man slår sammen, mens det er veldig store forskjeller mellom bydeler i Oslo. Vestkantungdommer ruser seg mer, og de er tidligere ute enn østkantungdommene når det gjelder å bruke rusgifter.
– Men er det da de velbemidlede,eller er det de som skiller seg ut også på Vestkanten som dominerer statistikken.
– Jeg tror ikke det er de fattige på vestkanten som bidrar til at man får så høye tall, det er nok sånn at dette har noe med tilgjengelighet og tilgang på penger å gjøre. Men i denne undersøkelsen måler vi om man har vært beruset av alkohol siste år, og det koster jo ikke så fryktelig mye penger å oppnå en eller to eller tre beruselser i løpet av et år, så det som gjerne blir beskrevet fra vestkanten og de vestre kommunene rundt Oslo er jo gjerne en fyll som koster mye mer, hver helg så er det festing fredag og lørdag. Da er det klart at det er snakk om økonomiske ressurser, men selvfølgelig også om tilgang til alkohol hjemme. Det er jo veldig sjelden at man har et barskap i leiligheter på Oslo Øst, mens barskap på vestkanten ikke er helt uvanlig. Men det viktige her er å tenke at man kan se to mønstre.
– Hvordan henger kriminalitet sammen med bruk av rusgifter?
– Det har vi ikke akkurat sett på i denne rapporten, men jeg så selv på det i forbindelse med Ung i Oslo-rapporten på midten av 90-tallet, og det som var veldig tydelig da vi jobbet med disse tallene, var at uansett hvilke typer fenomener du så på, som fra et voksenståsted ble sett på som noe negativt, så var det et veldig sterkt overlapp. Stort sett så er det de samme ungdommene som ruser seg, som driver med kriminalitet, som er involvert i vold. Det blir en veldig opphopning av disse problemene hos noen få. Og det er nok litt sånn i media også, disse ungdommene blir så synlige ute i gatebildet, at de framstår som eksponenter for en litt rølpete ungdomskultur, lett å se, så svaret er at man lett ser sammenhenger mellom den typen fenomener.
Fakta
Nær tre av ti på 10. trinn har vært beruset
|
Et mindretall begynner å drikke alkohol tidlig i tenårene. I hele utvalget av ungdomsskoleelever er det 85 prosent som ikke har drukket seg beruset det siste året. Samtidig er det en liten gruppe på rundt fire prosent som har drukket seg beruset seks ganger eller mer. En del av disse ungdommene står trolig i fare for å utvikle et mer problematisk drikkemønster. Å være beruset har en tydelig aldersprofil. Andelen på 8. trinn er tre til fire prosent og øker til nær 30 prosent i 10. trinn. Kjønnsforskjellene er små, men noe flere jenter enn gutter har erfaringer med å være beruset på 10. trinn. Seks prosent av ungdommene får lov av foreldrene til å drikke alkohol. Når ungdom får lov til å drikke av mor og far, øker sjansen for å ha vært beruset betydelig.
|
Få ungdomsskoleelever har erfaring med hasj