 Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen. Foto: NRK Trøndelag. |
Brein-Karlsen så fram til et samarbeid med organisasjonene på rusgiftfeltet. Hun berømmet FMR for å sette det utfordrende temaet om alkoholens konsekvenser for andre enn den som drikker på dagsordenen, altså passiv drikking. Da Stortinget behandlet rusgiftmeldingen fra sommeren 2012 var det bred enighet om de overordnede hovedlinjene i politikken. Statssekretæren henviste til et felles overordnet verdisyn om rusgiftpolitikken som også gjelder å redusere negative konsekvenser av rusgiftbruk for både enkeltpersoner og samfunnet, og frihet fra rusgiftproblemer som et overordnet mål. Rusgiftpolitikken skal bygges på solidaritet med dem som rammes av rusgiftenes negative konsekvenser, sa hun. Denne brede enigheten er også reflektert i den politiske plattformen som den nye regjeringen styrer etter, mente hun. Dette verdisynet skal være utgangspunktet for arbeidet med den typen rusgiftrelaterte skader som rammer andre enn rusgiftbrukeren selv, med henvisning til fagdagens tema om Passiv drikking. Historisk sett var alkoholpolitiske virkemidler begrunnet i sosiale konsekvenser først og fremst for familie og omgivelser, og i mindre grad i hensyn til dem som forårsaket problemene, sa Brein-Karlsen. Men da var de sosiale og økonomiske forholdene helt ulike situasjonen i dag. Særlig var de sosiale og økonomiske konsekvensene for familiene ved «drukkenskap», som man den gang kalte det, helt annerledes enn i dag. Det forklarer kanskje også hvorfor den opprinnelige begrunnelsen for alkoholpolitikken nærmest gikk i glemmeboka etter hvert som de økonomiske forholdene forandret seg, sa hun. Hun pekte på at det er viktig også av hensynet til politikkens legitimitet at man reiser slike spørsmål igjen, som spørsmålet om systematiske skader overfor andre enn drikkeren selv. Og som på alle andre områder må politikken være kunnskapsbasert.
Trenger mer forskning
Brein-Karlsen mente også det var viktig å få et godt grunnlag for å fastslå omfanget av skadene som er forårsaket av andres alkoholbruk. Det er også viktig å få vite mer om dem som rammes, og ikke minst hva slags typer skader det her er snakk om. Det er også viktig å få belyst hvilke tiltak og virkemidler som vil være mest kostnadseffektive for de ulike gruppene. Hun henviste også til allerede pågående forskning ved SIRUS og internasjonalt som behandler spørsmålet om passiv drikking, eller «Harm to others» som fenomenet ofte betegnes. Hun lovet at regjeringen vil følge denne forskningen med interesse.
Barn og passiv drikking
Statssekretæren var opptatt av historiene til mange barn av rusgiftavhengige. Det er tøffe og brutale historier. Nå har disse barna heldigvis fått økt oppmerksomhet de senere årene, men det gjelder jo først og fremst når ulykken alt har skjedd. Hva kan gjøres for å forebygge at dette skjer? Det er et spørsmål som vil bli satt på dagsorden. For når behovet for reparasjon er der, er skaden kanskje ubotelig. Generelle virkemidler vil ha betydning, men også mer individrettet forebygging er viktig her, tidlig intervensjon. Tredjepart har ofte ingen mulighet til å beskytte seg selv mot skader. Vi snakker om helseskader for fostre som følge av alkoholbruk under svangerskapet, hvor vi vet at selv små mengder alkohol kan være uheldig. Derfor har Helsedirektoratet vært tydelige på at man kutter ut alkohol når man oppdager at man er gravid, og også når man prøver å bli gravid. Og leger og jordmødre bør spørre alle gravide om alkoholforbruk både før og under svangerskap, sa Brein-Karlsen. Og her står vi kanskje overfor et problem som ikke løses av de brede, befolkningsrettede virkemidlene alene. Det handler om at informasjon når fram og er troverdig. Som mor er statssekretæren også veldig opptatt av voksnes alkoholbruk under påsyn av barn. Det som for omsorgspersonene kanskje oppleves som morsomt eller koselig, kan virke skremmende og utrygt for barn både hjemme og på ferier. Og vi vet at barn merker endringer hos voksne fortere enn vi tror. Det kommer hun til å sette fokus på i sitt videre arbeid på dette området, sa Brein-Karlsen.
Arbeidsliv
Hun tok også for seg et annet område der politikken kanskje har vært vellykket, nemlig kampen mot alkohol på arbeidsplassen. Selv om utfordringen er økende i gråsonen mellom arbeid og fritid, så er arbeidslivet i Norge tilnærmet en alkoholfri sone. Og dette er også i stor grad AKANs fortjeneste, sa hun (AKAN – Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk). Hun mente likevel at dette er noe vi må ha fokus på hele tiden, det kommer nye generasjoner til, og vi får arbeidskraft utenfra som kanskje ikke alltid er kjent med norske forhold.
Brein-Karlsen sa avslutningsvis at hun ønsket et videre samarbeid med FMR og øvrige aktører på rusgiftfeltet og lovte å gi perspektivene fra fagdagen betydning i den videre utformingen av rusgiftpolitikken, på dagens temaområde, enten man nå kaller det «passiv drikking» eller «tredjepartsskader». n