Psykolog Gry Kvamme ved Sosialmedisinsk klinikk for Asker og Bærum er opptatt av barna i familier med rusgiftproblemer. Sammen med Anne Karin Mullally publiserte hun tidligere i år 2000 en artikkel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening om "Gruppebehandling for barn av rusavhengige".

Gjennom skoleopplegget "Alkohol er ikke noe for barn" ønsket Rusmiddeldirektoratet å få ned alkoholforbruket blant de yngste ungdomsskoleelevene. Et viktig delmål var å eliminere foreldrene som alkoholkilde. Et etterundersøkelse viser at foreldrene imidlertid langer alkohol i like stor grad som før. Opplegget fikk likevel en direkte virkning på de unge, ved at de selv valgte å ...

En ny behandlingstilbud for ungdom med alvorlige atferdsvansker/antisosial atferd og deres familier er under utprøving/utvikling her i landet. Metoden kalles Multisystemisk Terapi (MST) og er hentet fra USA.

Aase Sundfær gir oss i boka "Ung og lovende" et innblikk i hvordan det går med barn av foreldre med rusgiftproblemer. Hun har intervjuet eller skaffet opplysninger om 31 av dem og deres foreldre eller omsorgspersoner tre ganger, første gang da de var 2-3 år, og siste gang da de var 15-17 år. Utgangspunktet var kvinner som fødte på Ullevål Sykehus i 1982/83, hvor rusgiftprobleme...

Hva er Vigdis Hjorts prosjekt? I boka "Hva er det med mor?" lar hun Mari, ei tenåringsjente, vokse opp med en svært alkoholisert alenemor.

"Det har blitt sagt at den familien som lider av alkoholisme, lever i et hus med en flodhest i dagligstuen, og denne flodhest må fornektes. Ingen kan unngå å legge merke til flodhesten siden den opptar hele dagligstuen både gjennom sin fysiske størrelse og den redsel den sprer. Den er nærværende, påtrengende, massiv og binder det meste av familiens kraftressurser.

Spørsmålet om hvordan barn reagerer på voksnes bruk av rusgifter, er et omfattende tema. Eivind Jahren, som er journalist og pedagog med rus som spesialfelt vil her ta for seg noen få aspekter med bakgrunn i forskningsresultater.

Barn som vokser opp med alkoholisert mor eller far er formet i en omvendt-kultur. Det barna selv trenger, må de gi før de har fått det selv: trøst, beskyttelse, trygghet og en stabil oppvekst. Barna klarer seg ved å ta på seg ulike roller, overlevelsesstrategier. Staffan Myrbäck forteller her om de rollene barna tar på med eksempler hentet fra fag- og skjønnlitteraturen - og hv...

Arbeidet for barn som er plaget av voksnes drikking har den finske A-klinikk-stiftelsen vært opptatt av siden 1986. Til nå er 13.000 profesjonelle - personer som har med barn å gjøre - blitt kurset.

Flesteparten av familiene med rusgiftproblemer er skjult for det vanlige hjelpeapparatet. Derfor må det etableres tilbud som fanger opp barn som lider av å vokse opp i slike familier på flere måter enn gjennom behandlingsapparatet. Prosjektet Trygg oppvekst tar sikte på å bli et redskap for barna selv til å bedre sine oppvekstbetingelser. Her forteller prosjektleder Arnold Lexa...

Gjennom programmet Barn i faresonen, forsøker Blå Kors Norge å bidra til et tryggere miljø for barn og unge.

Rusgiftbruk må bli en realitet som vi kan snakke om, reflektere rundt og bearbeide opplevelsen av, både på godt og vondt, skriver fagsjef ved Borgestadklinikken, Frid A. Hansen. Hun er en av nestorne i norsk behandling av rusgiftskadde og Borgestadklinikken har som regionalt kompetansesenter et særlig ansvar for gravide og familier med barn opp til skolealder.

I 40 år har en kjent til at barn som vokser opp i familier med alkoholproblemer lever under et sterkt psykisk press, skriver Staffan Myrbäck. Han er svensk journalist og folkehøgskolelærer. Her summerer han opp noen av de svenske undersøkelsene som forteller noe om dette omfattende problemet.

Det kan være hundretusener av barn som trenger et behandlingstilbud på grunn av foreldres rusgiftproblemer, og som ikke får det. Men det pågår ingen systematisk registrering av behandlingstrengende, skriver sosiolog Knut T. Reinås, som er forbundsleder i FMRsom her forsøker å anslå omfanget av et undervurdert problemet.

Vi vet at barn fra familier hvor en av foreldrene har alkoholproblemer selv hypppigere får problemer med rusgifter. Det familiemiljøet som utvikles i kjølvannet av foreldres alkoholproblemer kan ha stor innvirkning på barnas situasjon. Forskningsfunn tyder på at foreldrene i noen grad kan fungere som modeller for barnas atferd. Dette kan dels skje gjennom at barna tar modell av...

(Red.adm. 2008-07-16: Tjenesten Tele-Bamsen er nedlagt.) Mange barn har ikke voksne rundt seg som de kan snakke fortrolig med. Dette forsøker IOGT å rette på gjennom kontakt-telefonen Tele-Bamsen.