Tidsskriftet RUSFRI

Artikkelen trekker opp denne tilnærmingens betydning for så vel forskning som for alkoholpolitikk. Vi gjengir her de viktigste poengene fra denne artikkelen. Uttrykket «second-hand effects of drinking» blir her foreslått for å beskrive kostnadene og skadene på den sosiale oppbygningen som oppstår som følge av individuell alkoholbruk. Dette perspektivet er en nyttig ressurs for en fornuftig folkehelsepolitikk for å følge med på alkoholforbruksutviklingen og for å minske gapet mellom omfanget av alkoholskader og mer effektive tiltak.

Tilpass tiltakene

Internasjonal analyse antyder at belastningen som alkohol forårsaker på verdensbasis er nesten likeverdig med tobakksskadene (1,2). I noen land med lav dødelighet i Sør-Amerika er alkoholbyrden til og med større enn tobakksbelastningen (3). På verdensbasis er byrden av alkholbruken større enn effektene av følgende: høyt kolesterol, overvekt, virkning av lite frukt og grønnsaker, stillesitting og illegal rusgiftbruk(1).

      Til tross for at vi vet mye, er det fremdeles et stort misforhold mellom den epidemiologiske kunnskapen om alkoholskadene på den ene siden, og det eksisterende forebyggingsnivået og beskyttelsestiltakene på den andre.

      Tobakkskonvensjonen og rammeverket rundt den, som kom som resultat av kunnskapen om de tobakksrelaterte skadene, og som involverte mer enn 200 frivillige organisasjoner (NGOer) fra mer enn 90 land, blir brukt for å ha en sammenligning)[4]. I motsetning til tobakk har ikke den økende kunnskapen om den alkoholrelaterte sykdomsbyrden vært tilstrekkelig til å få fram globale tiltak av samme styrke [5].

Det blir spekulert om at det finnes noen grunner til at situasjonen er som den er. Én av dem er den vanlige oppfatningen om alkoholens helsebringende egenskaper, en annen er den høye forekomsten av alkoholbrukere i mange land, en tredje er normaliseringen av alkoholbruk og integreringen av denne i mange situasjoner, vennskapelige relasjoner mellom regjeringer og alkoholindustrien og aggressiv markedsføring av alkoholprodukter [6,7].

      En annen sannsynlig faktor er feiloppfatninger om hva slags og hvor utbredt skader av alkoholbruk er, inkludert skader påført andre personer enn alkoholbrukeren selv.

Medfølgende alkoholskader

Mange begreper er blitt brukt for å beskrive effekten av alkohol for andre enn den som utfører drikkingen: de inkluderer sosiale konsekvenser [8], utilsiktede ytre effekter (for eksempel trafikkulykker) [9,10], mobbing [11,12] og effekter på samfunnsnivå.[13].

      Mens betydningen av de ulike begrepene som brukes ikke er identisk, er et felles tema at skader eller sosial problemer forårsaket av alkoholbruk ikke bare inkluderer opplevelsene til den som drikker, men også opplevelser for andre, det være seg storbrukeren[12], ikke-brukeren[10],  eller fosteret.

      Uttrykket «medfølgende alkoholskader» (second-hand effects of drinking» er foreslått som en forenklet uttrykksmåte for disse virkningene. Uttrykket henviser til skader av alkohol for andre personer enn den som drikker, selv om noen av disse alkoholofrene også selv kan være tunge alkoholbrukere, eller de kan være alkoholpåvirket ved det tidspunktet når skaden oppstår. I større trekk henviser det til sosiale skader av alkohol, slik som traumatiske opplevelser for andre[10], ulykker på arbeidsplassen hvor en annens alkoholpåvirkning har vært en nøkkelfaktor, hendelser på offentlige transportmidler, familiesplittelse, vold eller overgrep [8,13,14].

      Lederartikkelen i Addiction benytter seg av informasjon fra Canada og andre land for å illustrere at de medfølgende effektene av en enkeltpersons drikking er omfattende og innebærer atskillige sosiale kostnader. Byrden av disse konsekvensene berører befolkningen som helhet, også barn, avholdsfolk, leilighetsbrukere av alkohol og storbrukere.  Omfanget av disse skadene er ikke godt dokumentert[4], og derfor blir de ofte ignorert eller bortforklart når alkoholpolitikk skal diskuteres. På den andre siden blir ofte fordelene som følger med avgiftsinntektene av alkohol framhevet, mens kostnadene og konsekvensene av de medfølgende alkoholskadene ikke blir det.

      Å fokusere på de medfølgende alkoholskadene er potensielt viktig når det gjelder å drive alkoholpolitikk-agendaen framover. Dette blir åpenbart når man ser på de pågående langtids- og multidimensjonale initiativene som er blitt tatt for å kontrollere/forhindre promillekjøring. Disse er ikke ment å bare dreie seg om den alkoholberusede sjåføren, men også om de uskyldige ofrene for medfølgende alkoholskader[10,15]. Disse omfattende kampanjene har vist seg vellykkede når det gjelder å endre politikken noen steder ved å legge denne typen skader i vektskålen.

Eksempler på medfølgende alkoholskader

De medfølgende alkoholskadene er ikke bare tydelige når det gjelder promillekjøring, men også på områder som vold mellom personer. Samlede data fra det statistiske sentralbyrået i USA har fastslått at over en 4-årsperiode var 38 prosent av personer som var involvert i voldsepisoder alkoholpåvirket ved det tidspunktet da hendelsen fantr sted[16]. Videre viser det seg av seksuelle overgrep og voldtekter er mer sannsynlige når overgriperen drikker alkohol: i 1997 oppga 40 prosent av seksualforbryterne i USA at de var påvirket da overgrepet skjedde [16]

      Befolkningsundersøkelser gir en annen type kunnskap. I den canadiske avhengighetsundersøkelsen fra 2004 ble et representativt utvalg av befolkningen over 18 år (N=13328) spurt om noen av dem hadde opplevd forstyrrelse eller skade i løpet av siste år som en følge av andres drikking[17]. Nesten 33 prosent av dem som svarte sa at i løpet av siste år hadde de opplevd en eller flere typer skader som følge av andres alkoholbruk. Et datasett fra 2008 fra Nova Scotia (15 år og eldre) og et sett fra 2006 fra Ontario (18 år og eldre) viser tilsvarende mønstre, som tabellen ovenfor viser [18,19]. En tilsvarende norsk studie [12] av 2170 personer viste at 40 prosent av respondentene hadde opplevd en eller flere følger av andre menneskers drikking i løpet av de siste 12 månedene, slike som å bli trakassert på offentlig sted, trakassert på fest eler fysisk skadet. En amerikansk studie av Greenfield og medarbeidere [9] er basert på et underutvalg (N=2550) fra en landsomfattende undersøkelse i USA i 2005. Respondentene ble spurt om seks ulike virkninger som var relatert til alkoholbruk, inklusive familieproblemer, overfall, å sitte på med en alkoholpåvirket sjåfør, ulykker med motorkjøretøy og økonomiske problemer. 60 prosent oppga at de hadde opplevd ett eller flere slike problemer i løpet av livet, og 9 prosent rapporterte det samme i løpet av siste år. Disse eksemplene fra tre land illustrerer den økende kunnskapen om de medfølgende alkoholskadene.

Implikasjoner for videre forskning og for politikk

Begrepet «medfølgende alkoholskader» har i det minste tre implikasjoner: For det første må det bevisstgjøres overfor dem som utøver alkoholpolitikken og finansierer og iverksetter forebyggingsprogrammer, inkludert slike som angår arbeidsplassen, ungdommen og familielivet. For eksempel det å vite at opp til en tredjedel av den voksne befolkningen i løpet av ett år blir påvirket negativt av alkoholrelaterte hendelser i noen områder som Canada er nok til å rettferdiggjøre finansiering av forebyggingstiltak av betydelig omfang.

      For det andre trenger man en mer systematisk og omfattende forsking og overvåking for å undersøke betydningen, slike som beregninger om belastningen på helse- og velferdssystemene som forårsakes av famliesplittelse og –uro relatert til medfølgende alkoholskader [4]. Dette ville innebære en undersøkelse av kostnadene for alkoholbrukerne, for andre, for regjeringen og for samfunnet som helhet.

      For det tredje danner begrepet «medfølgende alkoholskader» en videre støtte for offentlig politikk og lokalsamfunnsbaserte initiativer som går lenger enn til å anklage offeret eller fokusere bare på den enkelte. Den politikken på befolkningsnivå som har vist seg å være mest effektiv [7] har betydning for folkehelsetiltak og for dem som ønsker å påvirke samfunnspolitikken. Det å sikre at alkoholprisene i det minste holder tritt med levekostnadsutviklingen, det å kontrollere tilgangen på alkohol, det å innskrenke markedsføring av alkohol, det å fremme mindre risikabel drikking via serveringssteder og andre typer tiltak, det å tilby screening (sjekking for mulige alkoholrelaterte effekter på kroppen hos fastlegen, for eksempel ved biologiske markører for høyt alkoholforbruk) og kortvarig rådgivning vil være til fordel ikke bare for storforbrukeren, men også for hans eller hennes partnere, familiemedlemmer, andre medlemmer av alkoholbrukerens sosiale nettverk og for fremmede.

      For å bygge opp sterke forebyggingstiltak så vel som helsefremmende tiltak og beskyttelsestiltak mot alkoholskader, trenger man en formålstjenlig vektlegging av å tallfeste ikke bare alkoholskadene for en enkelte alkoholbruker, men også skadene, kostnadene og konsekvensene for samfunnsstrukturen.

      Ved å løfte betydningen av alkohol opp gjennom å bruke denne «medfølgende alkoholskader»-tilnærmingen vil man lette prosessen med å få til tiltak som vil følge mer direkte av den epidemiologiske kunnskapen om sykdom og andre skader som skyldes alkoholbruk.

Referanser:

1. WHO. The World Health Report: Reducing Risks, Promoting Health. Geneva: World Health Organization; 2002.
2. Rehm J., Mathers C., Popova S., Thavorncharonensap M.,Teerawattananon Y., Patra J. Global burden of disease and injury and economic costs attributable to alcohol use and alcohol-use disorders. Lancet 2009; 373: 2223–33.
3. Monteiro M. G. Alcohol and Public Health in the Americas: A Case for Action. Washington, DC: Pan American Health Organization; 2007.
4. Casswell S. Alcohol industry and alcohol policy – the challenge ahead. Addiction 2009; 104: 3–5.
5. Room R. International control of alcohol: alternative paths forward. Drug Alcohol Rev 2001; 25: 581–95.
6. Jernigan D. H. The extent of global alcohol marketing and its impact on youth. Contemp Drug Probl; in press; 2010.
7. Babor T., Caetano R., Casswell S., Edwards G., Giesbrecht N., Graham K. et al. Alcohol, No Ordinary Commodity: Research and Public Policy. Oxford: Oxford University Press; 2003.
8. Klingemann H., Gmel G., editors. Mapping the Social Consequences of Alcohol Consumption. Norwell, MA: Kluwer Academic Publishers; 2001.
9. Greenfield T. K., Ye Y., KerrW., Bond J., Rehm J. R., Giesbrecht N. Externalities from alcohol consumption in the 2005. National Alcohol Survey: implications for policy. Int J Environ Res Public Health 2009; 6: 3205–24.
10. 1Connor J., Casswell S. The burden of road trauma due to other people’s drinking. Accid Anal Prev 2009; 41: 1099–103.
11. Giesbrecht N., West P. Drinking patterns and drinkingrelated benefits, harm and victimization experiences: reports from community-based general population survey. Contemp Drug Probl 1997; 24: 557–79.
12. Rossow I., Hauge R. Who pays for the drinking? Characteristics of the extent and distribution of social harms from others’ drinking. Addiction 2004; 99: 1094–102.
13. Langley J. D., Kypri K., Stephenson S. C. Secondhand effects of alcohol use among university students: computerized survey. BMJ 2003; 327: 1023–24.
14. Weitzman E. Risk modifying effect of social capital on measures of heavy alcohol consumption, alcohol abuse, harms, and secondhand effects: national survey findings. J Epidemiol Commun Health 2005; 59: 303.
15. Fell J. C., Voas R. B. Mothers Against Drunk Driving [MADD]: the first 25 years. Traffic Inj Prev 2006; 7: 195–212.
16. Greenfield L., Henneberg M. Alcohol, crime, and the criminal justice system. Alcohol & Crime: Research and Practice for Prevention, Alcohol Policy XII Conference: Washington, DC, 11–14 June 2000.
17. Kellner F. Alcohol-related problems: prevalence, incidence and distribution. In: Adlaf E., Begin P., Sawka A., editors. Canadian Addiction Survey (CAS): A National Survey of Canadians’ Use of Alcohol and Other Drugs: Prevalence of Use and Related Harms: Detailed Report. Ottawa: Canadian Centre on Substance Abuse; 2005, p. 33–47.
18. Focal Research Consultants. Culture of Alcohol Use in Nova Scotia. Halifax: Nova Scotia Department of Health Promotion and Protection; 2008.
19. Ialomiteanu A., Adlaf E. M. CAMH Monitor 2006: Technical Guide. Toronto: Centre for Addiction and Mental Health; 2007. Available at: http://www.camh.net/Research/Areas_of_research/Population_Life_Course_Studies/CAMH_Monitor/CM2006_TechDoc.pdf (accessed 5 July 2010). Editorial 1325.