Oppfatningen om alkohol og virkningene av å drikke alkohol begynner å dannes i svært ung alder. Når barna er 5-7 år, har de allerede ganske mye forståelse på plass (spiegler, 1983).

På dette tidspunktet konstaterer en at voksne drikker og oppfører seg annerledes, samtidig som de lærer at dette underlige stoffet er koplet til spesielle ritualer. Allerede flere år tidligere lærer barna at "rødvin" er noe spesielt og at "skål" hører sammen med å klinke glassa sammen.

Spedbarn

Selv spedbarn er i stand til å identifisere alkohol, selvsagt ubevisst. Barn på 6-13 måneder (altså fra et halvt år til et år) viste seg å reagere annerledes på en leke som er parfymert med etanolbasert vanilje enn på en leke som hadde nøytral lukt eller er parfymert med ikke-etanolbasert vanilje. Og når barna blir et par år gamle, er de allerede i stand til å identifisere alkohol ved lukt - på samme måten som de greier å identifisere lukten av f.eks. popkorn. (menella, 2000).

Nøytrale, så negative, så positive

Hva barna forbinder med alkoholbruk, veksler over tid og er i noen grad avhengig av motivet for og konsekvensene av alkoholbruken. Det ser ut til at barna til å begynne med er mer eller mindre nøytrale i sin oppfatning, for deretter å bli ganske negativt innstilt fram til de er 10 år gamle. Den positive holdningen kommer først etter hvert som de nærmer seg tenårene og egen eksperimentering. (castiglia, 1989).

I 1983 fant australske forskere at 8-9-åringene hadde en godt utviklet oppfatning av hva alkoholbruk innebar. I hovedsak er referansene negative. De fleste barna assosierte alkoholbruk med å bli full, og bare et fåtall var ikke i stand til å beskrive en eller flere alkohol-effekter eller hva det ville si å være full.

Kjenner virkningen

Bare 6 prosent av de barna mellom 8 og 9 år oppga at de ikke visste noen ting om virkningen av å drikke alkohol. 71 prosent oppga at "folk blir fulle". 37 prosent nevnte korttidseffekter som vanligvis forbindes med det være full: "bli gal", "gjør farlige ting", "gjør ulovlige ting", "slåss", "krangler", "blir sinte", "knuser ting", gjør dumme ting", men også fysiske effekter som "faller", "sovner", "blir klønete", "svimmelhet", "får rare stemmer", "spyr", "får vondt i hodet" osv. 28 prosent peker på trafikk-temaer, som "bilulykker", førere som blir satt i fengsel eller "mister førerkortet". Like stor andel (28 prosent) oppgir langtidseffekter som "ødelagt hjerne", "kan dø", "farlig for helsa", "kommer på sjukhus", "hjerte", "mage" eller "lever".

6 prosent nevner noe som kan ha med avhengighet å gjøre og mindre enn en prosent peker på mer sosiale langtidseffekter som "kan ødelegge ekteskapet" eller "mister jobben".

Nesten halvparten - 47 prosent - assosierer "fyll" ("drunkenness") med å drikke for mye alkohol. 41 prosent hadde fysiske assosiasjoner med begrepet, er "kan ikke gå skikkelig", "svimmelhet", "oppkast", mens 31 haddde sosiale assosiasjoner: "slåss", "blir vill", "ødelegger ting", "knuser flasker" eller "krasjer biler". 30 prosent viser til at en gjør eller sier ting som en normalt ikke ville gjort. Mindre enn en prosent hadde en eller flere positive assosiasjoner til begrepet "fyll". (casswell, 1988)

Drikker far og mor noe farlig?

Noe som lett blir et problem, er barnas oppfatning av alkohol som et farlig stoff kombinert med dere kunnskap om at foreldrene omgås dette farlige stoffet, poengterer Inger Nelson-Löfgren. Ikke minst for barn som har foreldre med tydelige alkoholproblemer må dette være en vanskelig ambivalens å takle. Hun peker også på at denne tidlige eksponeringen for alkoholbruken og dens virkninger ikke bare bidrar til overføring av drikkevaner, men også overlevering av vår kulturs oppfatning av hvordan alkohol virker.

Nelson-Löfgren viser til den såkalte Glasgow-undersøkelsen (Children and Alcohol, a developemental study in Glasgow, 1972) som viste at de fleste barna allerede i seks-årsalderen vet hvordan berusede personer oppfører seg. Selv små barn oppfatter at folk har ulike meninger om alkohol i ulike sosiale roller. Som tidligere nevnt, etableres det negative holdninger til alkohol gjennom disse alderstrinna. (nelson-löfgren, 1979).

Motivet for alkoholbruken

En helt fersk studie forteller oss noe interessant om at de voksnes motiv for å bruke alkohol faktisk er med på å farge barnets holdning til alkoholen og at barna lærer seg å respondere på alkohol-lukt. Undersøkelsen er foretatt i Philadelphia og viser at barn mellom tre og seks år oftere misliker lukten av øl dersom deres foreldre drikker for å komme i bedre humør. Svært tidlig starter barnas læring om alkohol i en følelsesmessige sammenhengen rundt foreldrenes alkoholbruk. 150 barn fikk kjenne ulike dufter fra spruteflasker - øl-dunst, tyggegummi, surmelk og en nøytral lukt (mineralolje). De ble så bedt om å oppgi om de likte eller ikke likte de forskjellige luktene. Samtidig ble foreldrene intervjuet om sin alkoholbruk. Foreldre som drakk for å endre sin mentale tilstand eller bli i bedre humør, ble karakterisert som "flukt-drikkere". De drakk stort sett mer enn de som ikke hadde slike intensjoner med alkoholbruken. 30 av barna hadde minst en av foreldrene som hørte hjemme i denne gruppa. De aller fleste barna (86 prosent) likte tyggegummilukten, mens like stor andel (89 prosent) mislikte lukt av surmelk. Om lag halvparten (56 prosent) likte lukt av øl. Men da en delte barna etter foreldrenes "drikkevaner", viste det seg at 66 prosent av barna som ikke hadde foreldre i gruppa av "flukt-drikkere" likte øl-lukten, var det bare 27 prosent av barna med en eller to "flukt-drikkende" foreldre som gjorde det.

Som nevnt innledningsvis, er det mange aspekter ved hvordan barn responderer på voksnes bruk av alkohol. Det er verdt å merke seg at denne responsen starter svært tidlig, helt ned i tre års alder, og at barn helt ned i spedbarnsalderen er i stand til å identifisere alkohol ved lukt. Mye tyder på at barna snarere heller til en negativ holdning enn til en positiv i store deler av oppveksten, i alle fall til de har passert ti år og kanskje på god vei inn i tenåra. Fra 12-13-årsalderen begynner imidlertid så stor andel av de unge å sosialiseres inn i en alkoholbrukerkultur og i en ruspositiv kultur at de negative holdningene blir til positive.

Referanser

  1. Castiglia, PT, Glenister, A.M., Haughey B.P, Kanski, G.W.: Influence on children's attitudes toward alcohol consumption, Pediatric Nursing 1989 May-Jun; 15 (3):263-266.
  2. Spiegler, D.L.: Children's attitudes toward alcohol, Journal of Studies on Alcohol 1983 May; 44 (3): 545-552
  3. Casswell, S., Gilmore, L.L., Silva, P, Brasch, P: What Children Know About Alcohol an How They Know it, British Journal of Addiction, 1988, 83:223-227
  4. Nelson-Löfgren, Inger: Små barns förestälingar om alkohol, Alkohol och narkotika, 73, 1979: 6, 6-10
  5. Mennella, J.A., Garcia, P.L.: Children's hedonic response to the smell of alcohol effects of parental drinking habits, Alcoholism: Clinical and Experimental Research, 2000, Aug:24(8):1167-1171.