Der peker de på at behandlingstiltak for barn og voksne er lite samordnet og at det synes å mangle en bevisstgjøring vedrørende hvem som "har" barn av rusgiftskadde eller hvem som står i posisjon til å nå dem.
- Tilbuda til barn i familier med rusgiftproblemer er for dårlige. Og oversikten over slike tilbud finnes ikke, sier Gry Kvamme til Mot Rusgift.
- Er barn som lider av voksnes rusing et undervurdert problem?
- Mitt inntrykket er at problemområdet får lite fokus både innenfor behandlingsapparatet og i samfunnet generelt. Jeg tror for eksempel behandlere i rusomsorgen i liten grad tar fatt i barnas situasjon. Vi har blitt flinkere til å ta med ektefeller og partnere i behandlingen, samt flinkere til å tilby voksne barn av rusgiftskadde hjelp. Familiesamtaler der barn og ungdom er med, søskensamtaler, individualsamtaler med barna, eller tilbud om grupper for barn og ungdom er det imidlertid for lite av. I mange familier der en eller begge av foreldrene har problemer med rusgifter er ungene sterkt involvert, og har behov for å få snakket om situasjonen. Her kan vi gjøre en bedre innsats for å forebygge at disse barna får problemer i voksen alder. Vi vet at mange barn her i landet har foreldre med rusproblemer. Det er anslått 160-230.000 barn når det gjelder alkohol. Når det gjelder stoff og pillemisbruk finnes det ikke noe anslag. I dag registreres det ikke om de rusgiftskadde har barn. De registreres for hepatitt og mye annet, men ikke om det er barn i bildet. Dermed vet vi ikke hvor mange dette dreier seg om. Det forundrer meg at dette er utelatt i det nasjonale registreringssystemet.
- Dere slår fast at det kan være hundretusener av barn som trenger et behandingstilbud som de ikke får. Går det fram eller tilbake?
- Jeg tror det går framover selv om det kanskje var flere gruppeterapeutiske tilbud her i landet tidligere. Det er svært positivt at Borgestad kompetansesenter arrangerer en stor konferanse om temaet i november. Men det er et stykke til vi tar igjen svenskene som har tilbud om grupper i 52 kommuner. Her i landet er det meg bekjent ikke engang noen oversikt over hvilke tilbud som finnes.
- Hva slags tilbud mener du burde finnes?
- I første omgang trenger vi fokus! Ikke minst må vi ha økt opptatthet av barna i de institusjonene som prøver å hjelpe foreldrene. Videre kan barne- og ungdomspsykiatrien gjøre en del her. Vi har gode erfaringer med familie- og søskensamtaler. Og så trenger vi som nevnt flere gruppetilbud. Men mange foreldre med rusproblemer søker ikke behandling. Derfor må lærere, folk i barnevernet og andre som jobber med barn bli flinkere til å fange opp problemene gjennom å spørre om og tenke seg at problematferd og psykiske vansker hos barn og ungdom kan skyldes foreldres rusproblemer, sier psykolog Gry Kvamme.