Skremselspropaganda

Skremselspropaganda

Av sosiolog og leder i Forbundet Mot Rusgift, Knut T. Reinås

Helseminister Bent Høie sa nylig: «vi har drevet skremselspropaganda» vedr. narkotika. Men hva er skremselspropaganda? Er det det å hevde at du kan bli avhengig av cannabis? Er det å si at bruk av cannabis øker risikoen for lungesykdom og hjerte- og karsykdom? Er det at cannabisbruk kan framkalle angst eller depresjoner, og øker faren for psykiske problemer det samme som skremselspropaganda? At cannabis svekker hjernens evner til logisk tenkning og resonnering, samt arbeidshukommelsen bør vel fram i en informasjonssammenheng? Høie sa ved samme anledning at informasjonen kanskje er mer riktig nå, en den gang den ble framført, forstått slik at tidligere kraftadvarsler har undergravd tilliten til informasjonen som gis i dag, mens advarslene ville vært riktigere nå, med mer rusgivende innhold i den cannabisen som er på markedet.

Mens Høie tror at ungdommen har mistet all tillit til myndighetenes narkotikainformasjon, sier professor Jørgen Bramness til Filternyheter at helsemyndighetene har «forbausende høy tillit» vedr. narkotika blant ungdom.

Hvorfor informere?

Spørsmålet er: Hvorfor skal vi informere ungdom og andre om narkotika? Hvis stoffene var uskadelige, ville det jo ikke være grunn til informasjon.  Noen myndigheter har engasjert reklamebyråer til å hjelpe seg med fikse kampanjer, av typen: «Ikke kødd med hjernen», «Ikke tøft å være død», og noen har allerede tidlig på kommersielt grunnlag kastet seg ut i narkotika-informasjon, som f.eks. filmen «Himmel og helvete» fra 1969. Men selve grunnlaget for å gi informasjon er jo at disse stoffene gir skade, og at informasjonen kanskje kan hindre skade.

En saklig linje?

Men har de frivillige organisasjonene drevet med skremselspropaganda? Kanskje - for lenge siden. Men disse organisasjonene har stort sett ikke hatt den styrke og gjennomslagskraft som offentlige holdningskampanjer har hatt. Og så langt jeg har kunnet kontrollere har informasjonen vært edruelig. FMR har f.eks. lagt vekt på at 90 prosent av cannabisbrukerne ikke har avhengighetsproblemer – og at dette også er en utfordring, som består i at alle mennesker påvirker andre med sin atferd. Røyker du cannabis, påvirker du også andre mer og mindre sårbare personer til å gjøre det samme. Hvis 10 prosent av 200 000 cannabisrøykere blir avhengige, så utgjør dette 20 000 personer, med negative ringvirkninger til familie og venner rundt seg. Og skulle antallet cannabisrøykere fordoble seg, så ville også antallet avhengige fordoble seg. Dette folkehelsesynspunktet har vært frontet av oss lenge, men underkommunisert både av helsemyndighetene og legaliseringsorganisasjonene. Vi ser derfor spent fram til Helsedirektoratets nye opplysningskampanje om cannabis. Direktoratet har søkt råd hos legaliseringsorganisasjonene – mens f.eks. FMR ikke har vært invitert til å komme med innspill. «Vi legger oss på en saklig linje», sier ansvarlig i Helsedirektoratet, Øyvind Giæver. Vi får se.