Anonym dommer – korttenkte slutninger.

En dommer skrev anonymt i Klassekampen den 11. april: "Et hjertesukk fra en norsk dommer". Grunnen til anonymiteten er angivelig at han/hun er redd for jobben sin. Dette var så pass oppsiktsvekkende, at jeg skrev en kommentar. At innlegget også hadde en narkoliberal tendens, gjorde også en tilsvar ønskelig. Da Klassekampen ikke legger ut på nettet de debattinnlegg som kommer inn, gjengir jeg mitt svarinnlegg som ble publisert i Klassekampen i dag.

Anonym dommer – korttenkte slutninger.

Av Knut T. Reinås, leder i Forbundet Mot Rusgift

I Klassekampen 11/4 gir en anonym dommer et hjertesukk på vegne av den norske narkotikapolitikken. Han/hun vil være anonym av frykt for konsekvenser for sitt ansettelsesforhold. Dersom vedkommendes ansettelse skulle komme i fare på grunn av denne artikkelen, har vi ikke reell ytringsfrihet i Norge. Det er ikke forbudt å mene det vedkommende mener. Andre med tilknytning til rettsapparatet har stått åpent fram med de samme oppfatningene. Jeg tillater meg å trekke begrunnelsen i tvil.  Vi må ikke komme dit hen at anonyme innlegg fra maktpersoner blir en vanlig foreteelse, uansett hvilke standpunkter de måtte ha.

Innlegget er også preget av en narkotikaliberal agenda, som vi nå ellers også opplever i den offentlige debatten, og av unøyaktigheter og kortslutninger som svartmaler situasjonen i norsk rettspraksis.

Han/hun beskriver en rettssak hvor tiltalte bl.a. er tiltalt for kjøp og bruk av ett gram marihuana, og skriver: «Kort tid senere dømte jeg ham for flere lovbrudd, herunder erverv og bruk av marihuana».

Dersom innehav og bruk av marihuana var det eneste straffbare forhold, ville saken ikke ha havnet i retten i det hele tatt, og endt med et forelegg, eller, dersom, lovbryteren var under 18 år, i beste fall med en ruskontrakt med politiet. Framstillingen er derfor egnet til å spre forvirring om hva som er rettspraksis i narkotikasaker. Den er også misvisende når det gjelder det s.k. «bunnpunkt» som ble nådd i 2005, med henvisning til Norsk Retstidende, hvor en person som var straffedømt 19 ganger for vinnings- og narkotikakriminalitet, ble dømt til 14 dagers ubetinget fengsel for innehav av litt hasj og 3 gram amfetamin. Saken var langt mer komplisert enn den anonyme dommeren framstiller den som.

Den anonyme skriver: «Mennesker med alvorlige rusproblemer er syke. De bør møtes med hjelp og omtanke, ikke straff». Jeg er helt enig i dette. Men de fleste narkotikalovbrytere er ikke syke, og heller ikke avhengige av narkotika. Disse bryter med vilje et forbud som har til hensikt å beskytte sårbare grupper mot å få enda et alvorlig problem å hanskes med. I tillegg forer disse brukerne kriminelle importører og bakmenn med penger, som i neste omgang blir investert i mer kriminalitet. Det er disse s.k. «rekreasjonsbrukerne» straffen og dens preventive effekt er ment å rette seg mot.

Norge har et lavere forbruk av narkotika blant unge enn det som er tilfellet i Nederland og Portugal, land dommeren henviser til, og vi har en nedadgående trend. Det tyder på at vi i alle fall gjør noe riktig i narkotikapolitikken.

Dommeren henviser også til at Norge har høye tall for overdosedødelighet. Det er vanskelig å se at dette har noen sammenheng med straffeutmålingen for bruk og besittelse av marihuana. Overdoseproblematikken har sin egen forklaring, hvor bl.a. injeksjonsbruk av opioider er en viktig faktor. Bare ca. en tredjedel av overdosedødsfallene i Norge skyldes i dag heroin.