En alkoholavhengig kultur?

En alkoholavhengig kultur

Av Knut T. Reinås, leder i Forbundet Mot Rusgift

Polet er åpnet i Oslo, men ikke i Nordre Follo. I Oslo ble polet åpnet fordi mange Oslo-folk sist lørdag dro til polutsalgene i Bærum, på Romerike, eller hamstret alkohol på polet i  Trysil på vei til hyttene sine. De lange køene på Bekkestua og andre steder var fra et pandemisynspunkt ikke ønskelige. Men samtidig var de også en illustrasjon på hvor langt folk er villige til å gå for å skaffe seg sine daglige eller ukentlige drinker. Her snakker vi ikke bare om avhengighet fra mer eller mindre fungerende alkoholikere. Det ble understreket i reportasjer at mange i køene var «helt vanlige folk».

For et par uker siden valgte opposisjonen i Stortinget å oppheve skjenkestoppen. Av hensyn til bedrifter og arbeidsplasser.  Men kanskje også som et symbol på frisinnethet og ikke-moralisme? Som følge av dette må andre lettelser i pandemiregimet utstå, som tiltak overfor skoler, barnehager, stengte biblioteker, treningssentre og kulturtilbud.

I statsbudsjettet for i år er alkoholavgiftene redusert med 10 prosent, et sikkert bidrag til økt alkoholforbruk og dårligere folkehelse, midt under en omfattende koronakrise som i seg selv representerer belastninger på psykisk helse, personlig økonomi, velferd og trivsel. Alkohol og pandemi er et komplisert spørsmål. 

Hva ville du ha gjort som helseminister?

En av landets smitteverneksperter, Bjørg Marit Andersen, har foreslått å stenge Vinmonopolet over hele landet. Da ville vi sluppet den mobiliteten som stengning i noen kommuner, men ikke i andre, representerer, og som utgjør en smittefare. Vi vet at folk under alkoholpåvirkning ute på restauranter og puber har lettere for å glemme avstand og fysisk kontakt, hvor høyt snakk, roping og samvær inne med mange fremmede mennesker representerer en smittefare. Vi vet at ansatte på restauranter og puber er mer utsatt for smitte enn andre.

Hvorfor blir ikke disse enkle innsiktene lagt til grunn?

Vi mener årsaken er at hele kulturen er alkoholavhengig. Økonomisk avhengig, i form av bedriftsøkonomi og arbeidsplasser. Det er alkoholen og ikke maten som er det viktigste økonomiske grunnlaget for de fleste serveringsbedrifter. Og uten alkohol ville de fleste reiselivsbedrifter ikke overleve, fordi turistene ikke ville komme. Da får det heller være at hensynet til våre barn og unges tilværelse, breddeidrett og skolegang, og til behovet for fysisk trening og kulturelle opplevelser for voksne får vike.

Alkoholavhengige mennesker

Men selvfølgelig, mange mennesker er også personlig alkoholavhengige. Ca 10 prosent av den voksne befolkningen drikker alene opp halvparten av alkoholen som fortæres i landet. Derfor forstår vi helsemyndighetene og regjeringen som valgte å åpne polene i den regionen som nå er mest nedstengt. Men den enkeltes alkoholtrang lar seg likevel stagge med øl, som er tilgjengelig i alle matbutikker. Av personlige grunner er det ikke nødvendig å dra til nabokommuner for å skaffe alkohol. En landsomfattende stengning av polet kunne være en god anledning for den enkelte til å redusere eller kutte ut sitt alkoholforbruk. Det lar seg gjøre. Like lett som mange velger å ta en hvit uke eller måned i januar, burde det være mulig å ta en lengre hvit periode, for å erfare hva en tilværelse uten alkohol også kunne by på av opplagthet og positive opplevelser. Men hvor ville det da bli av alle milliardene som staten hvert år tar inn i alkoholavgifter?

kreinas@online.no