Alkoholpolitikk:

I programmet foreslår SV totalt fire punkter til ny politikk. Her er det lite nytt å finne, men partiet ønsker å bevare de viktige hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk. Blant punktene vi finner er å «bevare vinmonopolet, avskaffe taxfree og redusere alkohol- og tobakkskvoten». Alle disse punktene bidrar til å trekke opp karakteren, men særlig forslaget om å avskaffe taxfree-ordningen er positivt. Flere andre partier har tidligere i kåringen gått inn for å fjerne eller endre ordningen, og det er et godt signal innenfor høstens valg. Videre ønsker SV å «føre en avgifts- og skjenkepolitikk som vektlegger forebygging av alkoholskader», styrke kontroll av alkoholsalget og differensiere avgiften mellom butikksalg og servering. Punktene er gode og signaliserer en ønsket retning i alkoholpolitikken, men FMR savner mer konkrete ambisjoner og forpliktelser i programmet. Hvor mye skal alkoholskadene reduseres med? Hvor mange prosent skal forbruket ned?  Hvor mye skal avgiftene opp? Hadde disse problemstillingene vært adressert hadde også programmet vært mer bindende enn hva det er for øyeblikket. FMR etterlyser også tanker rundt forebygging av alkoholforbruk, spesielt blant barn og unge som ikke er nevnt i programmet.

Til tross for gode intensjoner og punkter er programutkastet til SV for tynt og lite spesifikt til å få toppkarakter. Partiet har ingen punkter som trekker ned, men altfor få punkter til å trekke nevneverdig opp. Dermed ender vurderingen midt på treet.
Terningkast: 3  

Ruspolitikk:
I ruspolitikken har SV gått grundigere til verks enn i alkoholpolitikken, og har mange punkter som dekker generell retning, behandling og oppfølging. Partiet skal ha ros for et sterkt engasjement for de rusavhengige, og peker på viktige forbedringspunkter når det gjelder behandling og pasientinteresser. Sømløse overganger mellom behandlings- og hjelpeinstanser uten tidsavbrudd eller ventetid er svært viktig, og noe FMR er glad SV ønsker å sette søkelyset på. Også kravet om brukerstyrte plasser er svært viktig for å forhindre tilbakefall eller forverring av avhengighetslidelsen. Her har SV flere gode punkter som er med på å trekke vurderingen opp.

Til tross for at SV har mye godt i programmet, går de også noe overraskende inn for å avkriminalisere narkotika til eget forbruk. En narkotikapolitikk uten rammer eller konsekvenser, hverken fra helse- eller justissiden, vil føre til økt bruk, og kommer først og fremst til å ramme de som står svakest fra før. Når partiet i tillegg ikke leverer noen forebyggende tiltak er det med å trekke ned vurderingen på en ruspolitikk som i utgangspunktet har mange gode punkter og intensjoner.
Terningkast: 3  

Vurdering:
Alt i alt leverer SV et noe sprikende program. I alkoholpolitikken verner de om de viktige hovedlinjene som vinmonopolet, samt føre en avgiftspolitikk som vektlegger forebygging av alkoholskader. Det er positivt, og det er i realiteten ingenting som trekker ned med unntak av mangelen på tydeligere ambisjoner og tiltak. Dersom disse punktene hadde vært bedre konkretisert kunne programmet kvalifisert til toppkarakter. FMR er likevel svært trygge på at SV vil føre en fornuftig alkoholpolitikk dersom partiet havner i regjering.

I narkotikapolitikken kommer SV med flere fornuftige tiltak på behandlingssiden som fortjener annerkjennelse. Likevel trekkes helhetsvurderingen ned av liberalisering og mangel på forebyggende tiltak.
Terningkast: 3  

Alkoholpolitikk:
Da Fremskrittspartiet ble etablert i 1973 var det under navnet «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep». Disse prinsippene har ikke blitt glemt i arbeidet med nytt partiprogram. Å redusere avgifter og liberalisere regelverk er gjennomgående i samtlige punkter i programmet. FrP ønsker å oppheve Vinmonopolet, utvide salgs- og skjenketider, tillate gårdssalg av alkoholholdig drikke uavhengige av styrke og redusere aldersgrensen på brennevin fra 20 til 18 år. I tillegg ønsker partiet å harmonisere avgiftene på alkohol med Sverige for å stoppe handelslekkasjen. Det er mulig forslaget vil ha en positiv effekt på næringslivet, men forskningen er tydelig på at lavere priser fører til økt forbruk og dermed også flere alkoholskader. Det er ikke Norge tjent med.

Utover punkter som enten liberaliserer lovgivningen eller senker avgiftene har FrP ingenting å tilføre. Alkohol er et langt større folkehelseproblem enn narkotika. Da er det ekstra skuffende at partiet ikke har funnet plass ett eneste punkt om forebygging, behandling eller oppfølging. Det gjør at FrP får kåringen sin første bunnkarakter.  

Terningkast: 1  

Ruspolitikk:
I ruspolitikken viser Frp helt andre tendenser enn i alkoholpolitikken. Partiet var sentral i å hindre at regjeringens forslag til rusreform ble vedtatt, og de samme ideene er videreført i det nye partiprogrammet. FrP ønsker blant annet å styrke det forebyggende arbeidet, videreføre fritt behandlingsvalg, øke tilgang til krisesenter og styrke oppfølgingen av barn med rusavhengige foreldre. I tillegg foreslår FrP å øke bruken av Nalokson nesespray, et virkemiddel som bidrar til å hindre overdoser. Langtidsvirkende naltrekson har lenge vært et tilbud FMR har etterlyst i rusbehandlingen, og vi er svært glade for gjennomslag i det nye partiprogrammet.
 

FrP er også tydelige på ønsket om strengere straffer for bakmenn. I programmet går de inn for å «gi gjengkriminelle dobbeltstraff etter dansk modell». Det er ingen tvil om at partiet ønsker å straffe, dobbeltstraffe, eller til og med firedoble straffene for gjengkriminalitet. Likevel mener vi bildet er noe mer nyansert. FMR støtter at bakmenn skal få strenge reaksjoner, men det må skilles mellom gjengkriminalitet på begynner- og ungdomsnivå, og gjenger styrt av store organiserte nettverk. Straff må i alle tilfeller tildeles etter faste lovrammer, og bør ha rehabilitering som et styrende prinsipp. Til tross for at FrP både er noe vage og unyanserte er ideene i ruspolitikken gode. Det gir solid utslag på terningen.
Terningkast: 4  

Vurdering:
FrP leverer et godt utkast til ruspolitikk. Spesielt oppfølgingen av behovene til de rusavhengige, forebygging og økt bruk Nalokson nesespray og langtidsvirkende Naltrekson er positive tiltak. Her har partiet gjort et solid arbeid i programprosessen. Likevel trekker en svært umoden og uvitenskapelig holdning til alkohol ned helhetsvurderingen. Dersom WHOs mål om å redusere den skadelige alkoholbruken med 10 prosent innen 2025 skal innfris er ikke FrPs alkoholpolitikk riktig vei å gå. Høyt alkoholforbruk er et langt større folkehelseproblem enn rusavhengighet. Det bør gjenspeiles i politikken. Ettersom FrP ikke har et eneste svar på disse utfordringene blir helhetsvurderingen lavere enn hva den kunne ha blitt.

Terningkast: 2  

Likevel kommer hovedvekten av overdoser fra andre opioider enn heroin, som til sammen utgjør 179 døde, eller 60 prosent av alle dødsfallene. Disse utgjør en blanding av LAR-medisiner, og andre smertestillende medikamenter, store deler av dem forskrevet av lege, og noen anskaffet på det illegale markedet. I USA, som har mange ganger så høye overdosetall enn Norge, startet problemene de har i dag med overforskrivning av opioide smertestillende medikamenter for ca. 20 år siden. Når myndighetene forsøkte å stramme inn, var så mange mottakere av forskrevne opioider allerede så sterkt avhengige at de søkte seg til det illegale heroinmarkedet som dermed har fått et oppsving. Dersom vi skal unngå å få samme utvikling i Norge, må tiltak settes inn.

Regjeringens har en nullvisjon for overdosedødsfall. Paradoksalt øker overdosedødeligheten samtidig med økt myndighetsinnsats. Sammenhengen er at overdosestrategien i hovedsak har rettet seg mot heroinbrukere, som inntil i fjor har beveget seg i retning færre dødsfall. Utdeling av nalokson nesespray har vært ett av tiltakene, men bruken forutsetter at noen kan gi den nødvendigne naloksondusjen dersom personen har tatt overdose. Utfordringen er at de fleste overdoser skjer i private leiligheter, hvor den omkomne ofte er alene.

Forbundet Mot Rusgift har i flere år presset på for at myndighetene skal gi alle opioidavhengige som ønsker det og som skrives ut av fengsler eller medikamentfrie behandlingsinstitusjoner en injeksjon med langtidsvirkede naltrekson, noe som vil beskytte dem mot overdoser i en måned etter utskrivning, og med mulighet for fornyet forsikring ved å få nye injeksjoner en gang i måneden. Denne beskyttelsen gjelder enten man er alene eller sammen med andre. Forskning gjort av UiO har vist svært gode resultater.

Uforsvarlig forskrivning av smertestillende kan bli en mulig folkehelsekrise. Den må slås ned på ved bruk av reseptregisteret. Smertepasienter og helsepersonell må få veiledning i overgang til andre smertedempende medikamenter enn opioider, eller andre teknikker. Vi ser fram til at den nasjonale overdosestrategien nå dreies i retning av å bekjempe den pågående trenden med overdoser av legeforskrevne smertestillende medikamenter.

Knut T. Reinås, leder av Forbundet Mot Rusgift

Alkoholpolitikk:

MDG har de siste årene vært Norges kanskje mest kontroversielle parti. Det er ikke så rart når partiet går til valg på og radikalt endre landets klima- og samferdselspolitikk. I alkoholpolitikken er derimot svært lite som er kontroversielt eller radikalt. Programmet inneholder kun ett alkoholpolitisk punkt. Til gjengjeld er punktet svært godt. MDG ønsker å «videreføre en restriktiv alkoholpolitikk, blant annet ved sikre Vinmonopolet, fjerne innreisekvotene og gå mot ytterligere utvidelser av skjenketider». Med et slikt punkt ønsker MDG å videreføre dagens alkoholpolitiske linje og beholde Vinmonopolet som institusjon. Det er positivt, men FMR mener det samtidig hadde vært naturlig å mene noe om taxfree-ordningen. I program fullt av tiltak for å begrense konsekvensene av luftfarten ville det vært naturlig å ta tak i en ordning som belønner klimaverstinger med billigere sprit og tobakk. Programkomiteens leder, Lage Nøst gikk selv ut mot taxfree-ordningen i 2017. FMR skulle gjerne ha sett at Nøst hadde fått gjennomslag i programarbeidet. Likevel, MDG sin alkoholpolitikk kan enkelt oppsummeres: kort og godt.

Terningkast: 3  

Ruspolitikk:
I ruspolitikken har MDG virkelig gått i detaljene med hele 26 punkter, men til gjengjeld handler de fleste om behandling av sterkt rusavhengige. Det er bra med en gjennomarbeidet politikk for de som sliter mest, men programmet bærer preg av at partiet har startet i feil ende. I stedet for å tette hullet i båten har MDG heller satt flere til å spa ut vannet. Skal vi som samfunn hindre at flere ender opp som rusavhengige må de sterkeste tiltakene settes inn før skadene er gjort.

Når det er sagt er det flere positive tiltak som å styrke det forebyggende arbeidet i skolen, øke kompetansen om rus ved helsestasjonene og skolehelsetjenesten i tillegg til å styrke tiltakene for barn med rusavhengige foresatte. MDG ønsker også å redusere ventetiden i rusomsorgen, styrke ACT- og FACT team og sikre trygg overnatting for rusavhengige. Likevel overskygges disse punktene av et sterkt ønske om å liberalisere narkotikapolitikken. MDG ønsker å legalisere bruk og omsetting av cannabis, styrke heroinassistert behandling og innføre rusmiddelanalysetjenester. Utfordringen er at disse punktene vil bidra til en normalisering og aksept av narkotikabruk. Vi er alle enig om at vi har en lang vei å gå i behandling og oppfølgingen av de avhengige, men FMR skulle gjerne ha sett at MDG hadde prioritert tiltak som hindrer at mennesker i utgangspunktet blir avhengige.

Terningkast: 2  

Vurdering:
Det er utfordrende å gi en helhetlig vurdering av MDG sitt program når styrkeforholdet mellom alkoholpolitikk og ruspolitikk er 1/26. FMR skulle gjerne ha sett at partiet hadde viet noe mer tid til å utarbeide en helhetlig alkoholpolitikk, men punktet i programmet er til gjengjeld både fornuftig og konkret. Partiet skal også ha honnør for omtanken de viser for de rusavhengige sine behov og utfordringer. FMR er naturligvis uenig i retningsvalget partiet har tatt, men setter pris på at MDG har valgt å sette ruspolitikk høyt på agendaen. Likevel er det utfordrende å gi høyt terningkast til et program som i stor grad vekter reparasjon høyere enn forebygging.

Terningkast: 2  

Alkoholpolitikk:
Senterpartiet har aldri vært norsk politikk sin største innovatør. Det er de ikke i sitt partiprogram heller. Det er lite revolusjonerende å finne, men det er nødvendigvis ikke noe negativt. Senterpartiet ønsker å bevare Vinmonopolet, beholde aldersgrensen på alkohol, styrke det forebyggende arbeidet og innføre strengere reaksjoner på skjenking av mindreårige. I tillegg ønsker partiet at Vinmonopolet skal overta taxfreesalget av alkohol på Avinor sine flyplasser. FMR skulle gjerne ha sett at de hadde våget å gå et skritt lenger, og heller avvikle hele ordning, slik som blant annet KrF går inn for. Derimot, et svært positivt punkt er at Sp ønsker innholdsmerking av alkoholholdige drikkevarer, noe FMR har etterlyst i mange år. Merking vil antakelig ikke ha mye å si for å redusere det totale forbruket, men det gir forbrukerne bedre informasjon om næringsinnhold. I tillegg ønsker Sp, i likhet med KrF en nasjonal alkoholpolitisk strategi med et mål om å redusere forbruket med 10% innen 2025. Ambisjonen er god, men vi frykter tidshorisonten er noe kort. Alt i alt, skulle vi gjerne sett Senterpartiet gått mer grundig til verks i arbeidet med alkoholpolitikken. Likevel, et godt utgangspunkt.

Terningkast: 4 

Ruspolitikk:
I ruspolitikken har Senterpartiet over dobbelt så mange punkter som i alkoholpolitikken. Partiet tok en sentral rolle i debatten om rusreformen, og var en tydelig stemme mot å legalisere bruk og besittelse av narkotika. Den samme linjen er også videreført i partiprogrammet. I tillegg går partiet inn for inn for en forebyggings og behandlingsreform, som skal styrke oppfølgingen til rusavhengige hvor man legger særlig vekt på ettervernet. En slik reform vil være svært viktig for å redusere skadene relatert til rus, og spesielt for å forhindre at flere får tilbakefall. FMR forventer at en slik reform vil bli prioritert tidlig i regjeringsperioden, dersom Senterpartiet kommer til makten. Til tross for at utgangspunktet i ruspolitikken er svært godt, savner vi sterkere forpliktelser og prioriteringer. Av punkter i programmet finner vi formuleringer som «støtte lavterskeltilbud til unge som har rusproblemer» og «jobbe for tiltak som har til hensikt å hjelpe mennesker ut av begynnende narkotikaproblemer». Det er vanskelig å være uenig i det som står, men det er heller ikke veldig forpliktende når regjeringsplattform eller statsbudsjett skal legges frem. Vi håper å se et enda mer offensivt og fremoverlent Senterparti i valgkampen.
Terningkast: 4 

Vurdering:

Senterpartiet forstår de store og viktige problemstillingene i alkohol- og ruspolitikken, og gir troverdige svar på disse utfordringene. Det gjør Senterpartiet til et solid valg for alle som ønsker en trygg og balansert alkohol- og ruspolitikk. Likevel er mange av punktene litt for vage og lite forpliktende. Senterpartiet har vært offensive i distrikts- og næringspolitikken. Vi skulle gjerne ha sett de samme ambisjonene for de rusavhengige. 
Terningkast: 4