Abonner
Du kan følge meg på Twitter her:
www.twitter.com/kreinas
Du finner Forbundet Mot Rusgifts nettsted her:
www.fmr.no
Tidsskriftet Mot Rusgift finner du i fulltekst her:
www.fmr.no/mr
Du kan kontakte meg på e-post:
kreinas@online.no
Senterpartiet og rusgiftpolitikken
Kilden for denne bloggen er Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram 2009 2013.
Rusgiftpolitikken finner vi omtalt under hovedkapittelet Velferd trygghet helse, hvor et underkapittel heter Rusmiddelmisbruk. Under dette finner vi avsnitt om Alkohol og Narkotika. Men vi finner også rusgiftrelevante formuleringer under avsnitt som omhandler Kommunehelsetjenesten, Psykiatri, Samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og Spesialisthelsetjenesten sykehussektoren
Rusgiftpolitikken finner vi omtalt under hovedkapittelet Velferd trygghet helse, hvor et underkapittel heter Rusmiddelmisbruk. Under dette finner vi avsnitt om Alkohol og Narkotika. Men vi finner også rusgiftrelevante formuleringer under avsnitt som omhandler Kommunehelsetjenesten, Psykiatri, Samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og Spesialisthelsetjenesten sykehussektoren
Generell tilnærming
Under avsnittet ”Rusmiddelmisbruk” skildrer Senterpartiet sin generelle tilnærming til rusgiftpolitikken, sin virkelighetsbeskrivelse:
”Forebygging av rusmiddelmisbruk må stå sentralt i folkehelsearbeidet. Det trengs et kvalitetsløft på rusfeltet når det gjelder forebygging, behandling og rehabilitering både lokalt og nasjonalt. Rusmiddelavhengige har ofte dårlige levekår og store sosiale og helsemessige problemer. Mange rusmiddelavhengige har i tillegg til sitt rusproblem psykiske lidelser. Boligtilbud for alle er også en utfordring. Mangelen på boliger er en kritisk faktor for å legge til rette for overgang til en ikke-rusavhengig tilværelse. Varig bolig må tilbys fremfor bruk av hospits og andre midlertidige tilbud, og oppfølging må varieres etter behov. Erfaringer viser at det er behov for særskilte tiltak i storbyene.”
Kommentar: Forebygging nevnes, og folkehelsearbeid nevnes, men de individuelle rusgiftproblemene er de som får oppmerksomhet også hos Senterpartiet. Partiet skal i alle fall ha ros for å ta opp behovet som boliger som en forutsetning for en rusgiftfri tilværelse i kommunen. Partiet krever et ”kvalitetsløft” både når det gjelder forebygging, behandling og rehabilitering, lokalt og nasjonalt. Jeg er enig i at man trenger å øke kvaliteten på mye av det arbeid som blir gjort, men først og fremst trenger man vel et prioriterings- og ressurstilføringsløft, som kan føre til at behov og tilgjengelige ressurser så noenlunde kan møtes.
Under avsnittet ”Rusmiddelmisbruk” har partiet også et eget avsnitt om ”Tobakk og snus”. Dette er etter mitt syn noe malplassert. Nikotin er riktignok en sterk nervegift, men noen rusgift er det ikke. Det er Folkehelseinstituttet og jeg helt enige om. Lakmustesten er: Blir man uegnet til å kjøre bil etter å ha tatt seg en sigarett eller en pris snus? Ikke det?
Da har tobakk ikke noe her å gjøre. Siden vi er inne på det, bør det likevel nevnes at tobakksbruken har gått sterkt tilbake blant ungdom i de senere år. Vi har kanskje her en årsaksfaktor bak at langt færre ungdommer bruker cannabis enn i begynnelsen av dette tiåret. Ikke røyker – ikke cannabisbruker. Og tobakk er en utbredt negativ folkehelsefaktor, som hører hjemme i et partiprogram, men kanskje ikke bør blandes inn i rusgiftproblematikken.
Senterpartiet har ofret et eget underavsnitt på alkoholpolitikken. Her heter det:
”Alkoholforbruket er sterkt økende. Alkohol er det vanligste og mest misbrukte rusmiddel. I tillegg til at alkoholmisbruk forårsaker direkte helseskader, rammes også tredjepersoner i form av trafikkulykker, voldsbruk, kriminalitet og familieoppløsninger.
Senterpartiet har som mål å redusere alkoholforbruket i befolkningen. Ved siden av et systematisk folkehelsearbeid med vekt på å fremme sunne alkoholvaner, viser kontrollert tilgang og høye avgifter seg som de mest virkningsfulle tiltakene for å begrense alkoholbruk og redusere alkoholrelaterte skader. Forebyggende arbeid blant ungdom og heving av gjennomsnittelig debutalder for alkohol har stor verdi, slik at alkoholbruk reduseres. Aldersgrense for kjøp er et viktig forebyggende tiltak.”
Kommentar: Senterpartiet har også den oppfatning at det er ”alkoholmisbruket” som er problemet, ikke alkoholbruken, alkoholkulturen. Dermed blir den enkelte, som pådrar seg et avhengighetsproblem som følge av at han/hun følger et kollektivt godkjent og akseptert mønster, selv ansvarlig for sitt problem. Riktignok rammes også tredjeperson, men da som en følge av at den enkelte individuelle ikke kan ”holde måten”.
Folkehelsetankegangen kommer likevel inn i programmet, når målet defineres som å ”redusere alkoholforbruket i befolkningen”, noe som er helt i tråd med internasjonal alkoholforskning. Også målet om ”en kontrollert tilgang og høye avgifter”. Derimot kan man undre seg på hva det er å ”fremme sunne alkoholvaner”. I alle fall tillegger ikke alkoholforskningen holdningskampanjer og tilsvarende noen effekt.
Partiet skal ha ros for målsettingen om å heve debutalderen for alkoholbruk og for å forsvare dagens aldersgrenser for kjøp/skjenking av alkohol.
Senterpartiet har også et underavsnitt om narkotika.
”Narkotikamisbruk er et stort samfunnsproblem i Norge. Narkotika rammer både brukere, pårørende og lokalsamfunn hardt. Senterpartiet vil ikke liberalisere narkotikalovgivningen. Forbudet mot import, omsetning, oppbevaring og bruk av narkotika skal opprettholdes. Innsatsen må målrettes for å hindre produksjon, innførsel og omsetning. Tilgangen på ulovlige narkotiske stoffer må reduseres for å hindre nyrekruttering og økt bruk. Tollvesenets og politiets innsats i det narkotikaforebyggende arbeidet må styrkes. Målet med stoffavhengighetsbehandling i Norge bør fortsatt være stoffrihet, mens LAR (legemiddelassistert rehabilitering) skal være et supplement”.
Kommentar:I narkotikaavsnittet konsentrerer partiet seg i all hovedsak om kontrollpolitikken, og skiller seg her ut fra regjeringspartnerne, AP og SV.
Understreking av at både import, omsetning, oppbevaring og bruk skal være forbudt, viser også at narkotikaspørsmålet ikke i nærmeste framtid vil bli flyttet ut av strafferettssfæren. Stortingets behandling av revisjon av straffelovgivningen i mai 2009 stadfestet dette. Jeg setter også pris på partiets understreking av at tollvesenets og politiets innsats må styrkes. Jeg er også enig i at målet med stoffavhengighetsbehandling fortsatt bør være stoffrihet, og LAR et supplement. Men det forundrer meg på hvilken måte Senterpartiet eventuelt tar inn over seg at LAR for lenge siden er blitt hovedtilnærmingen til behandling og rehabilitering for opiatavhengige.
Jeg savner også en beskrivelse av de åpne narkoscenene i de store byene og politikken overfor dem. Hva skal man gjøre med tunge stoffavhengige som tilbringer mesteparten av sin tid i disse miljøene, og som livnærer seg av småkriminalitet, prostitusjon, og stoffsalg?
Under avsnittet ” Kommunehelsetjenesten” skriver partiet at det vil prioritere og styrke primærhelsetjenesten i kommunene og styrke rekrutteringen til denne
”Spesielt må fastlegens rolle innenfor eldreomsorg, rusomsorg og for pasienter med psykiske lidelser klargjøres.”
Kommentar: Det er uklart hva dette betyr. Men fastlegenes rusggiftfaglige kompetanse og mulighet til å følge opp avhengighetspasienter bør absolutt styrkes, ikke minst i lys av utkastet til ny LAR-forskrift, som legger opp til et utstrakt samarbeid mellom LAR og fastlegene. Det kan likevel reises tvil om det ikke må komme til et fullstendig brudd med den fastlegerollen som eksisterer i dag. Det må avsettes betydelig mer tid til behandling av avhengighetspasienter enn det fastlegenes vanligvis har tid til. M.a.o. må man se på insentiver for å få legene til 1. å øke sin egen kompetanse, 2. bruke mer tid på å følge opp avhengighetspasienter, og 3. i større grad delta i samhandling med sosialkontor/NAV rundt den enkelte pasient.
Under avsnittet ”Samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjeneste” vil Senterpartiet også gjennomgå den lovmessige og ressursmessige oppgavefordelingen mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og de statlige helseforetakene.
”Samhandlingen mellom kommuner og helseforetak må lovfestes for å styrke helsetilbudet blant annet innen rusomsorg, eldreomsorg, psykiatri, svangerskapsomsorg og rehabilitering. En slik ansvarsreform skal sikre innbyggerne bedre kvalitet i de lokale helse- og omsorgstjenestene og gi det forebyggende helsearbeidet et kraftig løft”.
Kommentar: Man har jo en slik lovfesting allerede gjennom Pasientrettighetsloven og retten til Individuell Plan. Alle som har noe innsikt i disse tjenestene vet at samhandlingen mellom de to nivåene ofte svikter, men det er tvil om flere lover er veien å gå. I alle fall må disse i så fall følges av økte ressurser, og ikke bare til kommunene, men kanskje også øremerkede midler til avhengighetsbehandling i helseforetakene.
I et avsnitt kommer det fram at Senterpartiet vil gjøre om de statlige helseforetakene til en styringsstruktur med direkte regionalt folkevalgt eierskap. Det framgår ikke direkte på hvilken måte dette skal organiseres. Det blir også uklart hvilke følger dette eventuelt vil få for rusgiftsektoren, hvor det er behov for et bredt differensiert tilbud, som må organiseres på tvers av regioner, for å kunne gi et best mulig individuelt tilpasset tilbud. Et råd kunne være å prøve å få den eksisterende strukturen til å fungere. Ikke fordi Senterpartiet ikke kan ha rett i at det finnes bedre organiseringsformer. Men reformer medfører alltid en masse energi inn i reformprosessen, energi som i alle fall på rusgiftområdet trenges for fullt i behandling og omsorg for pasientene. Rusreformen fra 2004 er ennå ikke fullt gjennomført. F. eks. mangler det litt på at behandlingsapparatet tilsvarer spesialisthelsetjenestestandard bl.a. når det gjelder helsepersonell, og framfor alt mangler det mye på at kapasiteten er stor nok.
Senterpartiet har også en rekke rusgiftrelevante kulepunkter i sitt program.
Forebygging
Senterpartiet vil:
• Bruke rusmiddelpolitikken aktivt for å redusere volds- og vinningskriminaliteten.
• Ha økt fokus på forebygging av alkoholproblemer på arbeidsplasser.
• Øke oppslutningen om alkoholfrie soner, som på offentlige areal, i trafikken, i samvær med barn og ungdom, på idrettsarrangement i arbeidslivet og i organisert fritid.
• Sikre økt informasjon om skadevirkningene av alkoholbruk under svangerskap.
• Sikre økonomisk støtte til rusfrie arrangement og møtesteder.
• Videreføre ordning med tilskudd til rusmiddelpolitiske organisasjoner.
• At alle elever i ungdomsskole og videregående skoler blir involvert i rusforebyggende programmer.
• At skolehelsetjenesten får en tydeligere rolle i forebygging og kartlegging av begynnende rusmiddelmisbruk hos ungdom.
• Sikre økt kunnskap om rusmidler blant skolelever, foreldre og lærere blant annet gjennom utvikling av læremidler og etterutdanning av lærere.
Kommentar: Mesteparten av dette må man bare være enig i.. Når det gjelder rusgiftundervisning i skolen, så er ikke det nevnt i APs og SVs programmer. Jeg ønsker derfor SP lykke til med å drive dette igjennom i den nye regjeringen.
Kontrollpolitikk
Senterpartiet vil:
• Endre alkoholloven for slik å redusere maksimal skjenketid fra kl. 03.00 til kl 02.00.
• Innføre strengere kontroll av skjenkesteder og hardere reaksjoner ved brudd på skjenkereglene og alkoholloven.
• Styrke grensekontrollen for å hindre smugling av våpen, rusmidler og mennesker.
• Sørge for et bedre samarbeid mellom politi, tollvesen og lokale myndigheter i grenseområdene.
• Føre en restriktiv alkoholpolitikk og aktiv avgiftspolitikk.
• Innføre strengere kontroll av skjenkesteder og hardere reaksjoner ved brudd på skjenkebestemmelsene og alkoholloven.
• Opprettholde Vinmonopolet.
• At Vinmonopolet etablerer utsalgssteder i alle kommuner som søker om det.
• Beholde tollkvotene for innførsel av alkohol.
• Beholde aldersgrensene for kjøp av alkohol og styrke håndhevingen av disse.
• Forsterke kampen mot illegal omsetning og smugling av alkohol.
• Videreføre strenge straffer ved narkotikalovbrudd, og opprettholde lovforbudet mot cannabis.
• Forby bruk og besittelse av anabole steroider, styrke arbeidet mot doping i idrettsmiljøene og blant tenåringer.
• Øke innsatsen mot bruk av sentralstimulerende midler som amfetamin og kokain.
• Krav om dokumentasjon ved resept må gjelde for alle legemidler som er reseptpliktig i Norge også ved privatimport ved forsendelse.
• Sette inn økte ressurser for å redusere tilgang på narkotika i fengslene.
Kommentar: Også her ser man at Senterpartiet tar opp kontrollpolitikken både på alkoholområdet og narkotikaområdet. Alkoholpolitisk kan man stille spørsmålstegn ved målsettingen om å opprette vinmonopol i alle kommuner som søker om det. En slik politikk vil undergrave det økonomiske grunnlaget Vinmonopolet drives etter, eller tvinge fram ordninger med ”pol i butikk” a.la. post i butikk, fordi det ikke vil være økonomisk kundegrunnlag for ordinære polutsalg i mer grisgrendte strøk. I alle fall viser forskning også at etablering av polutsalg i kommuner som fra før ikke har slike, først og fremst fører til en forbruksøkning hos storforbrukerne.
Mer positivt er det å trekke fram kulepunktet om forbud mot bruk og besittelse av anabole steroider, som i dag er forbudt i Sverige, men ikke i Norge. Dette imøteser jeg et lovforslag om når den nye regjeringen vel har satt seg.
Behandling/rehabilitering
Senterpartiet vil:
• Utvikle finansieringsordninger for kroniske sykdommer, psykiatri og rus som fremmer større fokus på og mer effektiv behandling av disse pasientene.
• Ha lovbestemt samhandling mellom nivåene
• Utvide det kommunale helsetilbud på nivå som i dag ligger mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
• Ha forsterkede sykehjem med bedre legedekning og bedre samarbeid med sykehuslegene.
• Etablere distriktsmedisinske senter og flere mobile team fra spesialisthelsetjenesten som kan bistå kommunene og primærhelsetjenesten i utredning og igangsetting av tiltak.
• At kommunehelsetjenestens ansvar for forebyggende helsearbeid styrkes blant annet gjennom at lærings- og mestringssentrene blir en kommunal oppgave, eventuelt i samarbeid med sykehus.
• Fjerne gråsonene mellom statlig og kommunal rehabilitering.
• At pasientene skal behandles på rett nivå, til rett tid og med rett kompetanse. Lavest mulig effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet) legges til grunn. Rutiner for innleggelse og utskriving av pasienter må forbedres.
• At fastlegeordningen tilpasses et nærmere samarbeid med sykehusene.
• At kommunelegenivået forsterkes med kompetanse innen geriatri, rus/psykiatri, og samfunnsmedisin.
• Ha IT-basert informasjonsutveksling der alle ledd deltar.
• Senke terskelen for offentlig støtte og innføre offentlig finansierte tannhelsetjenester for personer i rusmiddelomsorgen, innsatte i fengsel og personer med spesielle behov.
• Økt fokus på de psykiske følgene ved bruk av visse typer rusmidler.
• Styrke helse- og omsorgstjenestene til pasienter med kombinert rus- og psykiatriproblematikk.
• Økt satsing og forpliktende plan for utbygging av boliger til mennesker med psykiske lidelser, rusmiddelmisbrukere eller psykisk utviklingshemming.
• Øke antall avrusningsplasser.
• At det i hver helseregion opprettes egne rus- og avhengighetsklinikker på sykehus.
• Opprette rusakuttmottak i de største byene, slik at overdoseofre og andre under akutte ruspåvirkninger kan bli lagt inn til avrusing, observasjon og utredning. Overgang herfra til ordinær utredning og behandling bør være sømløs, det vil si ingen ventetid fra avrusing til behandling.
• Ha en sterkere satsing på lavterskeltilbud og forsterket ettervern.
• Sikre retten til individuell plan.
• Styrke behandlingskapasiteten. Behandlingstilbud må møtes med kvalitetskrav og følges opp med jevnlige kontroller.
• Gjennomføre ventelistegarantien for barn og unge under 23 år med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser.
• Sikre helsearbeidere økt kompetanse om rusproblematikk og utvide tilbudet om opplæringstiltak for ufaglærte.
• Styrke forskningen omkring forebyggende tiltak og behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere.
• Bedre kunnskapen om og sikre bedre hjelpetiltak for barn av rusmiddelmisbrukere.
• Utvikle formalisert samarbeid på rusfeltet mellom skole, politi, frivillige organisasjoner og primær - og spesialisthelsetjenesten i alle fylker og kommuner.
• Arbeide for økt kommunal boligbygging til prioriterte grupper.
• Gi økt støtte til pårørendesenter.
• Øke antallet institusjonsplasser i alle helseregioner.
• At behandlingsinnsats innenfor spesialisthelsetjenesten må følges opp av ettervern og tilbud om bolig, sysselsetting, skolegang og nettverksbyggende tiltak.
• Etablere polikliniske behandlingstilbud for cannabisavhengige i de største byene, i tråd med erfaringer fra forsøk i Oslo, Kristiansand, Stavanger og Tromsø.
• Øke ressursbruken på lavterskeltiltak slik som feltpleiestasjoner eller andre lavterskel helsetilbud knyttet for eksempel til dagsentra, varmestuer eller boligtilbud.
• At flere domfelte med avhengighetsproblemer får sone i behandlingsinstitusjon.
Kommentar: Her har partiet fått med seg mange viktige krav. Men hvordan vil partiet sikre at det for eksempel blir opprettet rus- og avhengighetsklinikker på sykehus, eller rusakuttmottak i de største byene. En mulighet er å bevilge øremerkede midler, men denne tilnærmingen møter tydeligvis liten gjenklang i Senterpartiører.
Ellers er det grunn til å framheve ønsket om å opprette polikliniske behandlingstilbud for cannabisavhengige. Det vitner om at man ikke undervurderer cannabisproblematikken som ledd i narkotikaproblematikken, også når det gjelder behandlingsbehov.
Følgende unnlatelsessynder kan observeres: Legemiddelassistert rehabilitering – LAR er ikke nevnt med et ord. Heller ikke partiets standpunkt til sprøyterom. Er det slik at partiet har lidd nederlag i Regjeringen, og ikke ønsker å rippe opp i sårene? Heller ikke spørsmålet om heroinforskrivning, har partiet tatt standpunkt til i sitt program.
Det forundrer også at partiet ikke på en offensiv måte har grepet fatt i resultatene av de anbudskonkurranser som har vært utlyst, hvor private og frivillige organisasjoners institusjoner ikke har fått avtale med de regionale helseforetakene, og derfor har måttet innskrenke eller legge ned. Disse institusjonsmiljøene har jevnt over holdt godkjent spesialisthelsetjenstestandard, men de regionale helseforetakene har ikke hatt nok penger å kjøpe for. I en kritisk mangel på behandlingstilbud som Norge nå opplever, må det være riktig å ta i bruk alle de behandlingsressurser som holder mål, enten disse er private eller offenlige.
Helhetsvurdering
Partiets rusgiftpolitikk er gjennomarbeidet, og forsvarer de systemer og den politikk vi har. Med unntak for visse utelatelser, er Senterpartiet en garantist for en restriktiv alkohol- og narkotikapolitikk, og en offensiv behandlings- og rehabiliteringsinnsats.
Neste gang: Venstre
Arbeiderpartiet og rusgiftpolitikken
Utgangspunktet for denne bloggen er :Skape og dele - Arbeiderpartiets program 2009 2013. Vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte 18. 21. april 2009.
Hos Arbeiderpartiet er rusgiftpolitiske problemstillinger nevnt under flere overskrifter, som Oppvekst og familie, Forebyggende helsearbeid og rehabilitering, Kamp mot kriminalitet og Engasjere: Frivillighet og kultur. Men hovedbeskrivelsen skjer under avsnittet Storsatsing mot rusmisbruk. Her spennes forventningens bue høyt. I tillegg har Arbeiderpartiet listet opp en rekke rusgiftrelevante kulepunkter.
Hos Arbeiderpartiet er rusgiftpolitiske problemstillinger nevnt under flere overskrifter, som Oppvekst og familie, Forebyggende helsearbeid og rehabilitering, Kamp mot kriminalitet og Engasjere: Frivillighet og kultur. Men hovedbeskrivelsen skjer under avsnittet Storsatsing mot rusmisbruk. Her spennes forventningens bue høyt. I tillegg har Arbeiderpartiet listet opp en rekke rusgiftrelevante kulepunkter.
Under overskriften ”Storsatsing mot rusmisbruk” følger problembeskrivelsen, årsakene og tiltakene litt hulter til bulter. Jeg prøver å redigere utsagnene inn i båser for henholdsvis forebygging, kontrollpolitikk og behandling/rehabilitering etter hvor de temamessig hører hjemme.
Men først: Problembeskrivelse:
”Rusmisbruk er et alvorlig samfunnsproblem. Skader av rusbruk og avhengighet berører mange. Alkohol er det rusmiddelet som i dag fører til mest sykdom, flest dødsfall og ulykker. Ektefeller, samboere, kolleger, og ikke minst barn, berøres av misbruk av rusmidler.”
Kommentar: Misbruksbegrepet inneholder en tankegang om at det finnes en bruk som ikke fører til negative konsekvenser. Det store flertallet av befolkningen er sikkert i første omgang enige i en slik tankegang. Men her fører bruken av begrepet lett til at en oppfatter problemet som noe som oppstår når et menneske har utviklet et avhengighetsproblem, og som et problem først og fremst for den avhengige og de pårørende. Problemet med fylla, volden, ulykkene, hærverket og ubehagelighetene knyttet til den alminnelige alkoholbruken nevnes ikke. Drikkepresset som oppstår som følge av den utbredte alkoholkulturen er ikke tatt i betraktning som årsaksfaktor. Ikke bare Arbeiderpartiet bruker misbruksbegrepet, det gjelder alle partier. Men de innsnevringene i tankegangen som begrepet fører til, er i alle fall tydelige her.
For noen år siden undersøkte Statens Institutt for Rusmiddelforskning, SIRUS, hva folk oppfattet med ”alkoholmisbruk”.Svarene avslørte to ting: For det første hadde folk helt forskjellige oppfatninger om hva ”alkoholmisbruk var”. Det de imidlertid var enige om, var at ”alkoholmisbruk” var et høyere forbruk enn det de selv hadde.
Arbeiderpartiet skal likevel ha takk for at de påpeker at alkohol er den rusgiften som fører til mest sykdom, dødsfall og ulykker. Det gjenstår å undersøke om dette får følger for resten av programmet.
Forebygging
Unger punktet ”Engasjere: frivillige organisasjoner” deler Arbeiderpartiet litt av sin samfunnsfilosofi med oss:
”Et samfunns vellykkethet kan ikke bare måles i materielle goder. Å høre til små
og store fellesskap er viktig for å kunne leve gode liv. Trygge og inkluderende
lokalsamfunn er avhengige av at mennesker har tillit til hverandre og til at
samfunnet stiller opp når vi trenger det. Engasjement i frivillige aktiviteter styrker denne tilliten. Uformelle aktiviteter og fellesskap som idrett og kultur virker forebyggende mot ensomhet, rus og ekskludering. Derfor trenger vi et stort frivillig engasjement.”
Kommentar: Der vanskelig å være uenig i dette, som jo bare kan føre til at Regjeringen vil legge bedre til rette for frivillige organisasjoners aktivitet. Det er likevel grunn til å påpeke at et blomstrende frivillig engasjement ikke nødvendigvis trenger å virke forebyggende i forhold til for eksempel alkoholproblemer. Det avhenger også av hvilke holdninger til alkohol som eksisterer i disse miljøene. Forskning har vist at i enkelte idrettsmiljøer er alkoholforbruket høyere enn i tilsvarende aldersgrupper utenfor. Dette gjelder særlig lagidretter. Det er vist at i enkelte miljøvernorganisasjoner er aksepten for bruk av cannabis høyere enn i andre tilsvarende aldersgrupper. Uten å bli utnevnt til fiende av så vel idrett som miljøvern, bør det påpekes at det også må stilles krav til frivillige organisasjoner, spesielt til dem som driver sin virksomhet blant barn og unge, om å drive en rusgiftfri virksomhet, dersom de vil leve opp til ønsket om å virke forebyggende.
Fra ”Storsatsing mot rusmisbruk” tar vi med følgende:
”Rusmiddelpolitikken må favne bredt, gjennom forebygging og tidlig oppdagelse og iverksetting av tiltak, til behandling og rehabilitering.”
Kommentar: Med fare for å bli beskyldt for å lese programmet slik Fanden leser bibelen, har man ikke også her hele tiden i tankene hvordan man skal forebygge, sette i verk tiltak mot og behandle individuelle rusgiftproblemer. Hvor blir det av folkehelseperspektivet, som sier at forebyggingstiltak i første omgang må være universelle, dvs. at de må gjelde alle? Arbeiderpartiet skal likevel ha ros for at nevner at rusgiftpolitikk ikke bare er behandling og rehabilitering.
Under punktet ”Forebyggende helsearbeid og rehabilitering” nevnes:
”Skolehelsetjenesten har en unik mulighet til å fange opp tidlige tegn på livsstilssykdommer, rusproblemer eller psykisk sykdom. I dag har ikke denne tjenesten kapasitet og ressurser nok til å kunne jobbe forebyggende og helsefremmende. Arbeiderpartiet er opptatt av å styrke skolehelsetjenesten og Helsestasjon for ungdom – et kveldsåpent, gratis lavterskeltilbud som ungdom selv kan oppsøke.”
Kommentar: Jeg er svært glad for at Arbeiderpartiet nevner skolehelsetjenesten, som kan yte en viktig sekundærforebyggende innsats, ved at ungdommer som har eller opplever problemer, har et sted å henvende seg. Dette kan være et bidrag til å forhindre begynnende problemer i å utvikle seg. Partiet fortjener derfor støtte for dette. Men partiet nevner verken her eller andre steder i programmet at de vil styrke den generelle rusgiftundervisningen i skolen. Denne er mer eller mindre blitt borte fra skolens fagplaner, både i grunnskolen og i videregående skole.Dette kan henge sammen med de negative vurderinger som en del rusgiftundervisningsprogrammer har fått de siste årene. Men for det første finnes det forskning som viser at enkelte metoder virker. For det andre, er i alle fall alkohol noe som de aller fleste ungdommer kommer borti. De burde da ha samme rett til kunnskap på dette området, som når det gjelder for eksempel seksualundervisning, ernæringsundervisning, trafikkundervisning osv.
Forebygging er i Arbeiderpartiets program konkretisert i 2 kulepunkter:
· øke den forebyggende innsatsen på skoler og arbeidsplasser for å forhindre
rusmisbruk og avhengighet.
· sikre et alkoholfritt miljø for barn og unge ved skoler og idrettsanlegg.
Kommentar: Jeg velger å legge vekt på at partiet vil øke innsatsen, og at det går an å komme i dialog når det gjelder innretningen på forebygging.
Kontrollpolitikk
Partiet inneholder ingen lang begrunnelse for kontrollpolitikk, men følgende kulepunkter inngår:
”Arbeiderpartiet vil:
· gjennomføre og styrke felleskontroller fra offentlige myndigheter for å forebygge
brann, trygdemisbruk, sosial dumping, skatteunndragelser, ulovlig alkoholomsetning og andre straffbare forhold.
· at alle kommuner utarbeider rusmiddelpolitiske handlingsplaner.
· ha sterkere statlig tilsyn og kontroll med skjenkepolitikken, samt vurdere
· innskrenkning i åpningstidenes maksimalgrense for utsalgs- og skjenkesteder.”
Kommentar: Alle disse punktene angår bevillingspolitikk, med et mulig unntak for de kommunale rusgiftpolitiske handlingsplanene.. Jeg setter pris på at Arbeiderpartiet vil opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk og sette en stopper for straffbare forhold. Ikke et ord er imidlertid skrevet om Vinmonopolets betydning, og om viktigheten av å holde antallet polbutikker nede på et rimelig nivå. Heller ikke om det motsatte, at Sylvia Brustad, Bjarne Håkon Hanssens forgjenger gikk inn for å opprette "minipol" i et flertall kommuner.
Jeg finner imdilertid ikke en eneste bemerkning om kontrollpolitikk i forhold til narkotikapolitikk. Har Arbeiderpartiet en politikk for å oppfylle FNs narkotikakonvensjoner, for eksempel ved å sørge for at innehav og bruk av stoffer på FNs narkotikaliste forblir forbudt og straffbart? Her kan sprøyteromsloven tjene som et eksempel. Det er tillatt for registrerte brukere av sprøyterommet i Oslo å ha på seg en brukerdose heroin, uten at politiet griper inn. Mer enn 1000 brukere er nå registrert i sprøyterommet, til tross for at flertallet av dem nesten aldri bruker det. Dette er i Bjarne Håkon Hanssens ånd, men nok vanskelig å kommunisere i et program. Det er kanskje derfor dette eller generell kontrollpolitikk overfor narkotika ikke er nevnt med et ord?
Behandling/rehabilitering
Under punktet ”Storsatsing mot rusmisbruk” skriver Arbeiderpartiet:
”Det er mangel på behandlingsplasser og for lange ventetider for mange. Kvaliteten i tilbudet er på mange områder for dårlig. Alle ledd i rusomsorgen må styrkes, og det må innføres klare kvalitetskriterier. Fremdeles er det behov for mer kunnskap hos ansatte i kommunene, på sykehusene og i frivillige organisasjoner. Det er nødvendig med styrket forskningsinnsats. Vi må bidra til at rusmisbrukere og deres pårørende får nødvendig oppfølging og rehabilitering før, under og etter innleggelse. Etter behandling må det gis hjelp med bolig, arbeid og bygging av nye nettverk. Personer med rusavhengighet opplever stigmatisering og å bli møtt med manglende respekt når de søker hjelp. Mange har vansker med å integreres i lokalsamfunn og i arbeidsliv.”
Kommentar: Dette er en relativt presis beskrivelse av situasjonen i dag. Bortsett fra begrepsbruken da. Dersom vi snakker om behandlingsapparatet for rusgiftavhengige, snakker vi ikke om ”rusomsorg”, men om behandling.
Arbeiderpartiet har i dette kapittelet heller ikke tatt inn over seg at tiltaksapparatet for rusgiftavhengige er delt opp i to, nemlig Tverrfaglig Spesialisert Avhengighetsbehandling, TSB, som spesialisthelsetjenesten har ansvaret for, og rehabiliterings- og omsorgstiltak, som kommunene har ansvaret for. Den store utfordringen her er å få disse to nivåene til å samarbeide om den enkelte pasient/klient.
Men la oss ta virkelighetsbeskrivelsen for face value. Mangel på behandlingsplasser og for lange ventetider – da forventer vi at Arbeiderpartiet tar initiativ til å utnytte de behandlingsplasser som allerede finnes i de private institusjonstiltak som holder spesialisthelsetjenestestandard. Dette dreier seg om en akutt mangel på behandlingsplasser, som bare kan avhjelpes med nok øremerkede midler til at de regionale helseforetakene kan kjøpe de plassene som er å oppdrive.
Så må naturligvis helseforetakene selv bygge ut sine egne institusjoner og behandlingstilbud, slik at et differensiert og tilstrekkelig stort behandlingsapparat kan tilbys brukerne. Også når det gjelder nysatsing på avhengighetsbehandling innenfor spesialisthelsetjenesten har midlene hittil ikke sittet løst. Jeg er derfor glad for at Arbeiderpartiet skriver:
”Arbeiderpartiet vil bygge opp en framtidsrettet rustjeneste. Vi trenger en flerårig satsing som tilsvarer den satsingen som har vært i psykiatrien. Vår politikk på rusområdet skal være bred og favne forebygging, holdningsarbeid, motivasjon til endring, behandling, rehabilitering og oppfølging/ettervern.”
Kommentar: Vi har allerede fått en opptrappingsplan for rusgiftfeltet, men i motsetning til opptrappingsplanen for psykiatrien, fulgte det lite penger med. For inneværende år kom det 300 millioner, fordelt på helseforetak og kommuner. For å imøtekomme de umiddelbare behov, trenger vi en økning på 2-3 milliarder kroner over en tiårsperiode.
Evnen til å imøtekomme dette vil være en prøve på viljen til å prioritere en av samfunnets mest nedprioriterte og ignorerte grupper, nemlig de rusgiftavhengige og deres pårørende.
”Rusavhengige skal få bedre sammenheng i oppfølging, rehabilitering og behandling. Tjenestene skal ha god kvalitet, preges av godt samarbeid mellom nivåer, tjenester og mellom offentlige og private instanser. Tjenestene skal være sammenhengende og så nært som mulig der den enkelte og dennes pårørende bor.”
Kommentar: Dette er riktige betraktninger, i og med at alle rusgiftpasienter bor i/har tilhold i en kommune. Her understrekes samarbeidet mellom nivåene, og mellom offentlige og private aktører. Det er imidlertid viktig å se at en del rusgiftavhengige trenger institusjonsbehandling, og de trenger langtidsbehandling. Jeg savner dette perspektivet i Arbeiderpartiets program.
Under avsnittet ”Oppvekst og familie” er problemer i barnevernet beskrevet.
Barnevernet er et fagområde som både er relevant for rusgiftområdet, og dessuten også har mange parallelle probemstillinger. Jeg vil her framheve følgende:
”Arbeiderpartiet ønsker ikke et markedsstyrt barnevern. Vi vil ikke konkurranseutsette offentlige institusjoner i barnevernet. Vi vil prioritere ideelle organisasjoner framfor kommersielle ved offentlig kjøp av barnevernstjenester. Ved slike anskaffelser skal kvalitet prioriteres som det viktigste kriteriet. Ideelle organisasjoner som leverer velferdstjenester til det offentlige skal få langsiktige rammer for samarbeidet. Arbeiderpartiet ønsker å utvikle overordnede samarbeidsavtaler som sikrer forutsigbarhet, langsiktighet og nyskaping for frivillige organisasjoner.”
Kommentar: Slik jeg forstår dette, vil ikke offentlig eide barnevernsinstitusjoner bli konkurranseutsatt, men det vil private, som vil bli prøvd på kvalitet. Jeg er enig i at offentlige barnevernsinstitusjoner (eller rusgiftinstitusjoner for den saks skyld) ikke skal konkurranseutsettes, men det må ikke bli et skalkeskjul for å tillate manglende kvalitet, enten det nå skyldes dårlig organisering eller manglende økonomi i de offenlige institusjonene.
Under punktet ”Kamp mot kriminalitet” skriver Arbeiderpartiet:
”Arbeiderpartiet vil føre en kriminalpolitikk som er tøff mot gjengangere og organiserte kriminelle, og som har gode og effektive rehabiliteringstilbud for dem som ønsker seg tilbake til samfunnet. Tiltak for førstegangssonere er særlig viktig. Mange innsatte sliter med psykisk eller fysisk sykdom, eller er rusavhengige. Dette ønsker vi å redusere ved å bedre helsetilbudene og legge til rette for kombinasjon av behandling og straff. God oppfølging etter løslatelsen er avgjørende for å hindre tilbakefall.”
Kommentar Fantomet og Arbeiderpartiet er hard mot de harde. Men understrekingen av betydningen av å ha et behandlingstilbud til straffedømte med rusgiftproblemer/psykiske problemer er viktig. Et poeng her, er at flertallet av alle fengselsdommer er på under tre måneder, mens ventetidene i spesialisthelsetjenesten også kan være tre måneder eller mer. Dermed kommer ikke førstegangssonere inn i behandling før soningstiden er ute.
Løsningen på dette er enten flere behandlingstiltak innenfor kriminalomsorgen, eller en så sterk utvidelse av behandlingsapparatet i spesialisthelsetjenesten at ventetiden kan reduseres til null, og at lovbrytere med rusgiftproblem kan idømmes behandling fra første dag.
Oppsummert i kulepunkter vil Arbeiderpartiet:
· at de som deltar i NAVs kvalifiseringsprogram skal ha gratis tannbehandling
på linje med dem som har sosialhjelp som hovedinntektskilde eller omfattes av
kommunale rustiltak.
· øke bruken av soning i institusjon (§12-soning) og rusbehandling under
fengselsoppholdet.
· at muligheten til å inngå direkte avtaler med ideelle organisasjoner om drift av
velferdstjenester videreutvikles. Så langt det er mulig vil vi unnta ideelle
organisasjoner fra anbud innenfor barnevern og rusomsorg.
· at det opprettes et kontaktutvalg mellom ideelle og frivillige organisasjoner og
myndigheter som koordinerer utviklingen av tjenestetilbud på helse- og
omsorgsområdet.
· trappe opp tilbudet og kapasiteten innenfor alle deler av rusomsorgen.
· at ventetiden for behandling av rusavhengighet skal reduseres, og at
behandlingstilbudene er differensierte og individuelt tilpasset.
· at de som ber om hjelp for sin rusavhengighet skal få oppfølging fra første dag.
· etablere rusakutt i Oslo, og vurdere etablering også i de andre store byene.
· overvåke situasjonen med overdose- og rusrelaterte dødsfall og skaffe mer kunnskap om årsak til slike dødsfall
med sikte på å forbedre overlevelsesprognosen for rusavhengige.
· at rusavhengige skal få innfridd sine pasientrettigheter og sikres rett til behandling på riktig nivå og til rett tid ut fra en
individuell vurdering.
· fortsette å bygge ut rusbehandlingstiltak i fengslene, og jobbe for at alle landets
fengsler skal bli rusfrie.
· at personer med både rusavhengighet og psykiske problemer får et bedre og mer
· samordnet tilbud.
· at barn og unge som har foreldre med rusproblemer fanges bedre opp ved
helsestasjoner, barnehager og skoler. Disse må gis tilstrekkelig kunnskap til å følge opp i forhold til barna og deres familier.
· følge opp pårørende til rusavhengige bedre.
· at utdanning om rus styrkes i pleie-, omsorgs- og helserelaterte utdanninger.
· i større grad ta i bruk muligheten til tvangsbehandling, spesielt mot unge
rusmisbrukere.
Kommentar: Nå har jeg gått igjennom hele det rusgiftpolitiske programmet til Arbeiderpartiet, og kunne ikke finne noe om Legemiddelassistert rehabilitering – LAR, som er det uten sammenligning største behandlings- og rehabiliteringsprogrammet i landet, med over 5000 opiatavhengige i behandling, hvorav en andel – usikkert hvor mange- får et alt for dårlig behandlings- oppfølgings- og rehabiliteringstilbud. Da programmet ble startet, skulle dette være et alternativ til medikamentfri behandling. I dag er dette faktisk hovedtilnærmingen til avhengighetsbehandling i Norge, mens den medikamentfrie behandlingen framstår som alternativ. Jeg savner noen formuleringer om innretningen på og målet på framtidig avhengighetsbehandling. Skal det være stoff- og alkoholfrihet, eller skal det være ”optimalt funksjonsnivå”, slik formuleringen er i det nylig utsendte høringsutkastet til forskrift for LAR-behandling.
Programmet sier heller ikke et ord om hvordan partiet stiller seg til sprøyterom, og til videreutbygging av sprøyteromstilbudet utover i kommunene, slik den nye sprøytromsloven legger opp til.
Programmet sier heller intet om hvordan man stiller seg til utdeling av heroin, til tross for at dette har vært en sentralt utspill fra Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. Ikke engang at man har valgt å utsette saken til Stoltenbergutvalget har uttalt seg, sies det noe om. Kan man ta dette som uttrykk for at Arbeiderpartiet ennå ikke har bestemt seg?
Vi kan håpe.
Helhetsvurdering:
Siden Arbeiderpartiet har skrevet så mye, ble også denne bloggen veldig lang. Gratulerer så mye til deg som har fulgt med helt hit. Arbeiderpartiet har mange gode programpunkter om behandling, men unnlatelser som LAR og heroinutdeling trekker ned. Ingen gode formuleringer om kontrollpolitikk på narkotikasida svekker programmet ytterligere. At alkohol er vår største og mest ødeleggende rusgift gjenspeiles ikke på noen måte i programmet. Alle er enige om at forebygging er bedre enn behandling. Men da burde dette også ha synes i programmet. Det gjør det ikke. Arbeiderpartiet har konsentrert seg om den mest åpenbare svikten i behandlingsapparatet. Ære være dem for det. Men da forventer vi at dette også gjenspeiler seg i budsjettene framover. Vi går spennende tider i møte når statsbudsjettet for neste år skal framlegges.
Neste gang: Senterpartiet
Sosialistisk Venstreparti og rusgiftpolitikken
Utgangspunktet er SVs arbeidsprogram for stortingsperioden 2009-2013. Ulike mennesker like muligheter -Vedtatt på SVs landsmøte i Bergen 19. - 22. mars 2009.
Ulikt de andre partiene, har ikke SV oppsummert sine programpunkter i kulepunkter, men har tatt standpunkt til mye i selve programteksten.
Ulikt de andre partiene, har ikke SV oppsummert sine programpunkter i kulepunkter, men har tatt standpunkt til mye i selve programteksten.
Forskning:
Forskning på¨rusgiftområdet er nevnt med to setninger:
” I dag vet vi for lite om hva slags behandling som virker. SV vil derfor prioritere effektstudier og sammenlignende studier både innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling og i de kommunale tjenestetilbudene. ”
Kommentar: Det finnes en omfattende internasjonal litteratur om behandling, slik at mye vet vi. Det er altså ingen grunn til å utsette tiltak i påvente av forskning. Imidlertid er det grunn til å etterlyse forskning på norske forhold, og kanskje spesielt effekten av forbedrede oppfølgingsrutiner etter behandling og soning, temaer som SV er inne på.
Forskning på for eksempel effekten av alkoholpolitiske eller narkotikapolitiske kontrolltiltak er ikke nevnt.
Forebygging:
Under avsnitt 4.3.1 ”Forebygging” heter det:
”Det er en klar sammenheng mellom alkoholforbruk og voldsbruk. SV vil arbeide for en restriktiv alkoholpolitikk og nasjonale retningslinjer for tidsbegrensninger av åpnings- og skjenketider.”
Kommentar: Strengt tatt er dette det eneste som står i programmet om både forebygging og kontrollpolitikk. Til gjengjeld har punktet vide tolkningsmuligheter. En mulig tolkning er at det er en årsakssammenheng mellom økt alkoholforbruk og økt voldsbruk, og at det må være et mål å redusere alkoholforbruket i befolkningen generelt. Så klar er ikke SV. Dermed begrunnes heller ikke så godt kravet om en restriktiv alkoholpolitikk. SV går i alle fall inn for nasjonale reguleringer, i motsetning til for eksempel Venstre, og delvis SP som setter det kommunale selvstyret i høgsetet.. Og regjeringsforslaget om en time kortere skjenketid, har her også forankring i SVs program.
Det savnes fullstendig programpunkter om rusgiftspesifikk primærforebygging i skolen.
SV er jo skolepartiet, og burde ha vært mer eksplisitte på dette. Imidlertid har SV i praksis vist liten interesse for rusgiftundervisning i skolen, og deres representanter har i andre sammenhenger for eksempel uttalt at russefeiringen er en privatsak, til tross for den åpenbart skadelige effekten denne har på elevenes eksamensresultater og framtidige alkoholvaner.
SV har imidlertid programpunkter som kan tolkes som sekundærforebyggende i forhold til skolen. Under avsnittet 4.1.7: “En trygg oppvekst” heter det:
”SV ønsker å sikre at barn og unge som lider under overgrep eller omsorgssvikt får den hjelpen de trenger. Dette gjelder barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse eller press til ekteskap, og barn og unge som lider under omsorgspersoners bruk av rusmidler, psykisk sykdom, fattigdom eller annet.SV ønsker derfor å styrke skolehelsetjenesten og den sosialpedagogiske kompetansen i skolen og i det øvrige hjelpeapparatet for barn og unge.”
Kommentar: En styrking av skolehelsetjenesten og sosialpedagogikken i skolen vil være et godt bidrag til å hindre at allerede vanskeligstilte elever faller ut. Her nevnes omsorgspersoners bruk av rusgifter som en problemfaktor, men man burde kanskje også nevnt elevenes egen bruk av alkohol og narkotika, som en viktig årsak til problemer i skolen, hvor også ordinære foreldres holdninger til rusgifter utfordres.
M.a.o. Jeg synes litt av folkehelseperspektivet mangler i SVs forebyggingstenkning, dvs. et perspektiv som angår oss alle og ikke bare dem som allerede har problemer eller som har så ugunstige livsforhold at de med stor sannsynlighet vil få det. .
Behandling/rehabilitering
Hovedproblematikken beskrives under avsnitt 4.1.5. ”Helhetlig helsevern for rusmisbrukere”. Her kommer programkrav og årsaksforklaringer om hverandre. Jeg vil kommentere i den rekkefølge de forekommer i programmet.
”Alt for mange med rusproblemer får ikke hjelp.Helsevernet for rusmisbrukere har i for stor grad vært overlatt til private, ideelle organisasjoner, og må styrkes.SV mener helsevern for rusmisbrukere er et offentlig ansvar. Dette er også den beste måten å sikre kvalitet og kontroll med denne viktige tjenesten.”
Kommentar. At ikke alle får hjelp, skal jeg være den første til å skrive under på. Men skyldes dette at behandlingstiltakene har vært overlatt til private? Et annet perspektiv kunne være at rusgiftproblematikere har vært en pariakaste som det offentlige og allmenheten ikke har villet satse på, og som historisk ikke ville ha hatt noe tilbud i det hele tatt dersom ikke frivillige organisasjoner og andre private hadde satt i gang på egen hånd. De private gir fortsatt betydelige bidrag til helheten og differensieringen i behandlingsapparatet.
Det offentliges satsning på avhengighetsbehandling har imidlertid tatt seg opp, ikke minst når det gjelder å få kontroll over kvaliteten både i det offentlige og private behandlingsapparatet. Ingen private institusjonen kan i dag drive avhengighetsbehandling uten å ha avtale med et regionalt helseforetak, og de private må gjennom offentlige anbudsinnbydelser tilfredsstille krav til så vel pris, som kvalitet. Problemet de siste årene har heller vært at de regionale helseforetakene ikke har hatt nok penger til å kjøpe institusjonsplasser for fra alle de private som allerede er i feltet, og som i og for seg tilfredsstiller alle kvalitetskrav, men som likevel faller igjennom i kampen om begrensede ressurser. Resultater er at gode behandlings- og kompetansemiljøer har slitt med å overleve, eller er blitt nedlagt, mens pasienter står i kø for å få plass på de samme institusjonene.
Jeg er enig i at Tverrfaglig Spesialisert Avhengighetsbehandling, TSB, skal være et offentlig ansvar. Men tiltakene kan med fordel være en kombinasjon av offentlig og private institusjoner.
Det forundrer meg også at SV i denne sammenhengen ikke har sagt noe om behovet for langtidsplasser. I en periode hvor behandlingstidene blir redusert. bl.a. for å få flere gjennom systemet, burde SV kanskje også sagt noe om at også antallet langtidsplasser bør bygges ut.
”SV vil foreslå en tiårig forpliktende opptrappingsplan, slik det nå er gjennomført for psykisk helsevern. Planen må innebære øremerkede midler til rusfeltet både i kommunene og i de regionale helseforetakene. I tillegg skal behandlingskøene være fjernet i løpet av stortingsperioden ved at eksisterende tilbud utnyttes og nye behandlingsplasser opprettes med øremerkede midler.”
Kommentar: Dette er krav som samsvarer godt med rusgiftfeltets ønsker. Vi har fått en opptrappingsplan, men uten penger. I årets budsjett kom det riktignok 300 millioner, fordelt på kommuner og helseforetak, men i forhold til behovet er dette lite. Vi snakker egentlig om økte bevilgninger på 2-3 milliarder årlig her. Er Kristin Halvorsen som finansminister beredt til det? Det er å håpe, når partiet i kommende stortingsperiode også programforplikter seg til å fjerne behandlingskøene. Som vi ser av programformuleringene, innebærer det også at eksisterende tilbud utnyttes, og det må vel gjelde både offentlige og private?
Et viktig prinsipp som slås fast her, er at penger til rusgifttiltak skal øremerkes. Dette er undertegnede helt enig i, men ser for seg at før man har fått til dette, må man gå noen runder med Liv Signe Navarsete og Senterpartiet.
Programmet inneholder flere punkter om avgiftning, behandling uten ventetid, oppfølging og rehabilitering, i og utenfor institusjon og i fengsler. Plassen tillater ikke å kommentere dette, som det i mange tilfeller er stor enighet om. Spørsmålet om LAR kan det imidlertid være grunn til å se nærmere på:
”Ventetida må reduseres for de som skal få behandling med metadon og buprenorfin, såkalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR). SV mener det skal ligge faglige kriterier til grunn for LAR-behandlingen. LAR-pasienter må sikres sosialfaglig oppfølging, og fastlegen må få adgang til å skrive ut medisin mot heroinabstinenser. SV vil vurdere spørsmålet om et begrenset forsøk med utdeling av heroin når et bedre beslutningsgrunnlag foreligger, etter at det regjeringsoppnevnte utvalget har kommet med sin anbefaling.”
Kommentar: Ventetidene er kanskje ikke det store problemet nå, når ca. halvparten av alle landets injiserende opiatbrukere allerede er inne i LAR. Det er usikkert hva som menes med at faglige kriterier må ligge til grunn. Har det ikke vært faglige kriterier som har ligget til grunn for inntak i LAR fram til nå? Jeg er også enig i at LAR-pasienter må ha sosialfaglig oppfølging, noe som har vært et savn fram til nå. Dette dreier seg ofte om knappe økonomiske og faglige ressurser i kommunene. Og det høres det ut som SV vil gjøre noe med. Det som ikke er nevnt, er at LAR ikke er en behandling i seg selv, men at medisineringen skal gjøre pasientene mottakelige for andre tilbud, bl.a. institusjonstilbud.
En presisering av at LAR-pasienter trenger institusjonstilbud, dagtilbud og polikliniske tilbud, hadde vært på sin plass.
Det er også usikkert hva som menes med at fastlegen skal få adgang til å ”skrive ut medisin mot heroinabstinenser”. LAR har jo et ganske utstrakt samarbeid med fastlegene i dag når det gjelder pasienter som er inkludert i LAR. Men mener SV at fastlegene skal skrive ut Dolcontin og Temgesic til pasienter på egen hånd, da er de ute på ville veier.
Det finnes så mange slags fastleger, og de aktive og entusiastiske som virkelig vil følge opp sine opiatavhengige pasienter, de kan LAR samarbeide med.. Et system må det være, og undertegnede foretrekker at kontrollen med forskrivning av substitusjonsmedikamenter foregår via LAR. Det er det også lagt opp til i den nye LAR-forskriften som nå nettopp har vært ute på høring.
SV har også i utgangspunktet stilt seg positive til utdeling av heroin, selv om de har avfunnet seg med Bjarne Håkons Hanssens kompromiss, nemlig å la et utvalg utrede dette først, Stoltenbergutvalget. Men holdningen til heroinutdeling og til fastlegeforskrivning av abstinensmedikamenter, som på ingen måte har vært hemmelige standpunkter, kan godt ha vært de programpunktene som har fått velgerne til å stille spørsmålet:
”Kan vi stole på SV i narkotikapolitikken?”
”Også mennesker i aktiv rus må sikres verdighet og hjelp, for eksempel gjennom lavterskelhelsetilbud, væresteder, arbeid, aktivitetstilbud, gratis rettshjelp og andre skadebegrensende tiltak. SV mener sprøyterom er et viktig tilbud for å redusere overdosedødsfall og som ledd i rehabiliteringen av rusavhengige.”
Kommentar: Her er nok SV ute med ideologiske briller. Det er ikke dokumentert at sprøyterom forebygger overdosedødsfall. Det har vært en økende andel akutte overdoser i sprøyterommet i Oslo i den siste evalueringsperioden, sammenlignet med den første, noe som tyder på en forverring av injeksjonskulturen. Dessuten vet man at de fleste overdoser opptrer mer enn en time etter injeksjon. Da er brukerne for lenge siden ute av sprøyterommet. At personalet sksepterer injeksjoner i hals og lyske er også svært risikabelt. Bare 11 prosent av besøkene innebærer helse- eller sosialfaglig oppfølging, og det meste av dette dreier seg om somatikk. For å håndtere dette har sprøyterommet knyttet til seg en egen feltpleietjeneste, noe som viser at mesteparten av denne oppfølgingen kunne ha foregått i den ordinære feltpleien. Av 1429 oppfølginger var bare 84 formidling til avhengighetsbehandling, og det vites ikke i hvor stor grad disse resulterte i behandling.
Sprøyteromsspørsmålet er også ett av standpunktene der SV kommer i konflikt med alle narkotikamostanderne, og dermed havner i dårlig selskap. Her må SV snu, skal de bli troverdige i narkotikapolitikken.
Helhetsvurdering
Alt i alt er det mye bra rusgiftpolitikk i SVs program, spesielt behandlings- og rehabiliteringspolitikk. Alkoholpolitikken er mangelfull, men det som står peker i riktig retning. Forebyggingsavsnittet er også mangelfullt. SV er mer opptatt av dem som har problemer enn av dem som skal forhindres fra å få det.
Partiet Rødt og rusgiftpolitikken
I min forrige blogg annonserte jeg at jeg ville ta for meg de ulike partienes rusgiftpolitikk, slik de kommer til uttrykk i arbeidsprogram eller lignende. Jeg sa også at bloggene kunne bli innspill i Soria-Moria-forhandlingene. Dette var nok litt overoptimistisk, siden forhandlingene begynner mandag 28. september, og vi ennå ikke er kommet lenger enn til partiet Rødt.
Alle partiene vil bli vurdert etter hva slags programformuleringer de har når det gjelder:
Forebygging
Kontrollpolitikk
Behandling/rehabilitering
Alle disse punktene mener jeg er nødvendige å ha fokus på for å få til en helhetlig rusgiftpolitikk. (I tillegg burde det ha stått noe om forskning og internasjonalt samarbeid, men dette er ikke konkretisert hos noen partier, så vi hopper over det her også).
Rødts virkelighetsbeskrivelse
Rødt omtaler rusgiftpolitikken i sitt ” Arbeidsprogram for Rødt 2008–2010”, Kapittel 38: Rusmidler.
Omtalen er så kort at den kan gjentas i sin helhet:
” Rødt er for en kunnskapsbasert og restriktiv alkoholpolitikk og er mot alle tiltak som kan legalisere narkotiske stoffer som i dag er ulovlige. En arbeiderklasse der mange er svekka på grunn av rusmiddelbruk, står svakere både i den daglige kampen og i kampen om samfunnsmakta. Voksnes rusmiddelbruk er ofte en stor plage i livet til mange mennesker, også barns liv. Rødt vil derfor arbeide for tiltak som reduserer alkoholbruken og den økende alminneliggjøringa av rusmiddelbruk. Rødt er for at alle rusmisbrukere skal ha rett til et verdig liv, det vil si: bolig, jobb, økonomisk støtte og helse- og sosialtjenester.”
I dette kapittelet behandles alkohol- og narkotikaproblemer prinsipielt samlet, hvilket er bra. Partiet vil gå inn for en restriktiv og kunnskapsbasert alkoholpolitikk, hvilket også er bra. Rusgiftenes virkning om passivisering av arbeiderklassen, er tatt inn, i tillegg til det problemet rusgiftbruken utgjør for mange barn. Alkoholproblemets betydning for folkehelsen er ikke nevnt her. Rødt er også innom tiltak for de hardest rammede, avhengige. De skal ha rett til et verdig liv, både bolig, jobb, økonomisk støtte og helse- og sosialtjenester. Her savner jeg for det første at de burde ha rett til behandling for å komme ut av sin avhengighet, kanskje også et standpunkt til Legemiddelassistert rehabilitering – LAR. Dessuten burde vi kanskje ha ventet en noe mer omfattende begrunnelse for standpunktet om å gå imot legalisering.Som vi skal se, er ikke dette standpunktet uproblematisk for Rødt.
Partiet er også innom kriminalpolitikken, og skriver: ” Rødt er for å bygge ut flere alternativ til fengsel, alternativ som kan hjelpe de dømte til et ikke-kriminelt liv. Slike alternativ er f.eks. behandlingsinstitusjoner for rusgiftmisbrukere, arbeidstrenings- og opplæringsprosjekt kombinert med åpne anstalter og meldeplikt.” Vel og bra, og ikke veldig forskjellig fra det kriminalomsorgen selv er i ferd med å bygge ut. Men fortsatt savnes en prinsipiell diskusjon om narkotikaavhengighet som straffbar handling og/eller sykdom.
I arbeidsprogrammet sitt har Rødt en rekke kulepunkter som dreier seg om rusgiftpolitikk.
Forebygging:
Her finner vi:
- at det skal etableres rusgiftfrie helgetilbud for ungdom, som f.eks. kveldsåpne ungdomshus, ungdomskafeer, diskotek osv.
- at det rusfrie kulturtilbudet må bli styrka
Dette er veldig bra, men litt lite. Spesielt savner jeg tiltak i skolen, i helsetjenesten, tiltak overfor foreldre og ikke minst sekundærforebyggende tiltak overfor risikogrupper, i barnehager, på helsestasjoner for ungdom osv.
Jeg håper dessuten at Rødt med ”rusfri” mener rusgiftfri. Ungdom fortjener berusende opplevelser, uten rusgifter – m.a.o. positive rusalternativer. (For en utdyping av dette standpunktet, se hos FMR)
Jeg håper dessuten at Rødt med ”rusfri” mener rusgiftfri. Ungdom fortjener berusende opplevelser, uten rusgifter – m.a.o. positive rusalternativer. (For en utdyping av dette standpunktet, se hos FMR)
Det er imidlertid mulig Rødt mener det meste av forebyggingsarbeidet skal skje på kontrollpolitikkens område:
Kontrollpolitikk:
Her finner vi:
- personlige og samfunnsmessige tiltak for redusert alkoholforbruk
- at det skal være vanlig at sosiale møteplasser er rusfrie
- fortsatt salgsmonopol for sprit og vin
- skjerpa kontroll med skjenke og utsalgssteder, og at det skal reageres merkbart og forutsigbart på brudd på alkoholloven og bevillingsvedtekter
- krav om nabovarsling (til både juridiske og faktiske naboer) før behandling av søknad om skjenkebevilling
- tap av skjenkerett for utesteder som nekter ansatte arbeidskontrakt eller på annen måte omgår lovfesta arbeiderrettigheter
- tap av skjenkerett for utesteder som har en diskriminerende praksis
- styrka innsats mot smugling av alkohol og narkotika
- at Statens pensjonsfond ikke skal investere i alkoholkapital
- krav til opplæring og dokumentert kompetanse ved skjenking av alkohol
- at det åpnes for å inndra skjenkebevillinger ved diskriminerende eller rasistisk praksis på utesteder
Vi ser her at alle de kontrollpolitiske punktene dreier seg om alkoholpolitikk. Vi ser dessuten at flertallet av punktene dreier seg om skjenking og vilkår for å få/beholde skjenkerett. Vi ser også en kobling av skjenkerett til arbeiderrettigheter og diskriminerende praksis. Men det er lite som tyder på at Rødt vil få til en reduksjon i antallet skjenkesteder, eller at reduksjon av skjenketidene er noe viktig tema. Det savnes også en presisering av kulepunkt nr. 2 om ” at det skal være vanlig at sosiale møteplasser er rusfrie”. Skal man ta det alvorlig, må alle kafeer og restauranter og offentlige tilstelninger gå over til alkoholfri drift siden de er sosiale møteplasser, eller så regner ikke Rødt med at alkohol også er rusframkallende? Vær så god – velg.
Når det gjelder narkotikapolitikk har Rødt lite å komme med som kan kalles kontrollpolitikk. Det eneste jeg kan finne er at Rødt vil arbeide for:
- etablering av sprøyterom
Dette slår ihjel den innledende setningen i rusgiftkapittelet om at Rødt
”er mot alle tiltak som kan legalisere narkotiske stoffer som i dag er ulovlige.”
Som kjent baserer sprøyteromsordningen seg på at det skal være tillatt for registrerte brukere av sprøyterommet å ha på seg én brukerdose heroin. Det er nå ca. 1100 registrerte sprøyteromsbrukere i Oslo. Her slår Rødt seg selv på kjeften når de på den ene sida går inn for forbud mot alle stoffer, men samtidig går inn for å tillate heroin.
”er mot alle tiltak som kan legalisere narkotiske stoffer som i dag er ulovlige.”
Som kjent baserer sprøyteromsordningen seg på at det skal være tillatt for registrerte brukere av sprøyterommet å ha på seg én brukerdose heroin. Det er nå ca. 1100 registrerte sprøyteromsbrukere i Oslo. Her slår Rødt seg selv på kjeften når de på den ene sida går inn for forbud mot alle stoffer, men samtidig går inn for å tillate heroin.
Behandling/rehabilitering
Også her kan vi finne noen få kulepunkter:
- behandlings-, arbeids- og utdanningstilbud til alle rusgiftmisbrukere og straffedømte
- et kraftig utbygd behandlings- og ettervernstilbud til rusmisbrukere
Her finner vi at velviljen er stor, men punktene lite konkrete. Burde det ha stått noe om tvang/frivillighet, om LAR, om heroinutdeling, om skadereduksjon, om tidlig intervensjon, om helseforetakenes overtakelse av behandlingsapparatet for rusgiftavhengige? Og burde det ikke ha stått noe om pilleavhengighet?
Med fare for å møte spørsmålet, hvor mye er det mulig å få inn i et valgprogram, vil jeg likevel hevde at Rødt har betydelig utviklingspotensial for sin rusgiftpolitikk, både når det gjelder forebygging, behandling/rehabilitering og kontrollpolitikk. Dessuten bør standpunktene konkretiseres.
På en skala fra 1 til 10, vil jeg gi Rødt karakteren 6, altså litt over midten.
Neste gang: Sosialistisk Venstreparti.
Påvirket rusgiftpolitikken valgkampen?
Rusgiftpolitikk er et viktig tema i samfunnsdebatten. Men det ble ikke noe stort innslag i valgkampen. Enkelte avisredaksjoner tok til orde for en anstendig hjelp til de hardest rammede rundt Oslo S og i Nygårdsparken i Bergen, men det ble stort sett slag i lufta, og ble som mange andre viktige temaer overskygget av regjeringsdiskusjonen.
Hvilke partier ville ha tjent på en rusgiftpolitisk debatt?
Undertegnede og Forbundet Mot Rusgift unnlot å spille inn rusgiftpolitiske temaer i valgkampen, av usikkerhet på hvordan de ville virke. Hvilket parti ville det ha gagnet, dersom vi hadde lansert en kampanje for kortere skjenketider, slik regjeringen nå har foreslått etter valget? Ville det ha gagnet Fremskrittspartiet? Vi husker på den andre siden at Jan Arild Ellingsen i FrP lanserte et forslag om alkoholomsetning på bensinstasjonene. Dette var en undervurdering av publikum, som også taktisk ble trukket tilbake. Velgerne er ikke så dumme at de går på hva som helst, bare man lokker med friere alkoholomsetning.
Narkotikapolitiske temaer?
Tilsvarende visste vi heller ikke hvordan narkotikapolitiske temaer ville slå ut. Dersom vi hadde spilt inn stengning av sprøyterommet som et viktig tema, eller nei til forskrivning av heroin til opiatavhengige. Hvilke partier ville ha tjent eller tapt på det, Venstre, SV, Arbeiderpartiet, Kr.F, Høyre? Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at de partiene som hardest har frontet disse sakene, SV og Venstre, gikk sterkt tilbake. AP kjørte ut en prøveballong allerede før jul, da Bjarne Håkon Hanssen gikk ut og lanserte ideen om utdeling av heroin. Forslaget møtte imidlertid så mange motforestillinger, både fra frivillige organisasjoner og ikke minst fra fagfolk, at strategene i Arbeiderpartiet fort skjønte at dette kanskje ikke var en vinnersak i valgkampen. Men når de først hadde sluppet katta ut av sekken, hva skulle de gjøre? Jo, når fanden beslutter at intet skal skje, så nedsetter han en komite. Stoltenbergutvalget ble nedsatt, og skal først legge fram sine forslag neste vår, deriblant sitt syn på om vi skal ha heroinutdeling eller ikke. Dermed fikk man tatt saken ut av valgkampen – sannsynligvis et svært klokt trekk av Arbeiderpartiet.
Sprøyterommet
Men i ly av den debatten som var rundt heroinutdeling, ble den midlertidige sprøyteromsloven gjort permanent, uten at så mange reagerte.
Nå har imidlertid byrådet i Oslo (H + FrP) i sitt budsjettforslag foreslått for andre gang å legge ned landets eneste sprøyterom, slik de gjorde i fjor. Den gang ble det Venstres bystyregruppe, med Ola Elvestuen i spissen som fikk presset fram en bevilgning til fortsatt sprøyteromsdrift, som vilkår for å støtte mindretallsbyrådets budsjettforslag. Det skal bli interessant å se om de gjør det samme igjen. I så fall må de hoste opp dobbelt så mange millioner som i fjor, minimum 12 millioner, i et budsjett som fra før har Flexus-skandalen, Holmenkollen-skandalen og presset for økt sykehjemsutbygging, barnehageutbygging og mange store skoleprosjekter å slite med.
En sak kom imidlertid opp, nemlig asylsøkere som selger dop eller begår andre kriminelle handlinger. Her prøvde både FrP og AP å profilere seg, og begge gikk også fram ved valget. Men det er grunn til å tro at det hadde mer med asyl- enn med narkotikapolitikken å gjøre.
En vurdering av de politiske partienes standpunkter.
Nå etter valget, når situasjonen har roet seg, er det grunn til å tro at det kan være en nyttig øvelse å se på de politiske partienes rusgiftpolitiske standpunkter, og trekke fram sterke og svake punkter. Kanskje dette kan bli et innspill i Soria Moria II –forhandlingene? Så pretensiøs skal denne bloggeren kanskje ikke være, men i mine neste blogger har jeg til hensikt å gjennomgå rusgiftpolitikken i lys av de ulike partienes egne programformuleringer. Mest presserende er det selvsagt å få analysert de rødgrønne partienes. Med i den partipolitiske floraen er også partiet Rødt, som dersom de hadde kommet inn på Stortinget, hadde programforpliktet seg til å støtte en rødgrønn regjering.
Jeg vil derfor bevege meg fra venstresiden mot høyresiden – og ta for meg ett parti pr. blogg.
Jeg håper jeg får mange lesere til denne uhøytidelige og ikke autoritative gjennomgangen av partienes rusgiftpolitikk.