Tidsskriftet RUSFRI

FORELDREANSVAR

Einarsen understreker at dette vel så mye er et ressursspørsmål som det er en juridisk nøtt. Derfor må dette først og fremst oppfattes som et dypfølt ønske fra polititjenestemenn som med jevne mellomrom ser at mange alvorlige problemer kunne vært unngått hvis foreldrene var mer bevisst sitt ansvar om hva som er god rusgiftforebygging og god foreldreatferd.

Nå var det ikke bare denne problemstillingen som gjorde at ”Mot Rusgift” tok kontakt med den idealistiske politioverbetjenten på Stovner. Einarsen har i flere år markert seg i arbeidet for gode oppvekstvilkår og en tryggere hovedstad, bl.a. tryggere drabantby- og andre lokale miljøer. Einarsen er mann som aldri hviler på sine laurbær. Dette med foreldres ansvar eller mangel på sådan er et poeng han har blitt stadig mer opptatt av. 

Mannen er åpenbart svært idealistisk. Mange politifolk er det. Hvis ikke så hadde de ikke maktet en jobb som til tider kan være svært utfordrende. Et naturlig spørsmål blir derfor hvordan denne mannen tenker? Hva er hans formelle ansvarsområde?

POLITIANSVAR

Einarsen, hva gjør dere av forebygging ved Stovner politistasjon?

– Om du tenker på hvordan vi jobber innenfor ”En Trygg Hovedstad”- visjonen, så må det først nevnes at vi er to førstebetjenter med utgangspunkt fra Stovner politistasjon. Terje Løland og meg. Hver av oss har ansvar knyttet til to bydeler. For min del er det Alna og Grorud, mens Løland har Stovner og Bjerke. I tillegg har vi en mobil enhet, en buss som bl.a. står på Furuset. Hver av oss har seks betjenter med på laget, forteller Einarsen.

Han understreker tilstedeværelse som kanskje det viktigste suksesskriteriet for visjonen ”På jobb for en trygg hovedstad”. Denne satsningen, som ble igangsatt av politimester Anstein Gjengedal ved årsskiftet 2004/2005, var den viktigste grunnen til at ”Mot Rusgift” tok kontakt. En del politifolk har markert seg innenfor rammene av denne visjonen. Roy Cato Einarsen og resten av Stovner politistasjon har bevisst satset en del på bl.a. forebygging over flere år.

– Det handler selvfølgelig om å være der det skjer, fortsetter Einarsen, - og helst i forkant av hendelsene. Forebygging i forkant er mye bedre både for mennesker og samfunn – enn opprydding i etterkant. Dette er da også ideen bak bussen, som til vanlig står plassert bl.a. ved senteret på Furuset. En liten mobil politipost der du kan få gjort noen enkle tjenester, samt se at politiet er der du beveger deg til daglig.

– Dette er et eksempel på hvordan vi tenker for å få en tryggere hovedstad. Politiet vil gjerne være der det skjer. Da kan det være bra med en mobil post, sier Einarsen.

At det er helt sentralt å være der det skjer forstår vi, og spesielt viktig er dette sikkert rundt samlingsplasser som store kjøpesentere. Men hva gjør dere i ellers politiet for å forebygge rusgiftproblemer og vold blant ungdom i en storby som Oslo ?


SALTO – SAMMEN LAGER VI ET TRYGT OSLO

– Først har jeg lyst til å nevne SaLTo, samarbeidsordningene mellom bl.a. Oslo Politidistrikt og Oslo Kommune. Målet med SaLTo er å finne gode kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge opp til 21 år. ”Sammen lager vi ett trygt Oslo”, smiler Einarsen, før han også peker på Politirådet i Oslo, styringsgruppen m.v. Det er et samspill over etatsgrenser og internt i politiet for å få de beste løsningene uten at man bruker energi på indre uenighet og annet som er kontraproduktivt. Det er viktig at alt som blir gjort er forankret helt til topps. På et direkte spørsmål fra Mot Rusgift gir Einarsen også Oslos politikere ros. Det er jo mer enn festtaler også fra dem i arbeidet for en tryggere hovedstad.

– Det er viktig at alle i dette samarbeidet får tidlig beskjed om for eksempel utviklingstrekk, slik at det raskt kan blir grepet inn med nødvendige tiltak, fremholder Einarsen.

Vet ungdom og andre hvilke regler som gjelder f.eks. når det gjelder drikking på offentlig sted? Hva blir konsekvensene?
– I det store og det hele så gjør de det. Politiet møter av og til berusede ungdommer ute. Vi kontakter da straks foreldrene og informerer. Så søker vi å finne ett eller flere tiltak som kan forebygge uønsket rusgiftatferd på både kort- og lang sikt.

MINDREÅRIGE OG RUSGIFTBRUK

Én ting er ungdom, som kan være over 18 år, men hva gjør dere når dere kommer over enda yngre som er tydelig påvirket av alkohol eller narkotika?

– Flere tiltak kan tenkes, politiet, barnevernets tiltak, andre involverte. Mange hjelperessurser kan gjøre en jobb. Også her kan man tenke seg både kort- og langsiktige tiltak og mål. Tverrfaglighet er alltid stikkordet for å lykkes, samt samspill med barnet, vergene og andre ressurser som kjenner barnet. – Er det spesielle målgrupper politiet arbeider forebyggende mot, og hvorfor? Jeg tenker på grupper som skole, foreldrene, russ?

– Selvfølgelig blir det litt fokus på skolene, av og til også i samarbeid med barnevernet. Ungdomstrinnene er viktige. Vi forsøker også å nå foreldre på alle trinn, sier Einarsen.

CANNABIS

Så kommer han inn på et punkt i denne sammenhengen som åpenbart opptar ham mye, og det er cannabis (hasj og marihuana). Gjennom stor aktivitet på Internett, der det blant annet har blitt arrangert verdensmesterskap i dyrking av cannabis, er det blitt utviklet vesentlig sterkere varianter av cannabis enn man hadde tidligere. Einarsen vet at det har blitt laget toppskuddbasert cannabis med en THC-verdi (ruskomponenten) på 40 prosent, hvilket i praksis er et opp i mot ti ganger sterkere stoff enn tidligere. Dette betyr blant annet noe for evnen til å skape avhengighet. Einarsen og Løland og deres folk er oppmerksomme på nye trekk og utfordringer.

Hvordan samarbeider dere med barnevernet?

Her er Einarsen tydeligvis fornøyd, for svaret kommer nær sagt momentant:– Vi har mye støtte hos hverandre. Men vi kan selvsagt alltid bli bedre. Politiet jobber mot rusgiftproblem og kriminalitet. Det samme gjør barnevernet. Det samme kan også diverse andre gode ressurser gjøre. Koordinering og ”rett hjelp til rett person til rett tid” kan være et mål for oss alle. Bydelene og enkelte i barnevernet jobber også ute i feltteam i ungdomsmiljøene.

FORELDRENETTVERK

– Foreldrenettverk kan også være en viktig strategi og et godt lokalt tiltak, fortsetter Einarsen.

Han erfarer at også aleneforeldre tjener mye på slike nettverk. Aleneforendre er normalt sett ikke dem som har mest tid på plussiden når det gjelder mulighet til å bidra. Men i praksis får de mye mer ut av det enn de må legge inn, blant annet gjennom at barna deres ofte blir kjørt av andre og blir en del av et større foreldrefellesskap. Man får rett og slett synergieffekter og fordeler i en travel foreldrehverdag der hvor foreldrenettverk fungerer på sitt beste.

VOLD OG SKJENKING

Det er av og til snakk om vold og uorden utenfor skjenkestedene på kvelds- og nattetid. Hva gjør politiet her?

– Det er egentlig ikke så galt rett utenfor skjenkestedene. Vi har litt vold i ungdomsmiljøene generelt, men det meste skjer andre steder enn utenfor skjenkestedene. Når dette er sagt, tror jeg på regjeringen forslag om en time redusert skjenketid vil redusere volden totalt sett. Og det er ikke vanskelig å se et annet poeng også. Vi har en svært generøs sykelønnsordning i Norge. La meg si det slik at det er vanskelig ikke å tenke at en del som har vært ute og drukket helt til kranene stenger kommer til å ha utfordringer med å komme på jobb dagen etter. Noe han eller hun ikke taper på med dagens sykelønnsordning. Hadde vi for eksempel i stedet hatt en 90 prosent lønnsordning de tre første dagene ville nok flere ha tenkt seg om når det gjelder å komme seg på jobb eller ikke, sier Einarsen og vet nok godt at han trår inn i et lite politisk minefelt her. Men førstebetjent Roy Cato Einarsen er en mann som helt åpenbart står for hva han tror på, og en tryggere og bedre by hører definitivt med til det.

AKSJONERER MOT ÅPNE NARKOTIKASCENER

Mens vi er inne på skjenking og utesteder. Politiet har varslet aksjoner mot seks av syv omsetningssteder for narkotika i Oslo sentrum. Hva er bakgrunnen for dette?

– Det er så enkelt som at vi er svært redde for at vi skal få faste omsetningssteder i hovedstaden, steder der unge vet de kan komme for å få kjøpt hva de måtte være på jakt etter. Der kan de også få spenning ved å være i et miljø som bare vil ødelegge dem. Vi vil ikke ha noe lignende Københavns Christiania her i Oslo, svarer Einarsen. Han vet meget vel at Christiania i realiteten nå er borte, men det styrker jo bare mannens poeng.

– Einarsen bruker uttrykket ”fixing broken windows” når Mot Rusgift spør om hva aksjonene vil bestå i? Det handler om å ta ondet i starten, uroe miljøene og ikke la noe få sette seg fast. For da blir det så svært mye vanskeligere å gjøre noe med det senere.


Men det mest åpenbare miljøet er jo fortsatt samlingen av stoffbrukere utenfor Oslo S. Hva gjør dere i forhold til dette?

– Dette kan først og fremst Grønland politistasjon fortelle mer om. Her blir det jo egentlig litt av det samme. Gatepatruljen jobber bra og varsler oss. Vi ønsker ikke fotfeste et eneste sted, for da tilrettelegger vi for forbruk og så er det i gang igjen. Åpne og kjente salgssteder for narkotika blir samlingssteder i forhold til nyrekruttering og bruk. Det er egentlig ikke vanskeligere enn dette, forteller Einarsen som på denne bakgrunn heller ikke er spesielt glad for sprøyterommet i Storgata. Dette blir ikke annet enn en stilltiende aksept for at narkotikabruk er greit. Ønsker vi å sende slike signaler?