Tidsskriftet RUSFRI

MER Å GJØRE OM SOMMEREN?

Det er en varm sommerdag mens ”Mot Rusgift” besøker Erdal og miljøterapeut Petter Haug Hansen hos Uteseksjonen, varm sommer og ferietid. 

– Jeg så akkurat på tallene før du kom, og vi vil denne uken ha 26 oppsøkende patruljeenheter ute. forteller Erdal, som er svært klar over det han mener er myter om at Uteseksjonen har så mye mer å gjøre om sommeren enn ellers i året.

– All vår erfaring forteller at problemene er mer synlige om sommeren fordi folk er ute. Men rusgiftbruk og vold tar ikke ferie. De er der året rundt, sukker Erdal som er glad for at man i Uteseksjonen klarer å holde det oppsøkende trykket oppe, om det er ferietid også for egne ansatte. 26 patrulje-enheter med to medarbeidere i hver enhet er ikke nevneverdig mindre enn hva man har uansett tid på året. Patruljeenhetene er ute i tidsrommet 10 til 23 på hverdager og noe lenger i helgene.

ALDERSGRUPPEN OPP TIL 25

– Før vi går videre er det viktig å poengtere hva som er den viktigste jobben vi skal gjøre her i Uteseksjonen, en jobb vi i år faktisk kan si at vi har gjort i 40 år. Vi skal drive oppsøkende virksomhet på gaten i Oslo sentrum, og være samfunnets hjelpearbeidere og kartleggende øyne inn i rusgiftorienterte ungdomsmiljøer på gateplanet. Mer spesifikt skal vi jobbe med aldersgruppen opp til 25 år. Vi er en del av Rusmiddeletaten i Oslo kommune og er godt fornøyd med det, fortsetter Erdal.

Børge Erdal understreker at han og kollegene ikke er noen slags offentlig ansatte informanter som sniker rundt i rusgiftmiljøene. Snarere tvert om. Brukerne behøver ikke å være redde for å møte et slags reservepoliti. Uteseksjonens folk er profesjonelle sosialarbeidere med taushetsplikt. Når Erdal snakker om samfunnets kartleggende øyne, er det problemenes generelle omfang han peker på. Noen må gi beslutningstakere innsikt og bakgrunn til å kunne gjøre gode vedtak i arbeidet med unge og rusgifter.

Det viktigste for Børge Erdal, Petter Haug Hansen og deres kolleger er å kunne være på tilbudssiden og sette i gang gode endringsprosseser, være noen å snakke med, noen som bryr seg på en positiv måte uten at Uteseksjonens brukere behøver å frykte at det de sier vil bli brukt til annet enn å hjelpe dem.

ER IKKE POLITI

Men både Erdal og Haug Hansen understreker at de også skal kunne se og om nødvendig fange opp det som resten av samfunnet helst ikke vil se. Uteseksjonen skal IKKE gå inn i en rolle som politi eller grensesetter utover det man har som sosialarbeidere som jobber med relasjoner. Selvfølgelig må de ta de vanskelige samtalene, og gjerne bruke tid til å få brukerne til å reflektere over de valgene de gjør. Petter Haug Hansen kan fortelle om mange samtaler der han prøver å få en ungdom til å gjøre gode valg for livet sitt. Det handler om å være der for unge mennesker med problemer, samtidig som de skal gi samarbeidspartnere de dataene de behøver for å kunne gi rett hjelp til rett tid om noe er i ferd med å utvikle seg i feil retning.

– Selv om vi stadig kan utvikle samarbeidet mellom stat og kommune har vi stort sett et godt samarbeid med de aller fleste offentlige etater, og vi kunne ikke ha gjort jobben vår uten dette samarbeidet. Selv om vi både har taushetsplikt og et klart ønske om ikke å gå inn i noen vakt -eller politirolle, dukker det jo nå og da opp situasjoner der vi ser at her må det gripes inn. Da kontakter vi den dertil egnede etat for at de skal kunne intervenere, fortsetter Børge Erdal og legger smilende til at de kan bruke både hode og hjertet i Uteseksjonen. Spesielt framhever Erdal barneverntjeneste og politi som viktige for Uteseksjonens daglige arbeid, spesielt gjennom de faste møtene Uteseksjonen har med kommunen og politiet gjennom SaLTo-samarbeidet. Men det utstrakte samarbeidet med Utekontaktene i bydelene er også helt sentralt for den jobben som gjøres.

AVHENGIG AV TILLIT

– Vi er nok den offentlige etaten med størst kontaktflate inn mot gatemiljøet. Dette har vi blant annet fått til fordi vi har tillit. Rusgiftmiljøene må stole på sosialarbeiderne, og vi må ha tillit fra miljøene for å få innpass, innsikt i og overblikk over situasjonen i Oslo, sier Erdal. Dersom vi forvalter vår rolle på en god måte, vil vi kunne få et innpass i disse miljøene som ingen andre får, og vi vil kunne gi andre muligheter og bidrag som sammen med politiets utfyller to nødvendige tilnærminger – både ”gulrot og pisk”.. Det ligger i en etats definerte funksjon hvilken rolle den skal ha, og hele ideen med Uteseksjonen er som skreddersydd for den rollen de også har fått.

Kan du beskrive det terrenget dere jobber i? Kan du si noe mer om hvordan det ser ut?

– Vi opererer i to hovedområder; Oslo Sentrum og området rundt og Vaterland og Akerselva. I tillegg har vi et fokus på utesteder og noen særlige ungdomsmiljøer. Områdene bærer preg av å være åpne rusmiljøer men også populære treffsteder for unge i vår målgruppe. Arbeidet preges av de såkalt ”unge tunge” som har utviklet store problemer med rusgifter og kriminalitet og unge som kanskje er i risikosoner, men som tilsynelatende ikke har så store problemer. Denne siste gruppen er det alltid viktig å prioritere. Vi jobber mye med samtaler, motivasjon, rådgivning og videreformidling, med eksempelvis å få unge til å forstå at enkelte gatemiljøer i Oslo ikke er et spesielt smart valg for dem. Ofte handler det om å motivere dem til å reise tilbake til deres eget lokalmiljø, der de lettere også kan få hjelp til det de måtte slite med, svarer Erdal, før han peker på et poeng som tydeligvis opptar ham spesielt.



– Det kan se ut til at samfunnets grenser for hva som er akseptabelt stadig flytter seg og dette er noe vi må jobbe med hele tiden. Er det for eksempel OK med åpenlys injisering av stoff på gaten i Oslo? Er det OK med et åpent rusgiftmiljø ved inngangen til ungdomstiltaket Riverside? Svaret er selvfølgelig nei. Det er for mye fokus på motsetninger i samfunnsdebatten. Vi behøver konsensus for i det minste å få på plass en del helt grunnleggende ting, sukker Erdal og mer enn antyder at Oslo sentrum nettopp av denne grunn ser ut til å ha blitt noe av en ”frihavn” også for narkolangere utenfra.

SAVNER SYNLIG POLITI I GATENE

Etter at politiet måtte omprioritere for å få nødvendige ressurser til å bekjempe organisert kriminalitet er de ikke lenger så tydelige i den delen av gatebildet som Erdal og hans folk jobber i. Dette merkes godt. Risikoen for å bli tatt er vesentlig mindre enn tidligere, med konsekvenser som at grenser forskyves og at både norske og utenlandske svært pågående langere kommer strømmende som ett av de tydeligste resultatene. Uteseksjonen savner de gamle uropatruljene. Spesielt fordi man også vet at det som er synlig ute på gaten bare er toppen av isfjellet. Det synes helt åpenbart etter Mot Rusgifts møte i Maridalsveien 3 at noe må gjøres med denne utviklingen. De åpne rusgiftmiljøene har alt for lenge fått være i fred.


 Hvilke typer ungdommer er det dere møter og tar kontakt med?

– Generelt kan man si at det er alle typer unge, men det er liten tvil om at det har skjedd en klar internasjonalisering i Oslo Sentrum. Mer enn halvparten av våre brukere har minoritetsbakgrunn. Vi jobber tett gjennom SaLTo og med bydeler og kommuner for å kunne fange disse opp på en god måte, svarer Erdal, som også mener det er viktig å fokusere på vold og trusler i gatemiljøene i sentrum. Selv om de har få eller ingen skader knyttet til vold mot ansatte i Uteseksjonen, er det enkelte personer særlig i de åpne rusgiftmiljøene som anses som truende eller farlige, og de ansatte tar sine forholdsregler. Det viktigste er å ikke strekke strikken for langt og samarbeide tett med både politi, barnevern, sosialtjeneste og andre slik at nødvendige tiltak kan iverksettes.

ETIKK OG MENNESKEVERD

Kan du gi noe bilde av omfanget av den virksomheten dere ellers driver?

– Ut over det vi allerede har snakket om og som selvfølgelig er vår kjernevirksomhet, driver vi mye med foredrag. Om du hadde kommet i morgen ville du også sett oss sammen med vekterbransjen. Vi jobber en god del internasjonalt for å kunne trekke på andres erfaringer, samt med etikk og andre spørsmål knyttet til en jobb som vår, hvor spørsmål om menneskeverd og etiske dilemmaer står i kø nær sagt hver eneste dag. Å utvikle medarbeiderne våre til å bli reflekterte praktikere er sentralt i Uteseksjonen.

Men oppsøkende sosialt arbeid til og samarbeid om utsatte unge opp til 25 år er vår kjernevirksomhet i Oslo sentrum. Det er her vi skal være, og det er også her vi bruker det meste av våre ressurser, forteller Erdal.

Hvordan håndterer dere det når de personene som enten oppholder seg i eller er aktive i rusgiftmiljøet på gateplan er mindreårige? Børge Erdal og Petter Haug Hansen er helt samstemte når de svarer at det viktigste i en slik situasjon er å være meget tydelig på at dette ikke er greit. Mindreårige i rusgiftmiljøet skal raskest mulig settes i kontakt med foreldre og/eller barneverntjenesten. Men Uteseksjonens folk må håndtere dette med stor kløkt, ettersom kontakten med Uteseksjonens medarbeidere er basert på frivillighet.

– Sånn avslutningsvis Erdal. Det har vært skrevet i avisene om at Uteseksjonen skal nedbemannes. Hva skjer?

LITE DRAMATISKE KUTT

Børge Erdal smiler. Uteseksjonen mister to oppsøkende stillinger, men i praksis kan tjenesten bli styrket. Eksempelvis helsefaglig rundt spørsmål om alkohol gjennom tilførsel av annen kompetanse. Det som rent faktisk skal skje er nemlig at et team i kommunens Oppsøkende tjeneste slås sammen med Uteseksjonen. Gjennom dette vil man få åtte nye medarbeidere som har arbeidet med en eldre målgruppe, og som skal ha særlig fokus på aldresgruppen fra 23 år og oppover. Erdal er ikke uenig i at det rent stillingsmessig er snakk om et kutt, men tror like fullt dette skal gå bra så lenge Uteseksjonen kan få reorganisert seg og trekke veksler på kompetansen Oppsøkende tjeneste tilfører.

FOKUSET PÅ DE YNGSTE FORTSETTER

– Helt avslutningsvis Erdal. Hva ser du som de viktigste utfordringene for oppsøkende arbeid i Oslo sentrum i tiden framover?



– Det blir uten tvil å holde fast i målet om tidlig intervensjon, ikke bare å drive brannslukking og krisejobbing. Vi opplever at dette fungerer rimelig greit i dag, men ser jo at problemene utvikler seg i Oslos gater. Internasjonaliseringen bare fortsetter. Vi må forholde oss til mennesker med ulovlig opphold i landet, vi ser trafficking-ofre og unge med andre store utfordringer. En del mener at dette er for vanskelig, at vi mer eller mindre kan gi opp. Men det er ikke riktig. Verden har blitt mindre, men alle barn har samme rett til beskyttelse i Norge. I dette landskapet kommer det stadig nye utfordringer, men det er altså jobben vår å være der og avdekke og møte de utfordringene på en best mulig måte. Den jobben har vi flinke medarbeidere til å gjøre så det skal vi klare, avslutter Børge Erdal.