Kjære venner:

Gratulerer med dagen.
Akkurat nå sitter på tusenvis av mennesker rundt omkring i hele Norge i samlinger og 1. mai-frokoster, for å markere samhørighet og samvær rundt sine spesielle kampsaker. Slik har det vært hvert år siden den første 1. maifeiringen i Norge ble gjenomført i 1890. I 1947 anerkjente Stortinget 1. mai som offentlig høytidsdag.

I Forbundet Mot Rusgift ble skikken med 1. mai frokost startet i 1974, og siden har den fortsatt ubrutt hvert år fram til i dag, hvor rusgiftmotstandere både i FMR og i andre organisasjoner har hatt en felles samling her i Oslo 1.mai. Hensikten var og er at vi som vanligvis sliter og strever med én bestemt sak, skal ha en liten feiring av oss selv, og samtidig markere at kampen mot rusgift er en del av en større sak som folk i Norge er opptatt av, kampen for velferd, kampen for frihet til å leve et verdig liv, kampen for solidaritet med dem som har det vanskelig, kampen mot pengekrefter som vil tjene seg rike på andres ulykke, ved eksempelvis å spre rusgifter, skape avhengighet og slik sett sikre seg profitt.

1. mai i år vil vil spesielt få uttrykke vår solidaritet med
Claudio Izaguirre, president i anti-narkotikaorganisasjonen Asociación Antidrogas de la República Argentina, som for to dager siden ble arrestert da han avholdt en fredelig demonstrasjon og delte ut løpesedler mot liberalisering av narkotikalovgivningen i Argentina. Ordren til arrestasjonen kom fra ingen ringere enn justisminister Anibal Fernandez, som de siste årene har arbeidet for en legaliseringslinje. Vi krever at Claudio blir satt fri og får anledning til å fortsette sitt politiske arbeid for å forebygge spredning og bruk av narkotika i Argentina. Dette har vi også sagt fra om overfor Argentinas ambassade i Oslo.

I år – som ellers – har vi mange kampavsnitt å konsentrere oss om.
Alkoholforbruket i Norge har ikke vært høyere på 130 år, enn det er nå.  Utelivsvolden og –fylla har tiltatt de senere år. I år skal politikerne rundt i kommunestyrene vedta nye retningslinjer for salg og skjenking av alkohol, og det virker som om de i mange kommuner prøver å sette noen grenser. Forbundet Mot Rusgift har oppfordret til å sette skjenketiden til senest kl. 01.00, og i noen kommuner har de gjort dette. Skjenkebransjen ligger imidlertid så tett på mange kommunestyrer, at de lokale politikerne finner det vanskelig å gå imot næringens egne ønsker, som er å få skjenke så lenge som mulig. FMR krever derfor en endring i alkoholloven, slik at kl. 01.00 blir det endelige slutt-tidspunktet for skjenking i Norge.

Den skjenkekontroll som bl.a. Juvente har drevet rundt omkring i hele landet viser at aldersbestemmelsene ikke blir respektert. Gjennomsnittlig debutalder for alkoholbruk i Norge er 14,5 år. FMR har derfor gått ut med kravet om å heve aldersgrensene for øl og vin fra 18 til 20 år. En tilsvarende hevning av aldersgrensene i USA hadde svært gode effekter på bl.a. trafikkulykker, og hensikten med et slikt forslag i Norge vil også være å utsette alkoholdebuten. Jo lavere debutalder – jo høyere alkoholforbruk senere i livet - slik bl.a. Willy Pedersen har vist i sine undersøkelser om ungdoms drikkevaner. En undersøkelse blant universitetsstudentene i Oslo nylig viser at ca. en tredjedel av studentene fortsetter å ha et helseskadelig alkoholforbruk gjennom hele studietiden. Det er ikke urimelig å koble dette sammen med den lave gjennomsnittlige debutalderen vi har i Norge.

Også på narkotikasektoren er det turbulent. Til tross for et svært dårlig evalueringsresultat, fortsetter sprøyterommet i nye lokaler i Oslo, og vedlikeholder legaliseringen av heroin, opprettholder og forsterker injeksjonskulturen og legger dermed grunnlaget for nye overdoser med dødsfall som mulig utgang. Kripos’ statistikk for narkotikarelaterte dødsfall viser igjen oppgang i 2007, selv om vi ikke vet om ikke også registreringsmåtene er endret. Hoveddelen av økningen har skjedd i Oslo. Men det er klart at sprøyterommets funksjon som overdosereduserende instrument har vært en fiasko. Vi krever nå dette stengt. Det samme har en rekke andre organisasjoner gjort, deriblant Landsforbundet mot stoffmisbruk, Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, Actis - rusfeltets samarbeidsorgan og Den norske Legeforening.

I Danmark har Folketinget vedtatt å gå inn for utdeling av heroin til opiatavhengige. Legaliseringskrefter arbeider for at dette også skal bli neste steg på normaliseringen av narkotikabruk i Norge. Heroin er uhensiktsmessig som vedlikeholdsmedikament, dersom hensikten er å gi mottakerne muligheten til rehabiliteres til et samfunnsnyttig liv. Vi har derfor tatt avstand fra dette. Derimot har vi flere ganger krevd at det skal komme ressurser til forebyggingsarbeid, og til oppfølging og behandling av rusgiftavhengige. At Helse Sør-Øst nå av økonomiske grunner har gjort avtale om 70 færre behandlingsplasser hos private enn i forrige periode understreker behovet for tilførsel av friske midler. Den såkalte ”opptrappingsplanen” som kom i fjor høst, hadde jo ikke penger til noe krafttak. Derfor har vi i dag også kravet om penger til opptrappingsplanen på vår parole i 1.mai-toget.

Jeg vil i denne sammenhengen peke på et stygt fenomen i den norske narkotikapolitikken, nemlig behandlingspessimismen. Langt inn i sosial- og helsetjenesten, blant politikerne og i pressen er man dominert av en tankegang som går ut på at det ikke nytter likevel – man nekter å tro at rusgiftavhengige kan ta seg selv i nakken og med hjelp fra gode krefter i og utenfor behandlingsapparatet kan komme tilbake til et rusgiftfritt og samfunnsnyttig liv. En undersøkelse blant dem som oppsøkte sprøyteutdelingen i Oslo for noen år siden, viste at 90 prosent av disse langtkomne, harde stoffbrukerne hadde et ønske om å komme seg ut av det livet de levde og bli nyktre. Hvorfor tar vi dem ikke på alvor? Hvorfor støtter vi dem ikke i dette? Hvorfor skal vi nødvendigvis overføre dem til livslang metadon- og subutex-vedlikehold, når de egentlig ønsker å komme seg helt ut av det?
 

Det er nå opprettet en oversikt over 150 personer som er villige til med sin egen historie å stå fram for å vise at det nytter. Disse personene bør brukes flittig av journalister, politikere og andre som ønsker å høre hvordan det er mulig å komme seg ut av et avhengighetsforhold til rusgifter. Bruk Det Nytter-bevegelsen!
 
Forbundet Mot Rusgift har nettopp gjennomført en konferanse hvor vi presenterte en ny undersøkelse om russens holdninger og synspunkter på russefeiring og alkohol. Det er nå klart at russen selv, og alle instanser i skolen ønsker å flytte eksamen til før 17. mai. Den eneste instansen som ikke har skjønt at dette vil være lurt, er den viktigste – nemlig Kunnskapsdepartementet. Russen tryner i dag på målstreken ved å gjennomføre 3 ukers festing før eksamen. Det er helt uforståelig at Norge kan akseptere den ville festingen i hele oppkjøringsperioden. Det er da også påvist at kunnskapsnivået blant norske skoleelever og studenter ligger tilbake å ønske, sammenlignet med andre vestlige land. Det er å håpe at kunnskapsministeren vil ta til fornuft.
 
At kampen mot rusgift er hele folkets anliggende, er også TV-aksjonen til høsten et eksempel på. Det er Blå Kors som har fått aksjonen, og de innsamlede midlene skal gå til forebyggings- og behandlingsarbeid blant barn som er risikoutsatte på grunn av foreldrenes rusgiftbruk. Halvparten av midlene skal også brukes til slike formål i land i Afrika og Øst-Europa, som er preget av stor fattigdom. Forbundet Mot Rusgift vil gjøre det vi kan for å bidra til at TV-aksjonen blir en suksess den 19. oktober.

I vår starter Forbundet Mot Rusgift et kurs for personer som selv mener de har et skadelig høyt forbruk av alkohol. Kurset er ikke behandling, men vi tror at folk som har pådratt seg livsstilsuvaner, er i stand til å kontrollere disse selv, dersom de får litt veiledning og støtte. Dersom dette blir en suksess, vil det bli arrangert flere slike kurs i tiden framover.

Når vi snakker om kursing, kan det kanskje også være på sin plass å minne om at FMR har gjennomført kursing av bydelspolitikere i samtlige bydeler i Oslo, om bevillingspolitikk og forebyggingsarbeid. Ingen fra bystyret eller byrådet så seg tid til å delta på disse kursene. Dessverre tyder byrådets forslag til ny alkoholpolitisk handlingsplan på at de kunne ha trengt det mest. Riktignok har bystyret i fjor høst vedtatt at bydelene skal få selvstendighet i bevillingspolitikken, og også utpekt 5 prøvebydeler, men det blir eventuelt etter at en ny og liberal alkoholhandlingsplan for hele kommunen er blitt vedtatt, og hvor alle bevillingene for de neste 4 år er avgjort. Dette skal skje innen 30. juni. Vi oppfordrer Oslo bystyre til å gjøre opprør mot denne sabotasjen mot bystyrets eget flertallsvedtak fra i fjor høst.

Som jeg sa, omfatter rusgiftmotstanden mange kampavsnitt innenfor alkohol- og narkotikasektoren. Det blir umulig å nevne alle. Men jeg vil benytte anledningen til å takke alle i og utenfor FMR som kjemper for en restriktiv alkohol- og narkotikapolitikk, og som ofrer tid og krefter på å hjelpe medmennesker som er blitt ofre for rusgiftenes negative effekter på ulike måter. Dersom vi legger alle våre krefter sammen, blir vi en sterk motstandskraft i det norske samfunnet. Og det trengs.
Lykke til med dagen og takk for oppmerksomheten.