Russebetegnelsen - opprinnelig knyttet til prestisje og status
Så lenge gymnaset var en skole for utvalgte, var russebetegnelsen knyttet til både prestisje og status. Det var ærefullt å ta artium, og det ble stilt store krav til kvalitet, både når det gjaldt russeaviser og ikke minst russepresidentens tale 17. mai. Dette var russekullets ansikt mot samfunnet. Det var viktig å vise at en hadde oppnådd et visst kvalitetsnivå, som viste at en var skikket til nye, og større oppgaver. Vi skal naturligvis ikke underslå at russefeiringa den gangen også var koblet opp mot humor og festligheter. Sosialt samvær og sprelske påfunn, glede over at mange års skolegang nå var over, preget denne feiringa da som nå. Vi vet at i en sammensveiset ungdomsgjeng oppstår det verdifulle og positive opplevelser som gir minner for livet. Dette er viktig. Men for en god del unge tar feiringa svært negative og lite akseptable former. Det er ingen grunn til å underslå at alkoholbruk har hatt og har en plass i russefeiringa. Når denne feiringa så ofte blir omtalt i negative vendinger, kommer dette av at festing med alkoholbruk har fått så stor plass. Folk flest aksepterer at russen oppfører seg litt spesielt, men det bør først og fremst være på grunnlag av humor og naturlig glede. Selv om det er positive sider også ved dagens russefeiring er det uakseptabelt at noen oppfatter det slik at russeklærne gir dem rett til å sette de vanlige reglene og normene i samfunnet til side til fordel for ukontrollert fest og fyll.
Livsfarlig kobling mellom festliv og russebiler
De største problemene oppstår når festlivet blir koblet til bruken av russebiler. Da blir det rett og slett livsfarlig. Det har vi sett tragiske eksempler på. Et annet eksempel er regler som oppfordrer til terror og mobbing, og som ofte går ut over yngre. Skal vi få bukt med denne ukulturen, er det nødvendig at skolen og skolemyndighetene engasjerer seg mer aktivt. Og da må det skje på en mer konstruktiv og positiv måte, enn slik man har løst det på skoler i Rogaland, hvor russen har fått fritt frammøte de to første timene av skoledagen gjennom hele russetida. Begrunnelsen fra skoleledelsen var ifølge VG at russen på denne måten ikke ville bli så utslitte til eksamen, de skulle få sove ut.
De unge ute i orkanbyger
Skolen, og skolemyndighetene på alle nivå, må heller i samarbeid med russen forsøke å stoppe denne negative utviklinga. Lid fant det derfor beklagelig at verken skolestatsråden eller hennes departement hadde prioritert å delta på FMR-konferansen. Men, framholdt hun, vi må bli tydeligere på grensesetting. Her ser det ut til at russen i Oslo og Aksershus har startet et svært positivt arbeid i år. Og det er vil veldig glade for. Men også resten av samfunnet må ta skikkelig tak i den ukulturen som uhemmet russefeiring har utviklet seg til. Vi vet at det er sterke krefter i samfunnet som driver de unge. Forbrukskulturen er en svært viktig drivkraft i samfunnet vårt, og sterkere for hvert år. Kjøpepresset i samfunnet er ikke bare en bris. De unge i russetida er faktisk ute i orkanbyger. Så sier mange at dette har de slitt og arbeidet for og tjent til selv, og russ er man bare en gang i livet. Men da sier man samtidig at skolen kommer i andre rekke, skolen er ikke det viktigste unge foretar seg den våren de slutter tolv års skolegang. Slik kan det ikke fortsette. Lid var sikker på at flertallet av elevene heller ikke ønsker seg den utviklinga som vi nå har fått. Vi må starte en ny russekultur. Men skolen og lærerne greier ikke det alene. Ulike instanser i samfunnet, og ungdommen selv må være med. Vi må spille på lag mot krefter som ødelegger, markedskrefter som river ned.
God eksamen må prioriteres
Hva har det nevnte å gjøre med hvordan elevene skal få den gode eksamen de ønsker seg? Det er en sammenheng. Skoledagen må og skal begynne til vanlig tid for alle, for avgangselever som for andre. Møter man rusgiftpåvirket og utranglet fram, så skal det ha konsekvenser som ellers i skoleåret. Skolen og lærerne må benytte seg av regler og lovverk,
i samarbeid med elevene. Og elevene har fått viktige rettigheter gjennom Opplæringsloven og Arbeidsmiljø-loven. Men det forplikter. Det følger et ansvar med. Og dette må de diskutere skikkelig igjennom på hver enkelt skole. Lid syntes at holdnings-
skapende arbeid skal være en del av undervisningen. Alle kjenner til at
skolen skal sørge for at de unge blir selvstendige mennesker. Vi skal hjelpe dem i deres personlige utvikling, og opplæringa skal fremme likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse,
økonomisk forståelse og internasjonalt medansvar. Skolen og skolearbeidet skal stå fremst og ikke komme i andre rekke. Vi som voksne har arbeid og vi har fritid og vi aksepterer ikke en
uansvarlig sammenblanding av det.
Det skal vi heller ikke gjøre for de unge. Skole er skole og fritid er fritid.
I år er det gjort en omlegging av eksamensperioden, slik at eksamen kommer helt i slutten av skoleåret. Og det har to formål: For det første skal skoleåret utnyttes bedre for avgangsklassene. Det er svært vanskelig for ikke å si umulig å drive skole etter at eksamen er avsluttet. Men for det andre er målet å skille russetid og eksamenstid bedre. Det er for så vidt russen selv som bestemmer når den skal ha russetid, men tradisjonelt har det vært i tida rundt 17. mai. Og
derfor er eksamen i år lagt mye senere. Og la oss nå se om det kan føre til forbedringer. Uansett må vi skape gode holdninger, og det gjør
vi ved å være gode forbilder og sette grenser. Skolen og lærerne trenger hjelp til å være dette forbildet og sette disse grensene. Hun etterlyste samarbeid mellom alle offentlige og frivil-lige instanser som har et berøringspunkt mot russefeiringa i sitt arbeid. Sammen må vi starte med å skape den kulturen som trengs. Lid uttrykte glede over at Forbundet Mot Rusgift har satt ønsket om en bedre og sikrere russefeiring på dagsordenen.
Se også FMRs temaside om Russ og rusgift