Folkehelseinstituttets avdeling for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, i dagligtalen kalt Rettstoks, er et Akkreditert statlig laboratorium med nasjonalt ansvar for analyse og fortolkning av rusgifter/medikamenter/gifter i prøver fra personer hvor analyseresultatet kan få strafferettslig betydning. De driver både sakkyndig virksomhet, forskning og undervisning. Det er ca. 100 ansatte.
Av ca 40.000 årlige saker, utgjør kriminalomsorg 22.000 saker (fengsel og åpen anstalt). Stoffer blir påvist i ca 22% av sakene (legemidler, rusgifter), hvorav illegale rusgifter blir påvist i 15% av prøvene.
Kriminalomsorgen: andel saker med analysefunn
Mest cannabis, metadon, amfetamin, diazepam
Hva kan resultatene brukes til?
Spørsmålet er imidlertid: Hvilken informasjon gir et analyseresultat i urin?
Hva kan resultatet brukes til, og hva kan det ikke brukes til? Dersom man for eksempel finne opiater i urinen, er det første spørsmålet, hva har prøvegiveren inntatt? Hvilke opiater er det snakk om? Kan det være falskt positivt? Er det anvendt en sikker analysemetode (spesifikk, kromatografisk metode), eller er det brukt en uspesifikk, immunologisk screening-metode, som baserer seg på at det finnes et antistoff i prøven?
Er det sikkert at det er den prøvegiveren som man ville ha en prøve av som har avgitt prøven som er analysert? Og er resultatet så sikkert at det kan brukes til sanksjoner?
Dersom man for eksempel ikke finner Oxazepam (et angstdempende medikament) i prøven. Hva betyr dette? Prøvegiveren fikk jo Sobril kvelden før! Kan stoffet likevel være til stede i prøven? Ulike laboratorier setter litt forskjellige nedre påvisningsgrenser, slik at spørsmålet igjen blir viktig:
Hvor er prøven analysert?
Og med hvilke(n) analysemetode(r)? Kan dette resultatet eventuelt brukes rettslig?
I et tredje tilfelle er kanskje morfin påvist i prøven. Hva betyr det?
Kan dette være en forkjølet pasient som bruker Tuxi hostesaft og som elsker WASA frø-knekkebrød? På knekkebrød er det ofte valmuefrø, som inneholder både morfin og kodein, og som kan gi utslag på prøven. I Tuxi hostesaft kan det være folkodin, som omdannes til morfin. Heroin omdannes også til morfin. I Paralgin forte er det kodein som omdannes til morfin i blodet. I Cosylan hostesaft er det etylmorfin, som også omdannes til morfin i kroppen. 90 prosent av oss kan omdanne inntatte opiater til morfin. 10 prosent er ikke i stand til det.
Nytteverdien av et analyseresultat forutsetter altså kjennskap til:
Hva formålet med prøvetakingen er
Det konkrete formålet med prøven er det ofte nyttig for det laboratoriet som skal gjennomføre analysen å ha informasjon om, fordi det kan ha betydning for hvilke metoder og analyser som utføres.
For å kunne bedømme nytten av prøvetaking, må en også ha kjennskap til de kvalitetsrutiner som gjelder ved medisinsk vs rettslig prøvetaking. Og man må ha kjennskap til de mulighetene urin har som analysemedium.
Man må også kjenne til de omstendigheter prøven ble avgitt under, slik at man vet at prøven ikke er blitt forbyttet eller manipulert. Endelig er også selve emballasjen som prøven blir sendt i, viktig, og at forsendelsen foregår sikkert, slik at prøven ikke blir påvirket eller ødelagt. I rutinene ligger det bl.a. at hver prøve blir håndtert og sikret av to personer i alle ledd, både ved avlevering og mottak. Så er det viktig å ha kjennskap til hvilke medikamenter prøvegiveren vanligvis bruker, og om resultatet av prøven er tolket av en kyndig fagperson.
Dersom prøven skal brukes til kontrollformål, er det strenge krav til prosedyrer:
Prøvegivningen må være hjemlet i lov eller frivillig avtale. Dette er regulert av rundskriv IS-14/2002 .
De områder hvor dette kan være aktuelt er:
Kriminalomsorg (fengsel/KIF)
Sosialvesen (barnevern)
Yrkesliv
Politi (lovovertredelse, påført rusgiftpåvirkning)
Rettsmedisinske obduksjoner
Her kan man ikke bruke hurtigtester/on-site-tester, de er ikke gode nok, dersom de skal brukes til sanksjoner. Heller ikke sykehuslaboratorier analyserer vanligvis prøver, slik at de kan brukes som bevis i en rettssak. Det kan ha skjedd mye med den prøven før svaret foreligger.
Dersom man har medisinske formål med prøvetakingen, blir situasjonen litt annerledes. Medisinsk prøvetaking kan ikke brukes til sanksjoner, og de er regulert i et annet rundskriv, nemlig IS-13/2002 . Det handler om påvisning av medikamenter, og om pasienten har brukt det medikamentet han/hun skulle.
Det brukes også en del tester foretatt av foreldre og skoler. Dette er oftest hurtigtester. Disse er ikke brukbare verken i medisinsk eller i kontrollmessig sammenheng, men kan gi en indikasjon om at stoff er brukt. Men dette må eventuelt bekreftes ved en laboratorieprøve, eller ved at den som har avgitt prøven selv bekrefter at han/hun har brukt stoffet.
Dersom det for eksempel er mistanke om bruk av stoff etter innsettelsen i fengsel eller under permisjon, og det for eksempel blir påvist Metamfetamin og 7-amino-flunitrazepam (Ropypnol), så kan man gi svar på det omtrentlige tidspunktet for inntak.
EKS 1: Inntaket har funnet sted etter innsettelsen den 07.07.07
EKS 2: Nytt inntak etter prøve tatt den 07.07.07
EKS 3: Inntaket har sannsynligvis funnet sted i løpet av de siste få dagene før prøvetakingen
Man kan også bekrefte (avkrefte) inntak av forskrevet legemiddel EKS: Metadon er påvist. Analysefunnet kan være forenlig med opplysningene på rekvisisjonen om bruk av metadon.
Ett eksempel kan være at en innsatt i metadon-behandling får påvist skyhøy metadon i urin, men ikke omdanningsstoffet EDDP. En mulig tolkning: Metadon er tilsatt urinprøven av den innsatte selv, mens resten av metadonet er solgt.
Et annet eksempel: Et sykehus har påvist buprenorfin i en urinprøve. På Rettstoks kunne man ikke påvise omdanningsstoffet buprenorfin-glukuronid ved screening, men høy konsentrasjon av buprenorfin ved en spesifikk analyse. Fortolkningen var at stoffet var tilsatt prøven under prøvetakingen.
Om urin som medium
Stoffer kan inntas på mange ulike måter, men felles for dem alle er at de opptas i blodet og føres rundt i kroppen. Så skilles de ut igjen, og de kan finnes i hår, i utåndingsluft, i avføring, i svette, tårer og spytt, og altså også i urin. Alle disse utskillelsene kan analyseres, men urinprøvetaking er den mest vanlige.
Stoffene føres rundt i kroppen gjennom blodet, og går enten til lever, hvor de blir brutt ned til omdanningsprodukter, som så sendes tilbake til blodet, og går via nyrene ut i urinen, eller stoffet går direkte fra blodet til nyrene og videre til urinen. Normal urin inneholder vann og salter, og bl.a. stoffet kreatinin. Normalt er det ikke sukker eller bakterier i urinen. Men diabetikere, som er dårlig kontrollert og har sukker i urinen, de kan danne alkohol i sin urin. Sukkernivået i urinprøven faller, mens alkoholinnholdet øker fra 1 opp til 6 promille. Surhetsgraden (Ph-verdien) i normal urin ligger vanligvis på 4,5-8, vanligvis rundt 6. Lav Ph kan skyldes kroppslige forhold, for eksempel at noen har fastet veldig, hatt diaré eller har en dårlig regulert diabetes. Men det kan også skyldes stort inntak av sure stoffer (C-vit, juice), som fremskynder utskillelsen av amfetamin og metadon. Høy Ph kan også skyldes kroppslige forhold, som (urinveisinfeksjon/blærekatarr, vegetabilsk kosthold). Men det kan også skyldes inntak av bikarbonat/natron, som forsinker utskillelsen (og forlenger effekten) av amfetamin og metadon. Og det kan skyldes tilsetning av såpe/klorin i urinprøven. Urin har også en spesifikk vekt: 1.005 1.035 (vann 1.000), og denne måles ved alle prøver for å unngå manipulering. Temperatur skal være i området 32,5 37 grader.
Fordelen med urin er at den inneholder en veldig høy konsentrasjon av vannløselige stoff. Disse stoffene kan påvises i lang tid. Prøvene er rikelige og lette å ta. For eksempel amfetamin: Hvis man har en liter blod, vil dette inneholde 4 amfetaminpartikler, mens det i tilsvarende mengde urin ville ha vært 2000 partikler.
Stoffer i urinen kan påvises i lang tid. Urin er derfor godt egnet for å påvise bruk. Ulempen er at urinprøvetaking blir opplevd som intimt, og at mulighetene er tilstede for manipulering.
Hva er det så som avgjør hvor lenge et stoff kan påvises i urinen? Jo, det avhenger av hvor fort kroppen utskiller stoffet, og det er nokså forutsigbare egenskaper ved et stoff. Men i tillegg er det individuelle forskjeller, og noen av oss kan ikke omdanne stoff i det hele tatt. Da må stoffet finne andre veier ut av kroppen, og det kan ta fryktelig lang tid. Et tredje moment som påvirker tiden er den mengde stoff som er inntatt. Er mengden stor, kan man påvise stoffet i mye lengre tid. Endelig kommer også et spørsmål om hvilken nedre grense det enkelte laboratorium har satt for påvirkning. Det kan godt finnes rester av et stoff i urinen, uten at laboratoriet bemerker dette, dersom konsentrasjonen ligger under det nivået som er satt som cut-off-grense.
Påvisningstid i blod og urin
<
Omstendigheter omkring prøveavgivelsen
Det er viktig at prøveavgivelsen foregår under kontrollerte omstendigheter, for å hindre manipulering av prøven. Man bør alltid måle pH, spesifikk vekt og temperatur i urinen før man sender prøven til analyse ved Rettstoks. Dette er for å avsløre sykdom, og eventuell manipulering, slik at prøven kan kastes og en ny tas før innsending til analyse.
Det blir gjort mange forsøk på manipulering (adulteration) av prøver for å hindre påvisning av rusgifter og dopingmidler i egen urin. Noen metoder finnes det oppskrifter på på Internett, og der får man også kjøpt utstyr for å manipulere prøver, som vist nedenfor.
Det finnes også stoffer som kan inntas, for å forvirre prøvetakerne. Stort væskeinntak før prøven bør unngås, fordi det kan fortynne konsentrasjonen av stoff i prøven så mye at det kommer under påvirkningsgrensen. Manipulering før prøveavgivelse - Timing uanmeldte prøver er best !!
Det er også viktig å holde kontroll ved selve prøveavgivelsen. Det er for eksempel noen som prøver seg med å bytte ut egen urin med hundens urin, eller kompisens urin settes inn i egen blære ved hjelp av kateter. Vevelstad opplyste også om at det er mye som ikke virker. For eksempel inntak av Zalo gjennom munnen.
Etter prøveavgivelse kan det også skje manipulering som for eksempel tilsetning av et potent kjemisk stoff til urinprøven. Det kan gi falskt negative analyser for visse stoffer (screening). Men mange av disse teknikkene kan avsløres av personalet som bistår med prøvetaking, eller av laboratoriet. En metode laboratoriet bruker er å måle kreatinin i alle urinprøver. Kreatinin er et stoff som alle mennesker utskiller fra muskulaturen, og som er svært stabilt hos samme person over tid. Vi måler kreatinin i alle prøver fra samme person over år, og kan etter hvert korrigere for kreatinininnholdet i prøven. Dersom det ikke er kreatinin tilstede i prøven, da er det ikke urin.
Mange husholdningsprodukter kan forstyrre analysene (særlig screening) og føre til falskt negativt resultat dersom de tilsettes direkte i urinprøven. Slike er for eksempel amoniakk, C-vitamin, natron, klorin, såpe, sitron, salt, eddik ..
For å unngå manipulering er det viktig at urinprøven avgis uten ytterklær eller eiendeler under påsyn, eller avkledd alene. Prøvegiver bør ha hansker eller vaskede/tørkede hender. Det bør ikke være tilgang til varmt vann eller såpe i prøvesituasjonen. Det bør være blå farge i toalettskålen. Tilfeldige prøver/stikkprøvekontroll best. Prøven bør tas kort tid etter at beskjed er gitt. Morgenurin (konsentrert) er best egnet. Dersom det er problemer med å få avgitt prøve, er det ok dersom prøvegiveren drikker maksimalt 1-2 glass væske.
Hvordan skal man så fortolke disse prøvene?
Urin gir ikke grunnlag for fortolkning av dosestørrelse eller påvirkningsgrad. Når pasienter får forskrevet medikamenter med amfetamin, benzodiazepiner, morfin, metadon o.l., kan laboratoriet ikke skille mellom lovlig og eventuell samtidig ulovlig bruk av disse.
Det er derfor viktig ved bestilling av prøver, å gi en fyldig beskrivelse av medikamentbruk på rekvisisjonen, særlig vedr. potensielt rusgivende legemidler (Dexamin, Dexedrine, Paralgin forte, Dolcontin, Metadon, Valium, Rivotril osv osv)
Vevelstad anbefalte også, hvis mulig, å unngå behandling med avhengighetsskapende, rusgivende stoffer før prøvetaking. Og unngå også inntak av valmuefrø, samt legemidler som omdannes til morfin (Tuxi, Tuxi forte, Cosylan, Paralgin forte).