Som kjent ble Forbundet Mot Rusgift stiftet som Norges Studerende Ungdoms Avholdsforbund i 1904, og fra 1906 fikk det sitt eget organ, «Symra», som må sees som forløperen til det nåværende «Mot Rusgift». I 1916 kom bladet ut månedlig. Dette var midt under første verdenskrig, men selv om Norge var nøytralt, mistet mange norske sjøfolk livet. På hjemmebane hadde kampen mot alkoholen og for lokale forbud lenge vært et viktig politisk tema. Fra Symras oktober-nummer 1916 har vi hentet følgende:
HØST-OFFENSIVEN
Et interview med N.S.U.A.’s nye formand
Med ovenstående billede præsenteres N.S.U.A.’s nye formand, premierløitnand Ingv. Smith-Kielland.
Premierløitnanten er en av de faa officerer i landet som frivillig har hvervet sig til kamp mot den indre fiende alkoholen er for vort samfundsliv. Han har i mange aar været aktiv N.S.U.A.-it og er tillike en kjendt skikkelse i skiløperkredse. At han er selvskreven til at indta en av befalsposterne i forbundet skylder han derfor ikke bare sin militære utdannelse. Og naar han paa møtet i Aalesund, efterat dr. Scharffenberg hadde nedlagt sit formandshverv blev utnævnt til vor «kommanderende general»
vil vi sikkert faa al grund til at være tilfreds med valget.
Forbundets nye formand hylder den offensive krigskunst. Det fikk vi straks et bestemt indtryk av da vi forleden dag grep anledningen til at faa et interview med ham om hans planer for nutid og fremtid.
- Først og fremst maa agitationsuken fra 16-22 oktober gjøres saa effektiv som mulig, uttalte formanden. Jeg tillegger denne uke den største betydning. Den vil forhaabentlig for fremtiden komme aarvist igjen.
- Premierløitnanten har altsaa tænkt sig agitationsuken som en høstoffensiv i stor stil?
Riktig! Det gjælder at lokalforeningerne samler sine kræfter til et gjennembrudsforsøk for vor store sak. Ingen av N.S:U.A.s medlemmer har da lov til at staa likegyldig; men enhver maa gjøre sin pligt paa sin post. Avholdssaken kalder paa ungdommens idealitet og dens ideelle begeistring. Men ikke desto mindre er dens begrundelse klar og grei. - Etter den katastrofe vi nu opplever, følger en tid da vor verdensdel paa ny skal reise sig aandelig og materielt av krigens ruiner. Og i det sociale kjæmpetak som da maa gjøres blir vor sak en av de centrale.
- Tilslut et litet indiskret spørsmaal: Hvilke stridskræfter raader «øverstkommanderende» over, og hvorledes tænkes de placert?
- Der findes kræfter nok naar de bare blir tat i bruk. Mere faar De her ikke vide før slaget er vundet.
- Selvfølgelig, en feltherre tier og handler. Saa takket vi og bukket smilende, og formanden smilte igjen.