I hele den perioden hvor medias fokus mer og mer har vendt seg mot individuelle forhold, mot enkeltskjebner og mot medisinske perspektiver, har Mot Rusgift vært en motvekt ved å formidle kollektive solidaritetshensyn, politiske perspektiver og sosialpolitiske hensyn, selv om man ikke har unnlatt å dekke helseperspektivene. Tidsskriftet har i sine beste stunder hatt en dagsorden-funksjon, og i alle fall vært et arnested for utklekking og systematisering av ideologiske og rusgiftpolitiske tankerekker som har vært bygd opp under og dokumentert av fakta. Mot Rusgift har derfor vært et viktig bolverk mot alkohol- og narkotikaliberale tankeganger så vel innenfor den rusgiftpolitiske bevegelsen som i samfunnet ellers.

Men mens tidsskriftet i det første tiåret bare var et organ for FMR, og alltid måtte gi uttrykk for FMRs rusgiftpolitiske linje, er det etter hvert blitt et forum for nye tanker, som også kan avvike fra FMRs politikk, eller som foregriper temaer hvor FMR ikke har utarbeidet vedtatte standpunkter. Det er blitt høyere under taket, målet er nå først og fremst å bidra til å fylle folks kunnskapsbehov - ikke å oppfylle FMRs behov for å propagandere sin linje i alle spørsmål. Slik sett bidrar tidsskriftet til formulering av nye tanker og til ideologisk og faglig utvikling, så vel utenfor som innen FMR.

I starten var tidsskriftet også en metode for at FMRs aktivister kunne nå ut til folk, gjennom gatesalg eller dørsalg. Hovedvekten på Mot Rusgift som aktivistverktøy er nå forlatt til fordel for tidsskriftet som hovedstammen i FMRs nettsted, www.fmr.no. Her ligger alle utgivelser fra og med nr. 54 fra januar 1992 i fulltekst på nettet. Dette er svært generøst. Men filosofien er at jo flere lesere tidsskriftet kan yte service, jo bedre er det. Det er dermed blitt mulig for publikum, journalister, fagfolk og interesserte å søke seg fram til kunnskap om ulike rusgiftpolitiske temaer på FMRs nettsted, hvor Mot Rusgift er et substansielt bidrag. Men for svært mange lesere kan ikke nett-utgaven erstatte det papirtidsskriftet man kan bla i og ha i hylla, og da må man abonnere.

Har den siste omleggingen av tidsskriftet vært vellykket?

Man har oppnådd flere av målene:

  1. Man har forbedret utseendet på bladet kraftig
  2. Man har beholdt høy kvalitet på innholdet
  3. Man har lykkes i å øke utgivelsestakten, slik at 4 nummer pr. år synes realistisk
  4. Man har ennå ikke oppnådd et tilfredsstillende antall
  5. abonnenter, og dermed ikke en bærekraftig økonomi
  6. for tidsskriftet

Til syvende og sist blir det altså leserne selv, som kan avgjøre om de vil ha dette produktet, samt eventuelt instanser som syns tidsskriftet er verdifullt nok til å gå inn med støttemidler, slik Avholdsfolkets Landsråd gjorde i 1996. FMR tror begge deler er mulig, og ser derfor framtida for tidsskriftet fortrøstningsfullt i møte.