Tidsskriftet RUSFRI

Tatt i betraktning at alkohol er ett av våre aller største helsemessige og sosialpolitiske problemer, og i tillegg en sterk årsaksfaktor bak kriminalitet, virker det merkelig at det ikke er lagt større vekt på undervisning om dette temaet i de ulike fagstudier.

Metode

De fire studieretningene som var plukket ut var sosionomi, jus, sykepleie og medisin, med en fjerdedel respondenter på hver, fordelt på 5 ulike geografiske områder, Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Alta. Totalt ble 98 studenter intervjuet pr. telefon med et semi-strukturert spørreskjema. Utvalget ble gjort på hvert enkelt lærested.

60 prosent var kvinner. Kjønnsskjevheten skyldes først og fremst at kvinnene dominerer fullstendig innenfor sykepleie (kun en mann av 24) mens noe av skjevheten blir oppveid av en overvekt av menn på medisinstudiet (58 prosent menn). På sosionomi og jus er det lik fordeling mellom kjønnene. Flertallet av de intervjuede ligger i aldersskiktet 20-25 år. Blant kvinnene er det noen flere som er yngre og eldre enn dette.

Undersøkelsen gir først og fremst en indikasjon på hvordan rusgiftsituasjonen er innenfor de fire studieretningene, men kan på grunn av det lave antallet ikke hevde full representativitet. Hovedvekten ble lagt på å undersøke studentenes forhold til alkohol.

Totalavhold lite utbredt

Bare 3,1 prosent, dvs. 3 personer svarer at de ikke drikker alkohol. Av disse befinner én seg på sosionomi, én på sykepleie og én på medisin.

Mer interessant blir det å se på hvor ofte disse studentene drikker alkohol. De ble stilt spørsmålet, "Hvis ja (på spørsmålet om de bruker alkohol), hvor ofte har du drukket alkohol siste uken?

På dette spørsmålet svarte ikke 8 respondenter. Disse fordelte seg relativt likt mellom de ulike fagretningene. Som det går fram, har 18,4 prosent av de studentene som svarte ikke drukket siste uke, mens et flertall på 64,4 prosent har drukket 1-2 ganger. Totalt 17,2 prosent har drukket 3 ganger eller mer siste uke. Det kan imidlertid se ut som om det er stor variasjon mellom de ulike studieretningene. Mens om lag en fjerdedel ikke har drukket alkohol siste uke på sosionomistudiet og sykepleien, er tilsvarende tall for medisin 14,3 prosent og for jus 9,1 prosent. Det samme mønsteret finner vi også igjen i den andre enden av skalaen, ved at 8,6 prosent av sykepleiestudentene har drukket alkohol 3 ganger eller mer siste uke, 14,3 prosent av sosionomstudentene har gjort det samme, mens tallene for henholdsvis medisin og jus var 23,8 og 22,7 prosent.

Man så imidlertid også på hvor mye hver enkelt student oppga at de hadde drukket siste gang de drakk alkohol, fordelt på øl, rusbrus, vin og brennevin. Selv om fokus i undersøkelsen var mengde alkohol som ble drukket, lar det seg også gjøre å se hvor utbredt de ulike alkoholdrikkene er. 70,5 prosent av dem som drikker alkohol oppga at de drakk øl siste gang, 9,5 oppga at de drakk rusbrus, 31,6 prosent oppga at de drakk vin, mens 26,3 prosent oppga at de drakk brennevin. Det er altså ikke tvil om at øl er den foretrukne alkoholdrikken blant studenter ved vanlige alkoholforbrukssituasjoner. Det kan imidlertid tenkes at det er forskjell på konsum i helger og på ukedager. Dette har vi ingen mulighet til å kontrollere. Men det kan også være forskjell på hvilke drikker som foretrekkes blant dem som drikker ofte og blant dem som drikker sjelden. En analyse av dette gir følgende tabell:

Vi ser at blant dem som drikker alkohol sjelden, drakk litt under halvparten øl og litt over halvparten vin ved siste drikkeanledning, mens rusbrus forekom hos en fjerdedel og brennevin hos bare 6,2 prosent. Blant dem som drakk tre ganger eller mer siste uke, er mønsteret ulikt. Her ser vi for det første at ingen drakk rusbrus, mens hele 80 prosent drakk øl ved siste drikkeanledning, og en tredjedel drakk vin og/eller brennevin. Men her er det også kjønnsforskjeller. Som det går fram av neste tabell.

Hva man drikker og hvorfor

Vi ser at blant menn er øl den foretrukne drikkesorten både for dem som drikker sjeldnere enn en gang pr. uke og blant dem som drikker 3 ganger eller oftere pr. uke. Blant dem som drikker sjelden, er det bare kvinner som drikker rusbrus, mens ingen som drikker ofte har drukket rusbrus.

Vi ser at blant menn er øl den foretrukne drikkesorten både for dem som drikker sjeldnere enn en gang pr. uke og blant dem som drikker 3 ganger eller oftere pr. uke. Blant dem som drikker sjelden, er det bare kvinner som drikker rusbrus, mens ingen som drikker ofte har drukket rusbrus. Kvinner som drikker sjelden, drikker vin dobbelt så hyppig som øl, og bare i liten grad brennevin. Menn som drikker sjelden, drikker ikke brennevin og rusbrus, men drikker øl tre ganger så ofte som vin. Det kan se ut som om tendensen til å drikke brennevin øker med økende drikkehyppighet. Dette gjelder for begge kjønn. Vin drikkes dobbelt så ofte blant kvinner som blant menn, både for dem som drikker sjeldnere enn en gang pr. uke, og for dem som drikker 3 ganger pr. uke eller oftere, mens rusbrus tydeligvis først og fremst foretrekkes av kvinner.

Det er imidlertid også viktig å studere drikkemengde ved siste drikkeanledning. Dette er gjort ved at mengde øl, rusbrus, vin og brennevin er omregnet til alkoholenheter. Vi ser at 43,2 prosent av studentene drakk 1-4 alkoholenheter ved siste drikkeanledning, mens 24,2 prosent drakk 8 alkoholenheter eller mer.

Vi ser en viss kjønnsforskjell ved at en noe større andel av kvinnene holder seg i den nedre delen av forbruksskalaen, 47,4 prosent, mot 36,8 prosent for mennene, mens en noe lavere andel av kvinnene , 21 prosent, drakk 8 enheter eller mer, mot 29 prosent for mennene. Hovedinntrykket er likevel at forskjellen mellom kjønnene når det gjelder alkoholmengde pr. drikketilfelle har jevnet seg betraktelig ut.

Er det de som drikker ofte eller sjelden som har høyest konsum pr. drikkesituasjon?

De 8 som ikke har oppgitt antall drikketilfeller siste uke er holdt utenfor. Det ser ut til å være slik at de som drakk sjeldnest også hadde den høyeste andelen med lavt alkoholforbruk (1-4 alkoholenheter) ved siste drikketilfelle, mens andelen med høyt alkoholforbruk (8 alkoholenheter eller mer) ved siste drikketilfelle ser ut til å øke med økende antall drikkesituasjoner siste uke.

Motiv for alkoholbruk

Studentene ble også spurt om motivet for å drikke alkohol. Her var 5 ulike grunner oppgitt, og respondentene kunne svare ja på en eller flere av dem. Av de 95 som oppga at de var alkoholbrukere, ble følgende motiver oppgitt:

Her kan man sikkert snakke om kombinerte motiver, men nesten tre fjerdedeler sier at de liker smaken. Av dem som sier at de liker smaken sier 50,7 prosent at de også liker virkningen. Over halvparten av alle sier også at virkningen er et motiv for dem. Ca. 10 prosent oppgir som motiv at de bruker alkohol for å slappe av fra karakterpress, og omtrent like mange at de drikker alkohol fordi alle andre gjør det.

Kan det tenkes at motivet for å drikke kan ha noen betydning for hvor ofte man drikker eller hvor mye man drikker pr. drikkesituasjon? Det trengs det et større antall respondenter for å besvare, men våre tall antyder at virkningsmotivet er en noe sterkere indikator i retning av stor forbrukshyppighet og høyt alkoholforbruk pr. drikkesituasjon enn smaksmotivet. Av dem som oppgir smaken som motiv drikker 17,2 prosent 3 ganger i uken eller oftere og 21,7 prosent har et forbruk på 8 alkoholenheter eller mer ved siste forbrukssituasjon, mens av dem som oppgir virkningen som motiv drikker 20,9 prosent 3 ganger i uken eller oftere og 30,2 prosent har et forbruk på 8 alkoholenheter eller mer ved siste drikkesituasjon.

Hvor kommer alkoholkunnskapene fra?

Alle studentene ble spurt om de noen gang hadde mottatt informasjon om faremomenter ved alkohol. 98 prosent bekreftet at de hadde mottatt slik informasjon.

Disse ble deretter spurt hvor de hadde fått den viktigste informasjonen fra. Også her kunne studentene nevne flere alternativer. Antall bekreftende svar var som følger:

Som det går fram, ble både oppveksthjemmet, skolen og massemedia nevnt hyppigere enn fagstudiet blant disse studentene. Det kan her imidlertid være forskjeller mellom studieretningene.

Antallet ja-svar er høyest på medisin, men også her nevner over 40 prosent av studentene ikke fagstudiet som kunnskapskilde. Ved sykepleiefaglig studieretning er andelen som ikke nevner fagstudiet som informasjonskilde oppe i over 60 prosent, mens denne andelen for sosionomstudentene er hele 87,5 prosent. Ved jus nevnes ikke fagstudiet som kunnskapskilde av noen av studentene.

Studentene ble også eksplisitt spurt hvor mye undervisning om alkohol og narkotika de hadde fått gjennom sitt fagstudium. Svarene var som følger:

Av juss-studentene oppga alle at de ikke hadde fått undervisning om alkohol og narkotika gjennom fagstudiet. Men også halvparten av sykepleierne og over 40 prosent av sosionomstudentene sier det samme. Blant medisinerne oppgir 16,7 prosent at de ikke har mottatt undervisning om rusgifter. Men heller ikke her er det mer enn 12,5 prosent som har mottatt mer enn 1 ukes undervisning om temaet. Samme andel finner vi blant sosionomstudentene, mens ingen av sykepleierstudentene oppgir så mye undervisning.
En innvending som kan reises, er at studentene ikke har fullført studiet ennå, og at rusgiftundervisningen kan komme sent i fagstudiet. Men tatt i betraktning at alkohol er ett av våre aller største helsemessige og sosialpolitiske problemer, og i tillegg en sterk årsaksfaktor bak kriminalitet, virker det merkelig at det ikke er lagt større vekt på undervisning om dette temaet i de ulike fagstudier.

Sosiale konsekvenser av alkoholbruk

Det ble også stilt noen spørsmål knyttet til ulike sider ved alkoholkulturen i studentmiljøet eller i studentenes bakgrunn.

På spørsmålet om det er nødvendig å drikke alkohol for å komme i kontakt med andre på universitetet/høgskolen svarer 8,2 prosent bekreftende.

På spørsmål om de noen gang er blitt utsatt for uønskede seksuelle tilnærmelser på grunn av andres alkoholbruk i nærmiljøet svarte 57,1 prosent ja. Dette gjelder 38,5 prosent av mennene og 69,5 prosent av kvinnene.

På spørsmål om studenten noen gang har følt seg truet på grunn av andres alkoholbruk i nærmiljøet, svarte 41,8 prosent ja. Dette gjelder 46,2 prosent av mennene og 39 prosent av kvinnene. På spørsmål om studenten opplever det som vanskelig å gå på "fest" uten å nyte alkohol svarte 29,6 prosent ja. Dette gjelder 35,9 prosent av mennene og 25,4 prosent av kvinnene.

På spørsmål om studenten opplever drikkepress, svarte 15,6 prosent ja. Her er svarene omtrent like for begge kjønn.

På spørsmål om de noen gang har skulket en forelesning eller andre studieaktiviteter på grunn av alkoholforbruk svarte 66 prosent ja. Dette gjelder 69,2 prosent av mennene og 63,8 prosent av kvinnene. På spørsmål om studenten tror at eget alkoholforbruk har innvirkning på karakterene, svarte 10,5 prosent ja. Dette gjelder 7,9 prosent av mennene og 12,3 prosent av kvinnene.
Særlig svarene på spørsmålet om uønskede seksuelle tilnærmelser, om å føle seg truet på grunn av andres alkoholforbruk og om studieskulk på grunn av alkohol framstår som urovekkende høye, og viser at alkoholen har negative bivirkninger i mange studenters liv. Men også ulike indikatorer på drikkepress er tilstede hos en del av studentene, tydeligst ved at ca. 30 prosent syns det er vanskelig å gå på fest uten å nyte alkohol, mens halvparten så mange rapporterer et opplevd drikkepress.

Sammenheng mellom alkohol- og narkotikabruk

25,5 prosent svarte ja på spørsmålet om de noen gang hadde brukt et narkotisk stoff. Litt større andel av kvinnene svarte ja på dette, 27,1 prosent, mot 23,1 prosent hos mennene.

Studentene på de ulike studieretningene svarte slik:

Vi ser at bare sykepleierstudiet skiller seg ut ved en noe lavere ja-andel. Juss-studentene skiller seg heller ikke ut, selv om narkotikabruk er et lovbrudd - de har omtrent like stor andel ja-svar som sosionomer og medisinere. Vi vet imidlertid ikke om den rapporterte narkotikabruken har skjedd nylig eller for lenge siden. Vi var imidlertid interessert i å komme på sporet av om det kunne være noen sammenheng mellom alkoholpåvirkning og narkotikabruk, ved å spørre dem som bekreftet at de noen gang hadde brukt narkotika, om første gangs bruk hadde skjedd i samband med alkoholpåvirkning.

Vi ser at 44 prosent bekrefter alkoholpåvirkning ved første gangs bruk av narkotika. Dette kan tyde på at alkoholpåvirkning kan være en bidragende faktor ved eksperimentering med narkotika, men i så fall sikkert ikke den eneste. Vi vet heller ikke på hvilken måte alkoholen bidrar, drikker man seg til mot for å tørre å prøve, eller svekker alkoholpåvirkningen aktsomheten mot ulovlige handlinger? Dette vil kanskje senere undersøkelser kunne svare på.