Mer hver gang
Økningen i forbruket skyldes at studentene drikker mer hver gang de drikker, ikke at de drikker oftere. Fortsatt har mannlige studenter oftere et høyt alkoholinntak enn kvinner. Der mennene i gjennomsnitt drakk fire halvlitere øl eller mer 3,3 ganger i måneden, gjorde kvinnene det samme i underkant av to ganger i måneden.
Aldersuavhengig
Studenters drikkemønster er mer uavhengig av alder enn befolkningen ellers. De mannlige studentene over 25 år drikker like mye som de yngste studentene og alkoholforbruket holder seg stabilt høyt også etter at de har fylt 30 år, i motsetning til resten av befolkningen.
Negative konsekvenser
I følge internasjonal standard har 40 prosent av kvinnene og 32 prosent av mennene et drikkemønster som, hvis det blir opprettholdt over tid, kan innebære en høy eller alvorlig risiko for alkoholrelaterte helseskader. Selv om de drikker mer rapporterte ikke studentene selv om flere negative konsekvenser av drikkingen nå enn i 1997. Høyere toleranse for fyll, endringer i studentmassen og større spredning av forbruket er mulige forklaringer på dette.
Hasj og kokain
I likhet med alkohol økte omfanget av illegal rusgiftbruk fra 1997 til 2006. Fire av ti studenter har prøvd hasj, som er den mest utbredte illegale rusgiften blant studenter. Åtte prosent har forsøkt kokain, men det var få som har testet andre illegale stoffer.
- Undersøkelsen viser at rusgiftforebygging blant studenter er en viktig oppgave, sier leder i Forbundet Mot Rusgift, Knut T. Reinås i en kommentar. Han syns det er et paradoks at Universitetsledelsen i år valgte å legge ned det alkoholfrie miljøtilbudet under studentfestivalen/fadderuka, og tolker undersøkelsen som et svar på at liberal alkoholtenkning også får som konsekvens at 40 prosent av de kvinnelige studentene og 32 prosent av de mannlige har et drikkemønster som ifølge internasjonale standarder overstiger grensene for helseskadelig alkoholfrobruk.
Økningen i forbruket skyldes at studentene drikker mer hver gang de drikker, ikke at de drikker oftere. Fortsatt har mannlige studenter oftere et høyt alkoholinntak enn kvinner. Der mennene i gjennomsnitt drakk fire halvlitere øl eller mer 3,3 ganger i måneden, gjorde kvinnene det samme i underkant av to ganger i måneden.
Aldersuavhengig
Studenters drikkemønster er mer uavhengig av alder enn befolkningen ellers. De mannlige studentene over 25 år drikker like mye som de yngste studentene og alkoholforbruket holder seg stabilt høyt også etter at de har fylt 30 år, i motsetning til resten av befolkningen.
Negative konsekvenser
I følge internasjonal standard har 40 prosent av kvinnene og 32 prosent av mennene et drikkemønster som, hvis det blir opprettholdt over tid, kan innebære en høy eller alvorlig risiko for alkoholrelaterte helseskader. Selv om de drikker mer rapporterte ikke studentene selv om flere negative konsekvenser av drikkingen nå enn i 1997. Høyere toleranse for fyll, endringer i studentmassen og større spredning av forbruket er mulige forklaringer på dette.
Hasj og kokain
I likhet med alkohol økte omfanget av illegal rusgiftbruk fra 1997 til 2006. Fire av ti studenter har prøvd hasj, som er den mest utbredte illegale rusgiften blant studenter. Åtte prosent har forsøkt kokain, men det var få som har testet andre illegale stoffer.
- Undersøkelsen viser at rusgiftforebygging blant studenter er en viktig oppgave, sier leder i Forbundet Mot Rusgift, Knut T. Reinås i en kommentar. Han syns det er et paradoks at Universitetsledelsen i år valgte å legge ned det alkoholfrie miljøtilbudet under studentfestivalen/fadderuka, og tolker undersøkelsen som et svar på at liberal alkoholtenkning også får som konsekvens at 40 prosent av de kvinnelige studentene og 32 prosent av de mannlige har et drikkemønster som ifølge internasjonale standarder overstiger grensene for helseskadelig alkoholfrobruk.
Han etterlyser også alkoholkunnskap inn i pensum på universitetsfagene. - En undersøkelse vi gjorde viste at undervisningen om alkohol var forsvinnende på fag som medisin og juss, sier han.
Du kan lese om undersøkelsen hos Statens Institutt for Rusmiddelforskning. Hele undersøkelsen kan du lese her.
Du kan lese om FMRs studentundersøkelse her.
Du kan lese om Universitetet i Oslos holdning til et alkoholfritt miljøtilbud på campus her.