Det er også grunn til å peke på at det norske bruksmønsteret for heroin i stor grad handler om injisering av heroin. Dette er den farligste formen for heroinbruk. Dersom heroinet røykes, er det mindre risikabelt, uten på noen måte å være ufarlig. Men selve bruken av heroin kan synes å ha vært for nedadgående.

Dette blir imidlertid oppveid av en annen trend, nemlig forskrivning av opioider fra leger. Dette gjelder mennesker som ofte ikke har en forutgående historie i rustiltaksapparatet, men som lider av smerter og uro, gjerne aldrende eller godt voksne mennesker.

Norske leger har vært restriktive med å skrive ut slike medikamenter, men forskrivningen øker, og det samme gjelder denne typen overdosedødsfall. Hva som kan komme til å skje, kan vi få en anelse se om ved å se på grafikken som Aftenposten har framskaffet om forskjellen mellom overdosenivået i Norge og i USA.

I USA har bruken av smertestillende medikamenter helt tatt av, og både legemiddelprodusenter og leger har bidratt til de høye dødstallene.

Uten å gå nærmere inn på de mange ulike medikamentene som er inne i overdosebildet i USA, ser det ut til at det er de nye, syntetiske opioidene som har økt kraftig, og som har forårsaket svært mye av veksten i overdoser i USA. Noen fagfolk har sagt at dersom man ikke hindrer en fortsatt økning av smertestillende opioidforskrivning i Norge, er det fare for at vår overdosestatistikk vil gå raskt oppover i årene som kommer.

HVORFOR LAVERE OVERDOSESTATISTIKK I EUROPA ENN I NORGE?

Norge har en grundig overdosestatistikk. Ca 90 prosent av alle unaturlig dødsfall blir obdusert, og på bakgrunn av rester av rusmidler i blodet blir diagnosen satt. Alle andre nordiske land, som har tilsvarende systemer, har også høye tall for overdose. Men praksis for registrering av overdoser veksler. I noen land telles først og fremst døde funnet på offentlig sted. Diagnosesettingen varierer ofte betydelig, spesielt dersom dødsfallet skjer i hjemmet. I mange land brukes koden for «ukjent årsak», ofte uten rettslig obduksjon.

Dersom vi ser på det totale antallet dødsfall i aldersgruppen 20–54 år, ser vi at Norge kommer bedre ut enn både Vest-Europa og USA. Vi ser at selv om andelen overdoser og alkoholmisbruk er slått sammen, så ser vi at overdosetallene er litt høyere enn i Vest-Europa Men dette oppveies trolig av at «Alle andre dødsårsaker» er en del høyere i Vest-Europa.

Konklusjon: Vi har fortsatt for høye overdosetall i Norge, men det er liten grunn til å si at nivået er så mye forskjellig fra andre land i Vest-Europa.

I mange land brukes koden for «ukjent årsak», ofte uten rettslig obduksjon.