La det være helt klart at dette ikke er alternativer som kan settes opp mot hverandre. I 1998 rykket ambulansetjenesten ut ved 2177 overdoser i Oslo sentrum. Var ikke dette gjort, ville man ha hatt langt flere overdosedødsfall i Oslo. Faktisk har det vært ca. 1000 flere overdoseutrykninger enn året før, og andelen som ender med døden er drastisk redusert. Slik sett har denne tjenestens innsats vært helt avgjørende for at ikke heroinflommen skulle endt i en katastrofe.
Heroinflommen
Andelen salgsdoser pr. gram er gått ned fra 36-45 stk. rundt 1990 til ca. 5 stk. pr. gram i 1998 (politiets tall). Det er relativt stor enighet i fagmiljøene om at tilgjengeligheten på billig heroin aldri har vært så stor som nå, og at det er en nesten lineær sammenheng mellom økningen i politiets beslag av heroin og økningen i overdosedødsfall. I en slik sammenheng, blir diskusjonen om sprøyterom nesten irrelevant, som dødsfallsforebyggende tiltak.
Hvor finner dødsfallene sted, og hvem dør?
I Oslo forekommer ca. 60 prosent av overdosedødsfallene privat eller på hospits, og det er liten grunn til å tro at etablering av ett eller flere sprøyterom skulle ha noen betydning for disse. Mange av de 22 prosent av dødsfallene som inntreffer på offentlig sted, som toaletter, parkeringshus osv. skjer om natta eller morgenen, på tidspunkter hvor et sprøyterom ikke ville ha vært åpent, med mindre man skal ha døgnåpent? Også i byer der man har sprøyterom, settes flertallet av sprøyterombrukernes injeksjoner utenfor sprøyterommet. Mange av dødsfallene på offentlig sted rammer "helgerusere" eller "leilighetsrusere", som spesielt om sommeren strømmer til Oslo sentrum. Forklaringen er at heroinet er langt billigere i Oslo enn utover i landet. For disse ville sprøyterommene ikke ha vært aktuelle.
En særnorsk sprøytekultur
Men hva skal man gjøre da? Forslaget om sprøyterom kommer i i et mediepolitisk og politisk klima hvor det etterlyses handling, og i Oslo gjenstår dette som ett av de få tiltakene, ved siden av heroinutdeling, som ennå ikke er prøvd. Derfor vil noen prøve det, deriblant Ulstein, når han skriver at dersom man ikke har prinsipielle argumenter, "bare" er i tvil om hvordan sprøyterom i en norsk virkelighet vil slå ut, så er det bare en ting å gjøre, nemlig å prøve. Så enkelt er det ikke. I tillegg til å være et uprøvd tiltak i norsk sammenheng, som kanskje til og med kan redde liv ved overdoser, må det også vurderes om et sprøyterom kan føre til skadevirkninger og hvilke disse eventuelt er. Den norske heroinkulturen er en sprøyte- og kick-kultur, i motsetning til i de fleste andre land, hvor innslaget av røyking av heroin er langt høyere. Det er injeksjonene som skaper overdosedødsfall. En offentlige etablering av sprøyterom vil forsterke denne kulturen?
Prinsipielle og juridiske momenter
Ulstein etterlyser prinsipielle arguementer, og de finnes.
Ifølge norsk lov er innehav og bruk av narkotika forbudt. Etablering av sprøyterom ville bety at stoffbrukerne kunne samles og injisere sine illegalt anskaffede rusgifter med det offentliges godkjennelse, mens politiet ville bli avskåret fra å håndheve forbudet og gripe inn mot narkotikaomsetning og -bruk.
I sin årsrapport for 1998 advarer FNs internasjonale narkotikakontrollbyrå (INCB) mot etablering av sprøyterom på følgende grunnlag: Sprøyterom vil være i strid med de internasjonale narkotikakonvensjonene som Norge har sluttet seg til. Disse legger vekt på at bruk og innehav av narkotika bare skal tillates i samband med medisinske og vitenskapelige formål. I artikkel 3, paragraf 2 i narkotikakonvensjonen av 1988 (Om Illegal handel med narkotiske og psykotrofe stoffer) blir underskriftsnasjonene bedt om å kriminalisere innehav, omsetning og produksjon av narkotika for eget bruk, som kriminelle lovbrudd.
Sprøyterom ville gjøre omsetning og bruk av narkotika enda lettere, gjennom den store uforstyrrede samling av stoffbrukere på et relativt lite område. Dette er alminnelige erfaringer fra steder der dette er prøvd. Det vil ha en signaleffekt overfor så vel lovhåndhevere, som overfor stoffbrukere og publikum i retning av at stoffbruk ikke er så farlig som vi har ment før. Og selv om gamle dagers narkotikainformasjon var vel mye preget av skremsler, står det fast: Det er heroinet som dreper. Målet må være å få folk til å la være å begynne, eller å slutte med heroin. Etablering av sprøyterom er neppe i samsvar med det målet.