Det kan også gjøre at folk med et vanskelig forhold til alkohol lar være å komme, noe som kan virke ekskluderende for denne gruppa. Det gjør det enda viktigere med noen frisoner, og det er vik tig at det finnes alkoholfrie soner der barn og unge og voksne kan være sammen uten at det er alkohol tilstede. Det er derfor et viktig prinsipp at idrettsar rangementer er alkoholfrie, mente hun.

FLERE, IKKE FÆRRE ALKOHOLFRIE SONER

Actis spurte før sommeren 2016 folk om behovet for flere alkoholfrie soner og fikk et kraftfullt svar tilbake: 75 prosent av oss ønsker seg flere alkoholfrie soner i samfunnet i dag. (TNS Gallups helsebarometer – hele befolkningen N=1700).

Det er ganske unikt det vi har i Norge med at idrettsarrangement er noe vi drar på sammen med familien. Det er det viktig å verne om, og derfor er det også viktig at vi tar vare på den sterke tradisjonen med at alkohol og idrett ikke hører sammen. Nå ser vi at det utfordres. Flere idrettslag og -klubber ønsker å ha skjenkebevilling på sine stadioner og arenaer, primært for å øke inntektene sine. Men vi ser også flere lokalpolitikere som ønsker dette og åpner for flere skjenkebevillinger.

Holmenkollen skifestival utløste forrige vinter en stor debatt og medieoppmerksomhet rundt dette, der after ski-arrangmentet, som ikke ventet til ”after”, men startet mens Kollen fortsatt var fylt opp av folk, gjerne med barn, som skulle se skirenn og hopprenn. Beskrivelsene etterpå handlet om fyllefest, bråk og slåssing framfor idrettsfest og glede og god stemning, slik det burde ha vært. Dette er ikke unikt for Holmenkollen. I forkant av World Cup på Kvitfjell var arrangørene ute og oppfordret folk til måtehold etter at fylla på arrangementt året før hadde endt opp både med slagsmål og at enkelte rotet seg ut på togskinnene, som går like ved målområdet i Kvitfjell.

IDRETTEN SKAL VÆRE INKLUDERENDE FOR ALLE

Alkoholfrie arenaer er viktig for at idretten skal være inkluderende for alle, også barn og ungdom. Alkoholsalg kan være en stor inntektskilde for mange idrettslag, men her er det viktig at idrettslagene ser det store bildet og ikke kun tenker profitt. Idrett og alkohol hører ikke sammen hverken i langrennsløypa eller på fotballbanen. Folk skal slippe å bli plaget av fulle tilskuere som lager trøbbel, og arrangementene skal være åpne og tiltrekkende for alle, og det skal også være hyggelig å ha med seg barn som heller ikke skal plages av andres fyll, mener Mari Greta Bårdsen.

IKKE BARE PUBLIKUM

Debatten om idrett og alkohol kan heller ikke bare handle om publikum. Etter sesongslutt i 2016 tok fire langrennsløpere opp problemet med at NM-banketten endte i en fyllefest i en kronikk i Aftenposten. Der skriver de bl.a. at de kjenner langrennsløpere som ikke ønsker å delta på banketten, fordi de ikke trives på fester der det er mye alkohol i omløp. Det er jo trist og ekskluderende, noe arrangementer innenfor idretten ikke bør være.

Ved siden av skolen er idretten vår viktigste felles læringsarena. De aller fleste barn er innom organisert idrett. Idretten skal være et fristed for barn og unge, og de skal inkluderes på alle plan, også på festen etter siste langrennsløp eller når hjemmelaget vinner en fotballkamp. Da passer det dårlig med alkohol.

IDRETTSFORBUNDETS OFFISELLE HOLDNING

Bårdsen er glad for holdningene fra idrettsforbundet sentralt. Talspersonene derfra er svært tydelige på at Norges idrettsforbund er Norges største barne- og ungdomsorganisasjon og at de derfor er tilhenger av at idrettsarenaen skal være en alkoholfri sone. Hun er også glad for for understrekingen av at Idrettsforbundets holdning til alkohol på idrettsarenaen ligger fast. De var skeptiske den gang VIP-arenaene med alkoholservering ble introdusert i Norge, og de er betydelig skeptiske til at adgangen til alkohol utvides når til gjelde publikum generelt. Per Tøien, kommunikasjonsdirektør og leder av idrettspolitisk avdeling, uttalte følgende til VG:

”Den prinsipielle grensen for servering av alkohol på idrettsarrangement ble brutt da VIP-arenaene kom, men vår holdning ligger fast. Koblingen mellom idrett og alkohol er uheldig og unødvendig. Med åpning for servering også for alle tilskuerne, senker vi terskelen for tilgang på alkohol betydelig og vi sannsynliggjør også en økt kontakt mellom barn og ungdom – og voksne som bruker (eller misbruker) alkohol under arrangementene.”

Utfordringen er å få denne holdningen til å speiles i hele idretten – i de ulike delene av idrettsfamilien og på ulike nivåer. Det bør jo være et mål for idretten at den er spennende nok å se på uten alkohol.

Politisk rådgiver i Actis, Mari Greta Bårdsen holdt et innlegg under FMRs kunnskapsturne om idrett og alkohol i Ås.

ET KOMMUNALT ANSVAR

Dette er også et kommunalt ansvar. Det er kommunen som eventuelt gir bevilling til salg av alkohol på idrettsarrangement. Det pålegger våre lokalpolitikere et stort ansvar. Det trengs politikere som er tydelige og som tør å ta ansvar for ikke å gi skjenkebevillinger til idrettsarenaer og idrettsarrangement. Men disse politikerne trenger også tydelig støtte og oppbacking fra de frivillige organisasjonene, så det er også viktig at de er aktive der.

Vi vet jo mye fra utelivet om hvor galt det kan gå. Helsedirektoratet opplyser at 80 prosent av alle voldstilfeller i Norge er alkoholrelaterte, og vi vet fra både norsk og internasjonal forskning at det er en klar sammenheng mellom vold og alkohol. I tillegg viser en undersøkelse Helsedirektoratet gjorde i 2014 at 36 prosent av befolkningen er redde for å oppholde seg i sentrum i sin hjemkommune på nattestid i helgene. Det er mye på grunn av skjenkepolitikken og det den fører med seg av fyll og bråk.

Derfor bør vi stoppe opp litt og tenke oss om: Er dette noe vi vil innføre i idretten?