Nytt og positivt syn på rus

Stener understreket at kampen for rusgiftbegrepet var noe mer enn lek med ord. Ungdomsorganisasjonene vil kjempe for et nytt og positivt syn på rus. Det er dumt å underslå at folk flest til alle tider har søkt forhøyede sinnstilstander, og at det er et allmenmenneskelig behov å ha positive rusopplevelser. Den rusen folk ønsker er som regel ikke kjemisk. Hvilken spenningssøkende, opplevelsessulten ungdom ønsker seg et "rusfritt" sted å være, spurte hun. Derimot vil mange ha et rusgiftfritt sted å være, og mange vil delta i rusgiftfrie aktiviteter, enten dette er trialkjøring, idrett eller dans. Hun anklaget Sosialdepartementet for å ville legge lokk på de rusgiftpolitiske ungdomsorganisasjonenes perspektiv, og dermed opprettholde den kollisjonskursen som myndighetene befinner seg i i forhold til folks rusbehov. Deres insistering på at de vil bekjempe "rusmidler" gjør det jo illegitimt å søke naturlig, ekte, positiv rus, sa hun. Hun benyttet samtidig sjansen til å reklamere for den nye rusgiftpolitiske ordlista som fire organisasjoner nå har gitt ut.

Folk mest fortrolige med begrepet "rusmiddel"

Aasen begrunnet departementets standpunkt med at folk er mest fortrolige med begrepet "rusmiddel", mens begrepet "rusgift" gir for lite preg av at dette dreier seg om noe mer enn et helseproblem. Gift-uttrykket peker for mye på de fysiske virkningene, sa han, de sosiale følgene av f.eks. alkoholbruken og folks forventninger til stoffene er vel så viktige, sa han. Dessuten er det ingenting i veien for at ungdomsorganisasjonene kan ha sitt perspektiv og myndighetene sitt, som kan leve side om side. Han signaliserte likevel at han var åpen for gode argumenter, og at departementets holdning var mulig å påvirke.

Ikke bare giftvirkninger for kroppen

Bondevik minnet om at alkohol og narkotika ikke bare har giftvirkninger for kroppen, men også for samfunnsorganismen. Dessuten var det etter hans mening viktig å sette den positive rusopplevelsen i søkelyset, for å komme på offensiven i det forebyggende rusgiftpolitiske arbeidet. -Hva er rus, om ikke å være på fotballkamp når Molde vinner, spurte Bondevik, som på denne måten erklærte seg som en klar positiv rus-tilhenger. Men han ville ikke ha sin rus ødelagt av rusgifter. Bondevik var forsiktig i sin, kampbedømmelse, og mente at begge de verbale bokserne hadde fått inn flere gode slag, men mente likevel at ungdomsorganisasjonene hadde vunnet på poeng. Rusgift er det riktige begrepet. Og han benyttet anledningen til å etterlyse en ny alkoholpolitisk handlingsplan for å oppfylle WHOs mål om 25 prosents reduksjon av alkoholforbruket innen år 2000. Det burde være en god anledning til å innføre rusgiftbegrepet i et offisielt dokument, sa han.

Rusgiftbegrepet ikke nytt i offentlig språkbruk

Mye tyder på en glidning i offentlig språkbruk de siste par ti-åra. Så sent som i 1952 ga Helsedirektoratet veiledning om føring av "rusgiftregnskapet" ved apotekene, og innkrevde beholdningsoppgaver over rusgifter. I 1956 ga rusgift-tilhengeren, Nils Chr. Brøgger ut boka "Rus, ekstase og virkelighet" hvor begrepet "rusgift" helt selvfølgelig ble brukt som et fellesnavn for stoffene alkohol og narkotika. Så sent som i 1984 skrev forfatterne Ericsson, Lundby og Rudberg boka "Mors nest beste barn", med undertittel: "Ungdom, rusgift og kriminalitet". Men nå tør ikke fagfolk lenger bruke begrepet rusgift, av frykt for å bli stemplet som rusgiftmotstandere. Eller kanskje noen tror at begrepet "rusmidler" er mer nøytralt? Forfatteren Hans Olav Fekjær oppgir det som grunn for å benytte begrepet. Er det nøytralt å forsøke å nøytralisere rusgiftenes skadevirkninger? Er det ikke på grunn av disse stoffenes negative virkninger på individer og samfunn at det offentlige engasjerer seg i opplysningsvirksomhet, forebyggende arbeid og behandling? I utlandet tar man konsekvensen av dette. I engelskspråklige land heter det "intoxicants" og i Tyskland "Rauschgifte". Men i Norge.....