Innledningsvis vil jeg slutte meg til kunnskapsdepartementets syn på russefeiringen slik det framgår av departementets nettside 11. 05. 2007, Der det sies at russefeiring primært er en privat markering for myndige personer over 18 år. Russen er myndige, voksne mennesker som selv bestemmer hvordan de vil bruke fritida, om de vil ta seg en fest eller reise rundt på stevner, og om de vil kle seg i rødt, grønt eller gult. Russefeiringen er altså i prinsippet en privatsak og ikke en skolesak. Derfor kan det heller ikke komme på tale å forby russefeiring. Det er heller ikke aktuelt å forsøke å utforme statlige regler for russefeiring, for russen reguleres selvsagt av det samme lovverket som andre innbyggere i landet.
Dette er en politisk beslutning, og den krever et visst politisk mot.
Men bør disse voksne, myndige personene fortsatt få trekke denne fritidsaktiviteten inn på skolens område? Russefeiringen var opprinnelig en feiring av avsluttet skolegang men vi vet alle at den nå har bredt seg inn i skolen og preger større eller mindre deler av skoleåret.
Ellers i samfunnet vil vi skille tydelig mellom arbeidstid og fritid. Folk vet at man ikke får trekke inn sine private greier på jobben og forstyrre kollegene. Skolen er mye lik en arbeidsplass for elevene og skal ideelt forberede dem på å møte normer og regler i arbeidslivet. Skolen er likevel mye mer tolerant for brudd på regler den er jo en øvelsesarena og gir ofte elever mye å gå på når det gjelder normbrudd. Dessuten har skolen lite å stille opp med mot russen for dette er elever som skal slutte om få uker. Sanksjonsmidler som tilsnakk, bortvisning eller utvisning biter ikke på folk som feirer at de er ferdige med skolen.
Dobbeltkommunikasjon undergraver autoritet
Dagens system innebærer dessverre en dobbelkommunikasjon fra skolens og samfunnets side. På den ene siden sies det at russefeiringen er en privatsak som den enkelte elev velger å delta i eller ikke, og på eget ansvar. På den andre siden gjøres russefeiringen i praksis til noe skolen tar ansvar for og stiller lokaler, lærerarbeidstid og undervisningstid til disposisjon for. Dette er uheldig og fører til at skolen mangler autoritet når problemer oppstår. Skolene prøver å bøte på og forebygge ved å gi elevene undervisningstilbud i hvordan de skal komme seg godt gjennom russefeiringen det arrangeres trafikksikkerhetskurs, informeres om alkoholsskader, om kjønnssykdommer, om virkningen av søvnmangel, det drives antimobbekampanjer, og det forhandles om avtaler med russen. Men russen lar seg selvsagt ikke styre for offisielt eksisterer den ikke i skolesystemet. Likevel bruker skolene mye tid på å tilrettelegge for, eller avverge, diverse russeaktiviteter.
Russefeiringen utgjør et kommersielt press
Skolen har manglet hjemmel for å hindre russeaktiviteter på eget område. Denne situasjonen ble noe endret i fjor, da vi fikk en ny lov om reklame i skolen. Loven innebærer at det er forbudt å reklamerer for gymtøy, joggesko, dataprogram eller bøker på skolen, altså utstyr som elevene faktisk trenger i skolearbeidet.
§ 9-6. Om reklame i skolen
Skoleeigaren skal sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverak holdningar, åtferd og verdiar, mellom anna på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir nytta i opplæringa. Departementet kan gi nærmaere forskrifter.
Russefeiringen er etter norsk lektorlags mening det enkeltfenomen som i sterkest grad legger et kommersielt press på elevene i videregående skole, og som bidrar til et konformitetspress i retning av holdninger, atferd og verdier som ellers er uønsket. Min hovedinnvending er at enkeltelever som i dag ikke ønsker å delta i russefeiringen, blir tvunget til å eksponere dette i obligatoriske undervisningstimer på skolen i flere uker mens medelever distribuerer, demonstrerer og bærer russeeffekter. Skolen gjør det umulig for den enkelte elev å trekke seg unna det kommersielle presset. Det er snakk om et sterkt konformitetspress og et sterkt kjøpepress som noen skoler stilltiende aksepterer, mens andre i praksis støtter. Vi har i vinter hatt en diskusjon om skolen skal ha lov til å la elevene betale en teaterbillett til kr.120, Eller en bussbillett for å reise til et museum. Det er ikke lov. Men skolene er villige distribusjonskanaler for russeffekter og russereklame.
Det er en myte at russefeiringen er inkluderende fordi alle kler seg likt, og at alle da blir like gode venner med alle. De sosiale forskjellene er store og de sosioøkonomiske markeringene av status er sterke og tydelige. Blant annet ser vi en klar trend der designer-russeklær kommer for fullt og da gjelder det å ikke være lik alle andre. Utgifter til russebusser, russebiler, billetter til russestevner og lignende gir summer som presser mange familier økonomisk.
Russefeiringen en motsetning til skolens mål
En rapport fra nifu step viser en sammenheng mellom elevenes syn på russefeiring og resultater. Jo mer restriktivt syn på feiringen, jo bedre skoleresultater. Skolen motarbeider seg selv og sine egne mål når den lar russefeiringen breie seg på grunn av ettergivenhet og rådløshet innenfor skolesystemet. Men det er politikerne og først og fremst kunnskapsministeren som må ta ansvaret. Når ikke alle elever våger å stå imot gruppepresset, bør skolen og politikerne gjøre det lettere for enkeltelever å stå for egne valg. Undersøkelsen fra nifu step viser at 11% av østlandsrussen helst skulle sluppet å være russ, men det sosiale presset gjør det umulig. Og hele 43% mener at knutereglene kan få dem til å gjøre ting de egentlig ikke vil gjøre. Russefeiringen handler om liksomfrihet, om toleranse, om individualitet i morsomt frislepp men er kanskje i like stor grad et beinhardt press. Vi ser en konform masseindividualisme som krever at alle må synes det samme er moro. Og de som ikke synes alt er så hysterisk moro, må drikke seg til svekket dømmekraft for å holde ut. Det er strengt forbudt å kjede seg over russen.
Et hovedtrekk ved russefeiringen er likheten med overgangsriter og med karneval, der verden snus på hodet og regler utfordres og helst brytes. I et så liberalt samfunn som vårt og i et så tolerant skolesystem som det norske kan det være vanskelig å finne passende regler å bryte. Diskusjonene om knutereglene viser denne problematikken. Mange unge kan komme i en sterk konflikt mellom normene i egen familie og kravene fra russefeiringen. Særlig vil ungdom fra innvandrerfamilier og fra norske familier med strengere regler for alkohol og sex, havne i krysspress. Russefeiringen kan slik virke ekskluderende og i strid med grunnleggende verdier i skolen.
Når russefeiringen i praksis innlemmes i skolens undervisning, gjøres den til en del av opplæringen, og de yngre elevene ser på de eldre elevene som forbilder. Ved å tilrettelegge for russefeiring på skolens område, innlemmes normene i russefeiringen i skolens skjulte pensum. Den eldre ungdommen vil alltid være forbilder for den yngre, og mange unger synes det er stor stas med russ. Det virker bevisstløst når voksne for å være coole forsterker effekten ved å pushe russefeiring. Når barnehagebarn utstyres med rosa russeluer og leker fulle, mener jeg det vitner om svak pedagogisk dømmekraft hos barnehagens voksne.
Undersøkelsen fra nifu step tyder på at sosial bakgrunn spiller en viss rolle for elevenes innstilling til russefeiringen. Når den sosiale bakgrunnen måles ved fars utdanningsbakgrunn, finner nifu step en sammenheng. Når det videre kommer fram at de ungdommene som er minst kritiske til russefeiringen, har høyest stryk, ser vi noen sosiale sammenhenger. Russefeiringen kan altså bidra til å forsterke tendensen til sosial bakgrunn påvirker elevers muligheter til å oppnå gode skoleresultater. Samlet sett er det all grunn til at skolen ikke bør la seg invadere av russefeiringen.
Undervisningstid og russetid bør skilles ad
Skolen plikter å sørge for at elevene tilbys et visst timetall i alle fagene. Disse undervisningstimene skal også være effektive og skal utnyttes til arbeid for å nå målene i fagene. Russefeiringen påvirker ikke bare de elevene som selv er russ, men også elevene i vg1 og vg2 forstyrres av den allmenne oppløsningstendensen. På mange skoler bruker lærere og administrasjon mye tid og energi på dette problemet. Arbeidstid er mangelvare i skolen, og russefeiringen er en stor tidstjuv. Dersom den i større grad flyttes ut av skoletida, kan det gi en effektiviseringsgevinst for både elever, lærere og skoleadministrasjon.
Ivrige forkjempere for russefeiring ønsker ikke at feiringen flyttes ut av skolen, nettopp fordi russen har et stort behov for publikum, og trenger skolen som arena og støtteapparat. Det kan godt hende at flytting av eksamen, faktisk vil svekke russefeiringen fordi stadig færre vil delta når den ikke gjøres obligatorisk via skolen. Dersom russefeiringen legges til etter at eksamen er avviklet, kan jo elever som ikke ønsker å være russ, ganske enkelt gjøre andre ting, som å lese til muntlig eksamen, ta sommerjobb eller reise på ferie, i disse ukene. Da legger skolen til rette for reelle individuelle valg på dette området. For noen vil det virke provoserende at ikke all ungdom synes russefeiring er moro. For andre vil det være en befrielse om skoletimene ikke ble forstyrret av russ eller brukt til informasjonsmøter om russeaktiviteter.
Departementet bestemmer ikke over russen men kan bestemme over skolen
I flere år har vi diskutert om det er mulig å flytte skriftlig eksamen til første del av mai for så å ha en undervisningsfri periode omkring 17.Mai. Det er selvsagt ikke umulig. Ikke alle er klar over hvor mye slingringsmonn skolene har i timeplanene på studiespesialiserende program. Det er store forskjeller mellom skolene i dag når det gjelder lengden på undervisningstimene. Noen har 40 min, noen 45, noen 90, noen har lengre økter. Læreplanene i kunnskapsløftet angir timene i fagene i klokketimer, og det er summen på årsbasis som teller. Et enkelt overslag viser at elever ofte har timeplaner lagt over 1330 timer på årsbasis, mens kun 841 timer brukes til undervisning. En del tid går til pauser, men det bør være fullt mulig å ha litt tettere skoledager og rydde plass til en undervisningsfri periode rundt 17.Mai. Dersom dette kombineres med en klar håndheving av forbudet mot reklame, vil vi kunne dempe mye av den negative innflytelsen som russefeiringen har i dag.
Et spørsmål om å være pragmatisk
Noen vil mene at det er prinsipielt uheldig om kunnskapsdepartementet lar hensynet til russefeiringen avgjøre datoen for skriftlig eksamen, nettopp fordi russefeiringen er og blir en privatsak. Jeg vil si at det er enda mer uheldig om departementet fortsetter å late som om russefeiringen faktisk ikke styrer og undergraver mye av arbeidet i skolen. De praktiske og organisatoriske endringene som skal til, er små, og det er sannsynlig at de gir en mer effektiv undervisning. Av hensyn til skolen bør ikke departementet fortsette med å overlate dette problemet til den enkelte rektor. Dette er en politisk beslutning, og den krever et visst politisk mot. Særlig for politikere kan det være ubehagelig å framstå som festbrems, som ikke unner ungdommen en fest. Men det er altså ikke snakk om å skulle forby russefeiringen, bare om å la den greie seg uten drahjelp fra skolen. Å Endre på eksamensdatoen og be skolene organisere undervisningen slik at undervisningstimer ikke går tapt, burde være en grei sak. Russefeiringen er knyttet til 17.Mai, noe som neppe lar seg endre.
Et spørsmål om å være prinsipiell
Det vil komme motargumenter fra ivrige talsmenn for russen: hvis russefeiringen ikke foregår på skolen, da vil ikke alle delta og da blir det ikke noe moro. Jeg oppfattet dette som en ganske egoistisk innstilling. Det betyr at ivrig russ som trenger publikum, vil bruke sine medelever som statister og russeeffekter. Medelever skal være med enten de har lyst eller ei. Men det er ikke skolens oppgave å rekruttere til russefeiring. Det er heller ikke skolens oppgave å skaffe kunder til russ som har noe å selge, slikt som russebusser, og som derfor har en sterk økonomisk egeninteresse av at kjeden ikke brytes. Det er en grei sak å tjene penger på russefeiring, det er en privatsak, men skolesystemet skal ikke legge til rette for denne ordningen, slik det gjør i dag.
Etter debatten den 7. april der politisk rådgiver audun kolsrud herning representerte kunnskapsdepartementet, var det uklart hvor departementet står i denne saken. Kolsrud ytret skepsis til forslaget om å flytte eksamen, blant annet fordi, sitat: skolens rolle som ramme for russefeiringen ville blitt helt borte. Dette er nye politiske signaler sett i forhold til departementet syn pr.11.05. 07. Hvis det er offisiell politikk at det er skolens oppgave å være en ramme for russefeiringen, bør vi kunne forvente at departementet klargjør hvordan denne rammen skal være uten at den kommer i konflikt med skolens styringsdokumenter. Norsk lektorlag kommer til å følge denne saken med interesse.