En av de store utfordringene i norsk rusomsorg er frafall underveis i behandlingen, manglende sammenheng i behandlingsforløpet og for dårlig oppfølging etter utskriving.
MANGLENDE SAMHANDLING
Det er kommunene som har ansvaret for å forbere.de pasienter til behandling, følge dem opp under.veis i behandlingen og i etterkant av utskrivning. Et sammenhengende tjenestetilbud til personer som trenger hjelp for sine rusmiddelproblemer avhenger av et godt samarbeid mellom kommunen og spesi.alisthelsetjenesten, og at de kommunale tjenestene samarbeider på tvers.
Tilbudet til mange pasienter har i lang tid vært preget av manglende samhandling mellom spesia.listhelsetjenesten og kommunen. Det er store vari.asjoner fra kommune til kommune, og det er ut.fordringer knyttet til ansvarsfordelingen internt i kommunene. Evalueringen av opptrappingsplanen bekrefter i stor grad dette.
Kun 47 prosent av kommunene mener samar.beidsavtaler mellom kommunen og helseforetaket fungerer svært godt eller godt for voksne med rus.middelproblemer.
Kun én av tre kommuner mener samarbeidsavta.ler mellom kommunen og helseforetaket fungerer svært godt eller godt for unge med rusmiddelpro.blemer, og under halvparten (48 prosent) mener at kommunen/bydelen i stor eller svært stor grad har sammenhengende og koordinerte tjenester for de med rusrelaterte problemer.
Mange pasienter opplever at vesentlige tjenes.ter som bolig, nettverk og tilbud om et meningsfylt innhold i hverdagen ikke er på plass ved utskriv.ning fra spesialisthelsetjenesten eller løslatelse fra fengsel, og at det er for lite systematikk og helhetlig tenkning bak tjenestene som tilbys. Dette er også resultatene fra flere undersøkelser og evalueringer. Det pasientene er minst fornøyd med er ettervern og oppfølging fra kommunen etter utskriving.
Folkehelseinstituttets nasjonale brukerundersøkel.se fra 20162 viser at så mange som syv av ti ruspasi.enter ikke har god nok oppfølging etter behandling. Evalueringen av opptrappingsplanen viser at kun hver tredje pasient i TSB (Tverrfaglig Spesialisert Behandling) opplever at forberedelsen til tiden etter utskriving er tilfredsstillende. Andelen som er for.nøyd med kommunens oppfølging er enda lavere.
Mange pasienter opplever at vesentlige tjenester som bolig, nettverk og tilbud om et meningsfylt innhold i hverdagen ikke er på plass ved utskrivning fra spesialisthelsetjenesten eller løslatelse fra fengsel.
Også når det kommer til tilbudet og oppføl.gingen av unge er det mye som mangler, ifølge evalueringen. Kun halvparten av kommunene har systemer på tvers av tjenestene for identifisering av personer med behov for tidlig intervensjon ved rus.relaterte problemer. Kun fire av ti kommuner opp.gir at de har et godt nok tilbud til unge med alvorli.ge og langvarige rus- og psykiske lidelser.
Dersom tiltaksapparatet skal være rustet til å motta flere brukere, må det være bedre forberedt enn det er i dag, både når det gjelder kompetanse og mid.ler. Men i utvalgets mandat står det at «utvalget skal synliggjøre hvordan forslag til rusreform kan gjen.nomføres uten økte bevilgninger». Reformen forut.setter derfor at de foreslåtte endringene gjennomfø.res innenfor rammene av eksisterende budsjetter.
NEDPRIORITERES I KOMMUNENE
Flere forskningsrapporter har slått fast at rusomsor.gen nedprioriteres i mange kommuner. Hovedgrun.nen er at pengene ikke øremerkes. For eksempel ble bevilgningene i opptrappingsplanen for rusfeltet i hovedsak gitt som frie midler. En rapport fra Sintef3 viser at kun 38 prosent av kommunene brukte de økte midlene de fikk gjennom opptrappingsplanen i stor eller svært stor grad til rusomsorg i 2019. Det er en nedgang på åtte prosentpoeng fra året før. I eva.lueringen av opptrappingsplanen kommer det frem at stram kommuneøkonomi kan føre til at etablerte tilbud bygges ned, eller at tilbud utviklet ved hjelp av tilskuddsmidler ikke videreføres i ordinær drift.
I forslaget til rusreform legges det opp til at de som blir tatt for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk skal møte i en kommunal rådgivningsen.het. Enheten skal ha tilgang på medisinskfaglig, psykologfaglig, sosialfaglig og erfaringsbasert kom.petanse. Dersom saken som behandles gjelder en person under 18 år, skal man også kunne hente inn barnevernsfaglig kompetanse.
EKSTRA KOSTNADER I KOMMUNENE
Etableringen av rådgivende kommunale enheter vil innebære kostnader for oppretting av enhetene, forankrings- og informasjonsarbeid og opplæring. Oslo Economics har utarbeidet et økonomisk over.slag over hva reformen vil kunne komme til å koste kommunene. De anslår at kostnadene vil ligge et sted mellom 200 og 716 millioner per år, i tillegg til 30-40 millioner kroner i etableringsfasen.
Oslo Economics påpeker også at det må opprettes et system for varsling mellom politiet og kommu.nene for narkotikalovbrudd. Det er uvisst hvordan dette skal løses og hvor mye det vil koste.
OPPSØKENDE ARBEID?
Hvis en person ikke møter til den kommunale råd.givningstjenesten, skal kommunen drive oppsø.kende virksomhet for å prøve å nå personen. Det er imidlertid lite som tyder på at kommunene har kapasitet for å drive oppsøkende arbeid i større grad enn på dagens nivå uten ekstra bevilgninger. Evalueringen av opptrappingsplanen viser at det i 2018 så vidt var over 40 prosent av kommunene som drev oppsøkende sosialt arbeid rettet mot ung.dom (for eksempel utekontakter/ungdomskontak.ter/ungdomsteam).
Kun 24 prosent av alle kommuner eller byde.ler i Oslo har FACT-team (oppsøkende team ret.tet mot personer med alvorlige rus/psykisk helse-
problemer).
BARNEVERNET
Reformutvalget legger opp til at barnevernet skal kobles inn dersom en person under 18 år ikke møter opp til den kommunale rådgivningsenheten. Dette kan bli utfordrende for mange av de små kommu.nene. Barnevernets grunnlag for å fatte vedtak er først og fremst omsorgssituasjonen i hjemmet og adferden til barnet. For ungdom som har en grei omsorgssituasjon og ikke store adferdsproblemer, vil barnevernet antageligvis ikke ha grunnlag for å fatte vedtak selv om ungdommen eksperimenterer med rus og kanskje henger i et dårlig miljø. For mange av de unge som i dag er på ruskontrakt som del av påtaleunnlatelse med vilkår, men som ellers har en grei omsorgssituasjon, vil det ofte ikke være grunnlag for noen type vedtak.
Barnevernet står allerede i dag i en presset situa.sjon med lite ressurser og dårlig kapasitet. En fersk rapport fra Barneombudet4 slår fast at barnevernet ofte mangler den solide tidlige innsatsen som er nødvendig i mange saker. De skriver:
«Når barna ikke får god nok hjelp, utvikler proble.mene seg, og i mange tilfeller blir det svært alvor.lig før noe skjer. Mens barna venter på riktig hjelp, utvikler de mange psykiske vansker, rusproblemer, utfordrende atferd eller havner i kriminelle miljø.er. For en del ungdom får atferden etter hvert mye oppmerksomhet, mens omsorgssvikten de har blitt utsatt for, kommer i bakgrunnen.»
Rapporten påpeker også at mangel på saksbehand.lere, dårlig opplæring av ansatte på institusjoner og mangel på samhandling mellom viktige tjenester som skole, helsevesen og barnevernet er utfordrin.ger i dagens situasjon.
Det mest inngripende tiltaket barnevernet kan fatte, er omplassering enten i fosterhjem eller institusjon. Dette gjelder hovedsakelig ved alvorlig omsorgss.vikt. Slike tiltak kan settes inn selv om foreldrene ikke samtykker til det, men det skjer sjelden.
Ifølge Barneombudet blir denne typen saker ofte henlagt, blant annet fordi foreldrene motsetter seg hjelp.
Rapporten sier videre:
«Senere ender det med at ungdommene blir tvangs.plassert fordi omsorgssvikten da har påført dem alvorlige atferdsvansker. Det er et stort paradoks at foreldrene kan takke nei til hjelpetiltak med den konsekvens at ungdommens problemer utvikler seg, og at han eller hun deretter blir utsatt for det som er et av samfunnets strengeste tvangstiltak».
Ombudet etterlyser undersøkelser for hvorfor ad.gangen til å pålegge tiltak uten foreldrenes samtyk.ke ikke brukes i større grad.
MANGLER RUSKOMPETANSE
Da Helsetilsynet5 så på barnevernets oppfølging av de to mindreårige jentene som døde på Vestlund.veien barnevernsinstitusjon, fant de i likhet med Barneombudet at barnevernet sviktet når det kom til tidlig innsats, iverksetting av riktige tiltak, tverr.faglig samarbeid, medvirkning for de unge og opp.bygging av tillit til helsepersonalet.
I tillegg mener Helsetilsynet at barnevernet man.gler ruskompetanse. Dette gjelder når det kommer til å identifisere rusproblemer i en tidlig fase, sette inn gode tiltak, samt hensynet til tilbakefall til rus.bruk etter rusfrie perioder.
I sin anbefaling til Bufdir skriver Helsetilsynet:
«Barn må møtes med ruskompetanse også når problemet ikke er så uttalt. Alle barneverninstitu.sjoner bør ha en grunnleggende kompetanse både til å kjenne igjen risikoen for utvikling av ruspro.blemer og kunne fange dem opp på et tidlig sta.dium.»
MANGLER GRUNNLEGGENDE TILTAK
I et brev til Oslo kommunes byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap (datert 7. februar 2020) er Barneombudet sterkt bekymret for en rekke for.hold knyttet til kommunens manglende tilbud, og oppfølging av ungdom med utfordringer knyttet til blant annet vold og rus.
Ombudet påpeker at kommunen har store forskjeller mellom bydelene når det gjelder hvil.ke tiltak som er tilgjengelige, og at kvaliteten på hjelpen unge lovbrytere mottar avhenger i for stor grad av hvilken bydel de bor i. Flere bydeler har også påpekt at de mangler grunnleggende ting, som tilbud til unge som utøver vold, retningslinjer for tverretatlig samarbeid, gode dagtilbud til unge som har falt ut av skolen, og tiltak rettet mot å hjelpe hele familien når ungdom sliter.
Ombudet etterlyser også standardiserte oppføl.gingsløp og større evne til å gripe inn tidlig, og er svært bekymret for manglende kvalitetskrav, systema.tikk og evaluering av hjelpetiltak til unge lovbrytere.
Rusreformutvalgets forslag pålegger kommu.nen flere oppgaver og større ansvar, flere skal sluses inn i tiltaksapparatet for oppfølging og behandling. Rusomsorgen taper ofte kampen om kronene på trange kommunebudsjetter, og vi er svært bekymret for hvordan kommunene skal tåle den ekstra belas.tingen innenfor dagens rammer.
Brukere vil sluses inn i et overbelastet og svakt fungerende tiltaksapparat. Allerede i dag er det sto.re mangler i rusomsorgen; det svikter i samhandlin.gen mellom etatene, ettervernet og tidlig interven.sjon. At reformen ikke foreslår tiltak for å bedre behandlingskapasiteten og ruste opp tiltaksappara.tet, er en stor svakhet.
Reformforslaget legger opp til at kommunene skal drive oppsøkende virksomhet og at barnevernet skal varsles dersom mindreårige ikke møter til råd.givning. Vi kan vanskelig se hvordan dette skal fun.gere i praksis. Under halvparten av landets kom.muner driver oppsøkende virksomhet per i dag, og barnevernet mangler ruskompetanse og evne til tidlig intervensjon.
Kilde: actis.no
NOTER
- Inger Lise Skog Hansen, Maja Tofteng, Linn Sørensen Holst, Vegard Salte Flatval og Ketil Bråthen. Evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet Tredje statusrapport, FAFO-rapport 2019:33.
- Hilde Karin Hestad Iversen, Olaf Holmboe, Kirsten Danielsen, Mona Haugum: «Brukeropplevd kvalitet. Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern 2016» PasOpp-rapport nr. 2017: 317, Folkehelseinstituttet 2017.
- Solveig Osborg Ose, Silje Lill Kaspersen, Geir Haakon Hilland, Jorid Kalseth, Marian Ådnanes: “Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2019: Års erk, kompetanse og innhold i tjenestene», SINTEF 2019.
- «DE TROR VI ER SHITKIDS», Rapport om barn som bor på barnevernsinstitusjon – 2020, Barneombudet 2020.
- Gjennomgang av barnevernets oppfølging av de to jentene som var plassert på Vestlundveien ungdomssenter og som senere døde. Offentlig versjon. Helsetilsynet 2020.