Forslaget innebærer at strafferammen knyttet til bruk og besittelse av en viss mengde narkotika fjernes. Narkotika skal fortsatt være forbudt. Når strafferammen fjernes, vil bruk/besittelse/erverv-sa.ker ikke lengre bli oppført i strafferegistret, og vil altså ikke lengre være synlig på vandelsattest.
Utvalget foreslår at politiet fortsatt skal ha en avdekkende funksjon. Politiets muligheter til å bru.ke metodene som brukes i dag, vil endres som følge av at strafferammen fjernes. Muligheten for ransa.king og gjennomsøk av mobiltelefon blir borte, unntatt ved om man har god grunn til å mistenke salg. Også muligheten til å pålegge testing av hvilke rusmidler som er inntatt, fjernes. Slik testing skal kun gjøres frivillig.
Dersom du er over 18 år og ikke møter, får det ingen konsekvenser annet enn at du kan bli kontaktet av kommunen.
Dersom du blir tatt av politiet med en gitt mengde narkotika, foreslår utvalget at stoffet be.slaglegges. Du pålegges å møte hos en kommunal rådgivningsenhet. Dersom du er over 18 år og ikke møter, får det ingen konsekvenser annet enn at du kan bli kontaktet av kommunen.
Ungdom mellom 16 og 18 møter samme re.aksjon i form av beslaglegging av narkotikaen og pålegg om å møte rådgivningsenheten, som da forsterkes med barnevernfaglig kompetanse. Etter en generell del med informasjon om narkotika og fraråding av videre bruk, skal personen som møter få tilbud om videre kartlegging for eventuell hel.sehjelp. Dette er regnet som helsehjelp, og krever derfor informert samtykke, altså frivillighet. Forel.drene til mindreårige skal normalt informeres, men ungdom over 16 år kan selv velge å møte alene i kartleggingssamtalen.
Rådgivningsenheten vil kunne henvise til rusbehandling og annen sosialfaglig oppfølging, på samme måte som fastleger og ruskonsulent i kommunen kan gjøre i dag. Forslaget legger ikke opp til nye tilbud eller tjenester.
Dersom ungdommen ikke møter opp til rådgiv.ningssamtalen, foreslår utvalget at barnevernet skal kobles på. Unge under 16 skal møte med foresatt. Ruskontrakter, som i dag er hovedreaksjonen for ungdom som avdekkes for narkotikabruk, vil være et frivillig tilbud.
Rådgivningsenheten vil kunne henvise til rusbehandling og annen sosialfaglig oppfølging, på samme måte som fastleger og ruskonsulent i kommunen kan gjøre i dag. Forslaget legger ikke opp til nye tilbud eller tjenester.
IKKE ENSTEMMIGHET
Utvalget var ikke enstemmig. Et av medlemmene i utvalget tok ut dissens om forståelsen av mandatet for utvalget, altså om hva som var oppdraget fra re.gjeringen. Rune Solberg Swahn, leder for felles en.het for forebygging i Oslo politidistrikt, legger vekt på at det i mandatet pekes på «rusavhengige» når man snakker om overføringen fra justis til helse.
«Vi trenger ikke å innføre avkriminalisering av alle typer narkotika for hele Norges befolkning. Jeg mener det har en for høy risiko, med for mange negative konsekvenser i samfunnet vårt sett under ett, at jeg ikke vil anbefale regjeringen å ta den ri.sikoen», sa Swahn i et intervju om reformforslaget nylig (Politiforum 03.02.20).
I likhet med resten av rusreformutvalget mener han at rusavhengige skal møtes med hjelp og ikke straff. Hans forslag er å opprettholde strafferam.men knyttet til bruk, besittelse og erverv, men at det lages en løsning som gjør at rusavhengige ikke straffeforfølges. Dette er beskrevet i NOUen. To medlemmer tok også ut dissens på spørsmålet om hvor stor mengde som skal regnes som straffefritt.
VIL AVKRIMINALISERING PÅVIRKE BRUK?
Rusreformutvalget går langt i å avvise betydningen av reaksjoner ved narkotikabruk. Vi mener utvalget går lenger enn kunnskapsgrunnlaget gir dekning for.
Avkriminalisering defineres vanligvis som at man endrer reaksjonene på bruk og besittelse til eget bruk fra en strafferettslig til en sivilrettslig re.aksjon. De fleste land som har avkriminalisert, har beholdt ulike sivilrettslige reaksjoner for bruk og besittelse.
Når man sammenlikner kriminalisering og av.kriminalisering, sammenlikner man derfor ikke straff med straffrihet, men effekten av ulike reaksjo.ner. Forskningen utvalget viser til, ser i all hovedsak på avkriminalisering eller mindre politikkjusterin.ger innenfor eksisterende forbud.
Utvalget mener at det samlede inntrykket av disse funnene er at avkriminalisering ikke gir en «nevneverdig økning» av narkotikabruken. Noen studier finner økt bruk, de fleste finner liten end.ring. Noen finner endringer i noen grupper, men ikke i andre.
Når funnene spriker, tolker utvalget det som at effekten av lovendringer er liten. Vi mener forkla.ringen er at effekten av endringene er kontekstav.hengige. Den avhenger av den konkrete situasjonen i landet, hvordan lovverket er utformet, hva man går fra og hva man går til, og ikke minst av hvor.dan man kommuniserer rundt lovverket og hvor.dan det praktiseres.
Ledende rusforskere ved Folkehelseinstituttet hadde nylig en kronikk på trykk i Aftenposten der de påpek.te at utvalgets forutsetning om at avkriminalisering ikke vil føre til økt bruk, er et for bastant premiss. De skriver videre at «vi kan ikke utelukke at reformen kan bidra til en viss økning i narkotikabruk».
Utvalgets konklusjon underkommuniserer usik.kerheten knyttet til forskningen. Forskningen er begrenset, og mange av studiene er metodisk pro.blematiske: de sammenlikner politikk som ser lik ut på papiret, men skiller seg fra hverandre i praksis – eller omvendt. I mange tilfeller er lovendringen en stadfestelse av en endring i praksis gjennom mange år. I slike tilfeller kan man ikke forvente at lovend.ringen i seg selv skal gi stor effekt.
Endringene i lovparagrafene i seg selv er ikke avgjørende, de færreste av oss finleser lovverket når vi gjør våre valg. Det er viktigere hvordan end.ringen kommuniseres og praktiseres. Håndhevin.gen av regelverket er en stor del av kommunikasjo.nen. Vi tror det vil være krevende å kommunisere at bruk og besittelse er forbudt når det ikke gir re.elle konsekvenser å bryte forbudet.
ALLMENNPREVENTIV EFFEKT
Den allmennpreventive effekten av et lovforbud henger også sammen med sannsynligheten for å bli tatt. Mange steder har man erfaring med at flere blir tatt etter avkriminalisering fordi det er lettere for politiet å skrive ut et forenklet forelegg enn å opprette en sak for straffbart forhold.
I dissensen til utvalgets innstilling skriver ut.valgsmedlem Swahn, som er den eneste med poli.tifaglig bakgrunn, at «det er sannsynlig at politiet i en ny modell vil (…) bruke betydelig mindre ressur.ser på å avdekke bruk og besittelse av narkotika». Han viser til erfaringene fra Portugal.
Det innebærer i så fall at den foreslåtte model.len ikke bare fjerner straffereaksjonene, men også reduserer oppdagelsesrisikoen. Dette gir et signal om at bruk og besittelse av narkotika ikke lenger anses som alvorlig.
Det er ingen som tror at lovverket alene bestemmer omfanget av bruk, men lovverket og risikoen for en reaksjon er en finger på vektskåla når vi gjør våre valg. Det er derfor vi trekker en lapp for å parkere gratis utenfor butikken, og det er derfor vi senker farten når det blir innført fotobokser.
For tunge brukere kan denne risikoen være un.derordnet trangen til ny rus, og straffen blir en tilleggsbyrde i en vanskelig livssituasjon. Det er bred enighet både på rusfeltet og i politikken at dette ikke er ønskelig.
Men utvalgets forslag går lenger enn de fleste kjente modeller for avkriminalisering. I de fleste land er avkriminalisering en gradvis prosess. For Norges vedkommende vil dette være en betydelig endring. Erfaringene fra andre land er derfor ikke nødvendigvis overførbare, og utfallet er langt mer usikkert enn det utvalget framstiller det som.
Også utvalget peker på at noen studier viser fare for økt bruk, men sier at «det samlede inntrykket av denne forskningen er at det ikke er empirisk grunnlag for at avkriminalisering som sådan vil forårsake en nevneverdig økning i narkotikabruken i befolkningen».
For tunge brukere kan denne risikoen være un.derordnet trangen til ny rus, og straffen blir en tilleggsbyrde i en vanskelig livssituasjon.
Hvor mye er en «nevneverdig økning»?
Om det for eksempel vi bli en økning på to pro.sentpoeng i aldersgruppa 16-30 år, tilsvarer dette om lag 20 000 flere som prøver. Dersom 10 prosent av disse utvikler en avhengighet, et anslag som ofte brukes i forskningslitteraturen, tilsvarer dette 2 000 flere personer. I 2018 mottok anslagsvis 5 300 per.soner behandling for cannabisavhengighet i TSB.
Dette påpeker også Oslo Economics i sin rapport laget på bestilling fra utvalget: «Dersom avkri.minaliseringen medfører økt bruk av narkotika, kan selv små endringer gi potensielt store konse.kvenser for sykdomsbyrden i befolkningen og til.hørende verditap for samfunnet.» Dette stemmer med det vi vet fra alkoholfeltet, der små økninger av totalkonsumet i befolkningen får relativt store folkehelseeffekter.
HVA VET VI OM OPPFATNINGEN AV AVKRIMINALISERING?
I mandatet for rusreformutvalget brukes ikke ordet avkriminalisering, men uttrykket «overføring fra justis til helse». Flere politikere har uttrykt bekym.ring for å bruke ordet, fordi det er lett å misforstå.
Høsten 2019, før forslaget fra utvalget ble lagt fram, spurte meningsmålingsselskapet Sentio ungdom i alderen 15-20 år på vegne av Actis om hva unge forstår med uttrykket avkriminalisering. Spørsmålsstillingen var: «Regjeringen jobber nå med å legge frem en rusreform, der man snakker om at bruk og besittelse av narkotika skal bli av.kriminalisert. Hva tror du dette betyr?» 40 prosent svarte at de tror det betyr at narkotika skal bli lov.lig. 10 prosent visste ikke.
Dette føyer seg inn i bildet som også skapes i flere mediesaker den siste tiden. Både helsearbei.dere, politi og andre som jobber med ungdom, er bekymret for at ungdom tror at narkotika er blitt eller skal bli lov.
Både utvalget og regjeringen er helt tydelig på at forslaget ikke innebærer at narkotikabruk skal bli lov. Å legalisere narkotika ville være å åpne for lovlig salg, for eksempel i butikk, apotek eller i monopolutsalg. Men at det å kjøpe, bruke eller eie narkotika ikke skal medføre en reaksjon utover å bli fratatt narkotikaen og pålegges et oppmøte hos kommunen, kan likevel oppleves som en «fritt fram»-situasjon.
Vi mener oppfatningen ute blant ungdom må tas på alvor, fordi lovteksten i seg selv etter alt å dømme vil ha liten betydning for valgene de gjør. Det er praksisen og håndhevingen av forbudet som virker inn.
HVA MENER FOLK OM REAKSJONER FOR BRUDD PÅ FORBUDET?
Utvalget argumenterer for at straff og straffetrussel for brudd på forbudet mot narkotika ikke virker eller er hensiktsmessig, og at skadefølgeprinsippet, altså at straffen står i forhold til lovbruddets alvor.lighet og skade på tredjepart eller samfunn, ikke til.sier at det er riktig å ilegge straffereaksjoner i bruk/besittelsessaker.
I en meningsmålingsundersøkelse gjennomført av meningsmålingsbyrået Sentio blant voksne høs.ten 2019, oppgav et betydelig flertall (70 prosent) at de er helt eller delvis enige i at voksne uten hel.seproblemer bør få en bot eller et gebyr ved bruk av narkotika. I samme undersøkelse oppgir også 70 prosent at de tror flere vil prøve hasj/marihuana der.som samfunnet ikke gir noen reaksjoner ved bruk.
Her vil man kunne diskutere hvorvidt det å bli fratatt narkotika av politiet vil oppleves som en reaksjon. Utvalget mener også at det å pålegges et oppmøte hos rådgivningsenheten vil oppfattes som en reaksjon, som også kan oppleves stigmatiseren.de. Utvalget mener det ikke er riktig å ilegge noen reaksjon på manglende oppmøte, fordi det kan ødelegge for muligheten til å komme i posisjon til å hjelpe på et senere tidspunkt.
Utvalget utreder også en modell for å kunne il.egge en reaksjon i form av et pengegebyr for man.glende oppfølging, men anbefaler ikke denne løs.ningen. Dette på tross av at de skriver at en modell med administrativt pengegebyr vil være tryggere innenfor rammene av de internasjonale narkotika.konvensjonene.
Vi mener utvalget undervurderer den allmennpre.ventive effekten av en tydelig reaksjon på brudd på forbudet. Vi er bekymret for den økningen vi har sett tendenser til de siste årene, og ønsker ikke økt bruk i noen grupper. Særlig ikke blant ungdom som vi vet er mer utsatt for skadevirkninger enn voksne. En norsk rusreform må ligge trygt innen.for internasjonale narkotikakonvensjoner.
KOSTNADER OG RESSURSER I KOMMUNENE?
I utvalgets mandat står det at «utvalget skal synlig.gjøre hvordan forslag til rusreform kan gjennomfø.res uten økte bevilgninger». Reformen forutsetter derfor at de foreslåtte endringene gjennomføres innenfor rammene av eksisterende budsjetter.
Oslo Economics har utarbeidet et økonomisk overslag over hva reformen vil kunne komme til å koste kommunene. De anslår at kostnadene vil ligge et sted mellom 200 og 716 millioner per år, i tillegg til 30-40 millioner kroner i etableringsfasen.
Oslo Economics påpeker også at det må opprettes et system for varsling mellom politiet og kommu.nene for narkotikalovbrudd. Det er uvisst hvordan dette skal løses og hvor mye det vil koste.
TILBUDET TIL UNGE MED RUSUTFORDRINGER?
I dag blir unge med en risikofylt narkotika-atferd innkalt til bekymringssamtale med sine foreldre el.ler foresatte og forebyggende politi. I samtalen blir de involverte enige om en plan for hvordan ung.dommen skal komme ut av et negativt miljø. Målet er at ungdommen skal få hjelp til å snu livet sitt i en positiv retning.
Ungdom som tas for bruk og besittelse av små mengder narkotika blir tilbudt ruskontrakt som en del av påtaleunnlatelse med vilkår, i stedet for prikk på rullebladet. Under rusreformutvalgets inn.spillsmøte i Stavanger anslo politiets representant at politiet avdekket om lag halvparten av de ung.dommene som kommunen fulgte opp med rusfore.byggende tiltak. På kontrakt får ungdommene tett oppfølging og hjelp, for eksempel av miljøarbeider, Nav-kontakt, lærer ol. Målet er at ungdommen skal bli rusfri og få styr på skole, jobb, eventuelt bosituasjon osv.
Thomas Sandøy ved Folkehelseinstituttet har i sin doktorgrad forsket på ungdom som er på rus.kontrakter og ungdomsstraff. Når han ser på unges motivasjon for å delta i slike programmer, handler det i liten grad om bekymring for egen helse eller ønske om endring, men mer om å gjenopprette til.liten til foreldre og gjøre opp med samfunnet. Ytre press ser dermed ut til å være en viktig motivasjon for denne gruppen. Det er kanskje ikke overrasken.de siden målgruppen er relativt ung, og de fleste av dem ikke har opplevd så alvorlige sosiale og hel.semessige konsekvenser av rusbruken sin så langt.
Det finnes også en del andre studier som har sett på effekt av ruskontrakter. TIUR-modellen (Tid.lig Intervensjon – Unge og Rus) som er utviklet i Ringsaker kommune fremheves ofte som et opp.følgingsopplegg som har god effekt. Modellen er et samarbeid mellom kommune og politi, der målet er å forebygge at ungdom under 24 år som har brukt illegale rusmidler, utvikler ytterligere problemer.
Ungdommene følges opp med urinprøvekontroll og samtaler. Samarbeidet inkluderer barnevern, ungdomskontakt, Nav, helsestasjon for ungdom og politi. Prosjektet var forankret i SLT-samarbeidet.
Evalueringen av TIUR-prosjektet fant at effek.ten var størst for dem som i utgangspunktet hadde det vanskeligst. Mange fikk hjelp med å stå i jobb eller fungere på skole, med angst og depresjon el.ler å bremse et eskalerende rusbruk. De som hadde størst utbytte, var de som hadde utfordringer med skole, jobb, rusmiddelbruk og psykiske problemer.
Ungdom som ble tatt av politiet, opplevde det ulikt. For noen av de vanskeligstilte var det en vei inn i mer oppfølging i hjelpeapparatet, for noen var det et vendepunkt, mens andre syntes det var van.skelig og følte at de ble behandlet som en kriminell. Mange av ungdommene var takknemlig for at de hadde fått det bedre. Samtalene med ungdomskon.takten bidro til modning og refleksjon, og for mange var urinprøvene en hjelp til å holde seg unna ulovlige stoffer. De fleste opplevde at TIUR var et tiltak som ga dem mulighet til å reflektere rundt sin rusbruk. De fleste oppga at de hadde sluttet å bruke cannabis.
I rusreformutvalgets forslag til reform erstattes politiets bekymringssamtaler og tilbud om ruskon.trakt med rådgivningssamtalen i kommunen. Ut.valget legger opp til at barnevernet skal kobles inn dersom en person under 18 år ikke møter opp til den kommunale rådgivningsenheten.
Barnevernets grunnlag for å fatte vedtak er først og fremst omsorgssituasjonen i hjemmet og adferden til barnet. For ungdom som har en grei omsorgssituasjon og ikke store adferdsproblemer, vil barnevernet antageligvis ikke ha grunnlag for å fatte vedtak selv om ungdommen eksperimenterer med rus og kanskje henger i et dårlig miljø.
For mange av de unge som i dag er på ruskontrakt som del av påtaleunnlatelse med vilkår, men som ellers har en grei omsorgssituasjon, vil det ofte ikke være grunnlag for noen type vedtak.
Ungdommene følges opp med urinprøvekontroll og samtaler. Samarbeidet inkluderer barnevern, ungdomskontakt, Nav, helsestasjon for ungdom og politi. Prosjektet var forankret i SLT-samarbeidet.
TILBUDET TIL MENNESKER MED KJENT RUSAVHENGIGHET?
Bakgrunnen for regjeringens ønske om en rusre.form er et ønske om å gi bedre hjelp til de tunge rusavhengige og å forbedre deres livssituasjon. Tan.ken er at flere skal sluses inn i helsevesenet og til behandling gjennom samtaler med de kommunale rådgivningsenhetene. Men reformen foreslår ingen nye tiltak, forbedringer eller endringer i tiltaksap.paratet. Brukerne vil derfor henvises til det samme systemet som finnes i dag.
En av de store utfordringene i norsk rusomsorg er frafall underveis i behandlingen, manglende sam.menheng i behandlingsforløpet og for dårlig opp.følging etter utskriving. Det er kommunene som har ansvaret for å forberede pasienter til behand.ling, følge dem opp underveis i behandlingen og i etterkant av utskrivning.
Et sammenhengende tjenestetilbud til personer som trenger hjelp for sine rusmiddelproblemer av.henger av et godt samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, og at de kommunale tjenestene samarbeider på tvers. Tilbudet til mange pasienter har i lang tid vært preget av manglende samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Det er store variasjoner fra kommune til kommune, og det er utfordringer knyttet til an.svarsfordelingen internt i kommunene.
Evalueringen av opptrappingsplanen bekrefter i stor grad dette. Kun 47 prosent av kommunene mener samarbeidsavtaler mellom kommunen og helseforetaket fungerer svært godt eller godt for voksne med rusproblemer. Kun én av tre kommu.ner mener samarbeidsavtaler mellom kommunen og helseforetaket fungerer svært godt eller godt for unge med rusmiddelproblemer, og under halvpar.ten (48 prosent) mener at kommunen/bydelen i stor eller svært stor grad har sammenhengende og koor.dinerte tjenester for de med rusrelaterte problemer.
Mange pasienter opplever at vesentlige tjenester som bolig, nettverk og tilbud om et meningsfylt innhold i hverdagen ikke er på plass ved utskriv.ning fra spesialisthelsetjenesten eller løslatelse fra fengsel, og at det er for lite systematikk og helhetlig tenkning bak tjenestene som tilbys. Dette er også resultatene fra flere undersøkelser og evalueringer.
Det pasientene er minst fornøyd med er ettervern og oppfølging fra kommunen etter utskriving. Fol.kehelseinstituttets nasjonale brukerundersøkelse fra 2016 viser at så mange som syv av ti ruspasien.ter ikke har god nok oppfølging etter behandling. Evalueringen av opptrappingsplanen viser at kun hver tredje pasient i TSB opplever at forberedelsen til tiden etter utskriving er tilfredsstillende. Ande.len som er fornøyd med kommunens oppfølging er enda lavere.
POLITIETS ROLLE OG VERKTØYKASSE?
I utvalgets forslag til reform skal narkotika fortsatt være forbudt, og politiet skal ha en avdekkende rol.le. Dersom du blir tatt for bruk og besittelse, kan stoffet beslaglegges og destrueres, og politiet kan pålegge oppmøte for den kommunale rådgivnings.tjenesten.
Utvalgsmedlem og leder for politiets felles enhet for forebygging i Oslo, Rune Solberg Swahn, har tatt ut dissens mot utvalgets flertallsforslag og me.ner en konsekvens av flertallsforslaget vil være at politiet nedprioriterer avdekking av narkotikabruk til fordel for etterforskning av straffbare handlinger. Han viser til Portugal, der politiet forteller at en slik dreining har forekommet. Under reformutvalgets tur til Portugal og uoffisielle samtaler med tilfeldi.ge politipatruljer, ga disse klart inntrykk for at de «overså» bruk og besittelse av narkotika på gaten.
Politiet kan gjennom etterforskingsskritt blant annet i brukersaker innhente bevis mot organiserte kriminelle nettverk slik lovverket er i dag. Med ut.valgets forslag forsvinner denne muligheten. Dette kan vanskeliggjøre politiets muligheter til å etter.forske bakover i forsyningskjeden av narkotika. Dersom disse hjemlene ikke ivaretas på andre må.ter, vil det få negative konsekvenser for etterfors.kning av grov narkotikakriminalitet.
Utvalgsmedlem Swahn mener at redusert avdek.king av bruk og besittelse av narkotika, spesielt i kombinasjon med innskrenkede etterforsknings.hjemler til politiet, vil føre til begrenset informa.sjonstilfang til politiet, både i den enkelte sak og totalt sett, og at dette vil ha konsekvenser på politi.ets mulighet til å utføre sine forvaltningsoppgaver. Disse oppgavene inkluderer blant annet edruelig.hetsvurderinger og vandel. Førstnevnte er relevant i forbindelse med for eksempel våpentillatelse og tilbakekallelse av førerkort.
I dag er politiet den instansen som sender flest be.kymringsmeldinger til barnevernet. Politiets etter.forskning har blant annet som formål å avdekke informasjon som har betydning for barnevernets saksbehandling.
Det er uklart hvordan utvalgets forslag vil kun.ne påvirke politiets mulighet til å gi informasjon til foreldre og barnevern om omfanget av en mindre.årigs bruk av narkotika, herunder hvilke rusmidler det er snakk om.
Politiet er bekymret for at antallet og kvaliteten på barnevernsmeldinger vil reduseres betydelig som følge av forslaget. Barnevernet vil dermed få dår.ligere forutsetninger for å treffe vedtak som er til barnets beste.
Ifølge Oslo Economics utredning om de økono.miske konsekvensene av den foreslåtte modellen, er det ikke grunn til å tro at politiets arbeidsmengde vil bli vesentlig forandret, dersom man legger til grunn at politiet skal fortsette å være til stede i de åpne rusmiljøene, avdekke rusbruk og drive fore.byggende arbeid på samme nivå som i dag.
Byrået skriver imidlertid at «dersom avkriminali.seringen fører til økt bruk av narkotika, for eksem.pel fordi noen oppfatter avkriminaliseringen som en legalisering, kan dette føre til en økt arbeids.mengde for politiet.»
VÅR VURDERING
Rusreformen pålegger kommunen flere oppgaver og større ansvar, flere skal sluses inn i tiltaksappa.ratet for oppfølging og behandling. Rusomsorgen taper ofte kampen om kronene i trange kommu.nebudsjetter, og vi er svært bekymret for hvor.dan kommunene skal takle den ekstra belastingen innenfor dagens rammer.
Brukere vil sluses inn i et allerede overbelastet og svakt fungerende tiltaksapparat. Rustiltaksappara.tet har i dag store mangler; det svikter i samhand.lingen mellom etatene, ettervernet og tidlig inter.vensjon. At reformen ikke foreslår tiltak for å bedre behandlingskapasiteten og ruste opp tiltaksappara.tet, er en stor svakhet.
Reformforslaget legger opp til at kommunene skal drive oppsøkende virksomhet og at barnever.net skal varsles dersom mindreårige ikke møter til rådgivning. Vi kan vanskelig se hvordan dette skal fungere i praksis. Under halvparten av landets kom.muner driver oppsøkende virksomhet per i dag, og barnevernet mangler ruskompetanse og evne til tid.lig intervensjon.
Vi mener det er viktig å beholde politiets mulighet for avdekking for å kunne gripe inn så tidlig som mulig overfor unge på vei i rus og kriminalitet.
Den allmennpreventive effekten av et lovforbud henger sammen med hvor sannsynlig det er at man blir tatt hvis man bryter loven. Når politiet mener deres prioriteringer vil bli endret som følge av en avkriminalisering, og at de i mindre grad vil avdek.ke bruk og besittelse, reduseres også oppdagelses.risikoen. Det bekymrer oss, fordi vi dermed mister muligheten til å komme i kontakt med ungdom som sliter. Fagfolk som jobber med utsatt ungdom, sier politiet har en avgjørende rolle i å fange opp unge de ellers ikke ville klart å komme i kontakt med.
Det er også viktig å beholde politiets muligheter til å etterforske bakover i forsyningskjeden av narko.tika for å kunne avsløre organisert kriminalitet.
KILDE: ACTIS.NO
Dersom du er over 18 år og ikke følger politiets pålegg, får det ingen konsekvenser annet enn at du kan bli kontaktet av kommunen.
Rusreformforslaget
Rådgivningsenheten vil kunne henvise til rusbehandling og annen sosialfaglig oppfølging, på samme måte som fastleger og ruskonsulent i kommunen kan gjøre i dag. Forslaget legger ikke opp til nye tilbud eller tjenester.
Rusreformforslaget
For tunge brukere kan denne risikoen være underordnet trangen til ny rus, og straffen blir en tilleggs.byrde i en vanskelig livssituasjon.
Det at å kjøpe, bruke eller eie narkotika ikke skal medføre en reaksjon utover å bli fratatt narko.tikaen og pålegges et oppmøte hos kommunen, kan likevel oppleves som en «fritt fram»-situasjon.
Ungdommene følges opp med urinprøvekontroll og samtaler.
Samarbeidet inkluderer barnevern, ungdomskontakt, Nav, helsestasjon for ungdom og politi. Prosjektet var forankret i SLT-samarbeidet.
Et sammenhengende tjenestetilbud til personer som trenger hjelp for sine rusmiddelproblemer avhenger av et godt samarbeid mellom kommunen og spesialist.helsetjenesten, og at de kommunale tjenestene samarbeider på tvers.
”Rusreformforslaget”
Artikkel fra Aftenposten.no
Les eller last ned NOU 2+19-26 her