Tidsskriftet RUSFRI

Ungdom som får påvist narkotikabruk ved hjelp av spyttprøver, kan forplikte seg til å avstå fra ny bruk av narkotika. I så fall får narkotikapåvisningen ingen annen konsekvenser, enn at politiet har mulighet til å foreta nye spyttprøver med ujevne mellomrom, for å sikre at ungdommen holder seg rusfri.

Ved gjentatte påvisninger av narkotikabruk, som tyder på at ungdommen har et rusproblem, vil det også være naturlig å koble inn kommunens helsetjeneste.

FORTSATT NARKOTIKABRUK GIR NEGATIVE KONSEKVENSER FOR ANDRE

Foruten risiko for utvikling av sykdom hos brukeren ved bruk over lengre tid, gir bruk av ulovlige rusmidler betydelige negative konsekvenser for andre.
Bruken styrker kriminelle nettverk både nasjonalt og internasjonalt, bidrar til rekruttering av nye ungdommer, det skapes angst og fortvilelse hos nære pårørende, dessuten utrygge oppvekstog boligmiljøer. Bruken bidrar også til vinningskriminalitet og manglende deltakelse i skole og arbeidsliv.

KAN SLUTTE HVIS DE VIL

De fleste som begynner å bruke illegale rusmidler, har begrensede helseproblemer. Narkotikabruken kan de selv avslutte uten større problemer hvis de selv vil. Dersom de har andre helseproblemer, må disse tas tak i på en annen måte.

Ved gjentatte påvisninger av narkotikabruk, som tyder på at ungdommen har et rusproblem, vil det også være naturlig å koble inn kommunens helsetjeneste.

Narkotikabruk forverrer helseproblemene i de fleste tilfeller. Grunnen til at mange unge velger å bruke ulovlige rusmidler er fordi de gir rus, det er gøy og bidrar for noen til sosial tilknytning og er – i noen miljøer – del av en normalisert atferd.

Utvikling av rusrelatert sykdom kommer for de fleste først når de føler seg avhengige av bruken og har større vansker med å slutte. Det tar gjerne en del tid, og den tiden preges ofte av ambivalens. Men også ved utviklet rusavhengighet, er det mulig å slutte å bruke illegale rusmidler.

ANSVAR FOR RUSKONTROLL OG SANKSJONER

FMRs forslag er at justissektoren står ansvarlig både for et krav om ikke å bruke slike rusmidler, for ruskontroll og for sanksjoner ved fortsatt bruk, for eksempel hyppigere kontroll, lengre kontrollperiode eller krav om mer omfattende behandling. Kortvarig soning kan også være en mulig reaksjon, men må etterfølges av fortsatt ruskontroll. Det innebærer for mange et langsiktig press i retning av å slutte med bruken av illegale rusmidler.

FRIVILLIG TILBUD OM HJELP

Mens den unge er under oppfølging for ruskontroll, skal vedkommende i den situasjonen få tilbud om behandling og annen hjelp, men den er frivillig og skal tilpasses pasientens behov og ønsker. Det er i denne rammen fullt mulig å utvikle et godt og tillitsfullt forhold mellom pasient og behandler. Dersom justissektoren mener det trenges mer omfattende behandling fordi det ikke er tegn til redusert bruk av illegale rusmidler, kan dette drøftes med pasienten og behandler. Disse må ha det avgjørende ord når det gjelder behandlingsopplegg.

De fleste som begynner å bruke illegale rusmidler, har begrensede helseproblemer.

Det er godt dokumentert at denne formen for kontroll som sørger for at rusfrihet «lønner seg», både på kort og lang sikt kan virke positivt for rusmiddelavhengige, samtidig som det høyst sannsynlig vil forebygge bruk av ulovlige narkotika hos unge.

Vi anbefaler at regjeringen i sin varslede forebyggingsog behandlingsmelding legger til grunn at reaksjoner og forebygging av narkotikabruk må skje i samhandling mellom politi og helse.
 

Med hilsen
FMR: Fellesskap-Menneskeverd-Rusfrihet