I mandatet: «Blant annet skal utvalget utrede om det i forholdsmessighetsvurderingen i større grad kan legges vekt på at bruk av narkotika er et stort samfunnsproblem, og at beslag og tilintetgjøring av narkotika er viktig for å hindre spredning av stoffer med skadepotensial og til å motvirke bruk ogetterspørsel».

Også Riksadvokaten engasjerte seg, delvis ved å påpeke at flere av de tvangsmidlene som politiet hittil hadde benyttet seg av i brukersaker, som f.eks. ransaking og gjennomgang av mobiltelefoner, ikke var i samsvar med de fullmakter politiet hadde. Politiet var i villrede om sin rolle etter diskusjonen om ny rusreform og Riksadvokatens utspill.

Og både stortingsflertallet og riksadvokaten mente at rusavhengige ikke skulle straffes. Riksadvokaten mente også at opinionen i narkotikadiskusjonen hadde endret seg så mye i liberal retning, at straff for bruk og innehav til eget bruk også var uforholdsmessig for folk som ikke var narkotikaavhengige.

POLITI I VILLREDE

Politiet var i villrede om sin rolle etter diskusjonen om ny rusreform og Riksadvokatens utspill. Det er blitt en klar nedgang i straffesaker hvor narkotika var innblandet.

Statistisk sentralbyrås kriminalstatistikk for årene 2003 til 2022 viser en betydelig nedgang i antallet anmeldelser for lovbestemmelsene som rammermindre alvorlige narkotikalovbrudd, dvs. legemiddelloven § 31, jf. § 24, og straffeloven § 231.

I toppåret 2014 var det over 24 000 anmeldelser for overtredelser av legemiddelloven mens det i2022 var under 6 000, noe som utgjør en nedgang på mer enn 75 %. Men samtidig har det de siste årene oppstått en diskusjon om gjengkriminalitet og narkotika, bl.a. på bakgrunn av utviklingen i Sverige. Tilløp til gjengvold, knivstikking og skyting de siste par årene har ført til et nytt ønske hos flere partier om å stramme inn, og gi politiet bedre verktøy for å kunne gripe inn mot både gjengkriminaliteten og narkotikaomsetningen. I hvor stor grad dette har påvirket rushåndhevingsutvalgets arbeid vites ikke.

Utvalget skal så langt som mulig foreslå et presist og tydelig rettslig innhold i begrepet rusavhengig, som ogsåkan være operativt for politiets førstelinje.

I denne perioden har det ikke vært noen sterk økning i narkotikabruken i befolkningen generelt bortsett fra kokainbruk som har doblet seg. Andelen som har brukt cannabis siste år har hatt en stabil men svakt økende trend fra 2012 til 2023. Spesielt gjelder dette i 16-20 års alderen fra 9,2 til 12,4 prosent, og i 21-25-årsalderen hvor utviklingen er fra 13,6 prosent i 2012 til 16 prosent i 2023.

Rushåndhevingsutvalget har foretatt en grundig gjennomgang av bruksutviklingen.

UTVALGETS MANDAT

Rushåndhevingsutvalget ble utnevnt den 11. mai 2023 for å utrede utvalgte strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål i tilknytning til regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet.

  1. Regjeringen stilte følgende krav til utvalget: 
    Utvalget skal ta utgangspunkt i at bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk fortsatt skal være straffbart, og at dette også skal gjelde personer som anses som rusavhengige.
  2. Lovregulering av en ordning med straffutmålingsfrafall overfor rusavhengige Utvalget skal utrede og foreslå en lovregulering av utgangspunktet om at rusavhengige normalt skal møtes med straffutmålingsfrafall eller ubetinget påtaleunnlatelse i saker som gjelder bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk.

(Kommentar: i begge tilfeller betyr det at mindre narkotikalovbrudd, begått av rusavhengige,blir registrert, men ikke fører til straff – min 
bemerkning.)

NOEN SPØRSMÅL UTVALGET SKAL UTREDE 

– Den rettslige avgrensningen av begrepet rusavhengig. Utvalget skal så langt som mulig foreslå et presist og tydelig rettslig innhold i begrepet rusavhengig, som også kan være operativt for politiets førstelinje. 

(Kommentar: Mange instanser i fagfeltet, inkludert FMR, hevdet på forhånd at en slik grense var umulig å fastsette vitenskapelig og juridisk.) 

– Strafferettslig tilnærming til personer med begynnende rusavhengighet. Utvalget skal vurdere om det er hensiktsmessig med en nærmere gradering av avhengighet i den strafferettslige tilnærmingen til saker om bruk av og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, og skal uansett foreslå et rettslig innhold av begynnende avhengighet og tung rusavhengighet.

 (Kommentar: Like vanskelig som det må være å definere rusavhengighet må det være å definere «begynnende avhengighet»)

HVILKE MENGDER NARKOTIKA ER TIL EGEN BRUK? 

– Hvilke mengder narkotika som skal anses å være til egen bruk (terskelverdier). I HR-2022-731-A (Høyesterettsdom fra 2022) tar Høyesterett ut- gangspunkt i at det er et bevisspørsmål om en mengde narkotika er til egen bruk, samtidig som de terskelverdiene som var foreslått i Prop. 92 L (2020–2021) (Solbergregjeringens lovforslag), ut- gjør et «naturlig utgangspunkt for vurderingen av hvor en veiledende grense bør ligge». 

I lys av at de lovendringene som beskrives i Hurdalsplattformen, gjelder bruk og besittelse av «min- dre brukerdoser», skal utvalget vurdere om det er grunn til å innføre lavere terskelverdier, og uansett utforme et forslag til hvordan lavere terskelverdier kan innføres. 

STRAFFEPROSESSUELLE TVANGSMIDLER 

«Utvalget skal synliggjøre implikasjoner for politiets tvangsmiddelbruk av eventuelle foreslåtte endringer i det strafferettslige sporet, og også foreslå avbøtende tiltak om det er hensiktsmessig.» 

«Utvalget skal vurdere om det etter gjeldende rett er tilstrekkelig klare rammer for politiets tvangsmiddelbruk i saker som gjelder bruk av og befatning med narkotika til egen bruk, og eventuelt fremme forslag om hvordan politiet og andre kan sikres mer forutberegnelighet på området». 

«Videre skal utvalget utrede om politiet kan og bør gis tilgang til også andre straffeprosessuelle virkemidler enn etter gjeldende rett i saker som gjelder bruk av og befatning med narkotika til egen bruk der det eventuelt kan bidra til regjeringens mål med reformen». 

Videre skal utvalget utrede om de straffeprosessuelle virkemidlene politiet har til rådighet i dag, er egnet til effektivt å kunne avdekke narkotikabruk hos unge, og drøfte og begrunne hvilke konkrete virkemidler politiet eventuelt har behov for. 

Utvalget skal legge vekt på at avdekking er viktig for å motvirke narkotikabruk og kunne intervenere tidlig, og for muligheten til å kunne ta i bruk alternative straffereaksjoner som oppmøteplikt for de nylig etablerte rådgivende enhetene for russaker.  Fengselsstraff foreslås avskaffet for mindre alvorlige narkotikalovbrudd og dopinglovbrudd. 

MULIGHET FOR Å AVDEKKE OG BEKJEMPE ALVORLIG NARKOTIKAKRIMINALITET 

En viktig oppgave for politiet er å avdekke og bekjempe alvorlig narkotikakriminalitet, herunder produksjon, innførsel og omsetning av narkotika, og å straffeforfølge bakmenn. Utvalget skal drøfte hvilken betydning avdekking og etterforskning av saker om bruk av og befatning med narkotika til egen bruk, herunder bruk av tvangsmidler i slike saker, har for muligheten til å avdekke mer alvorlig narkotikakriminalitet. 

Dersom utvalget mener at det bør åpnes for bruk av tvangsmidler utover det som er gjeldende rett, skal utvalget drøfte hvilke lovendringer som kan være aktuelle, og komme med konkrete og begrunnede forslag til lovendringer. Fengselsstraff foreslås avskaffet for mindre alvorlige narkotikalovbrudd og dopinglovbrudd. 

VILKÅR FOR ARBEIDET 

Som man ser hadde rushåndhevingsutvalget fått et detaljert mandat, med klare tidsbegrensninger. Bare jurister var oppnevnt i utvalget, med en utvalgssekretær i tillegg. At utvalget ikke hadde medlemmer med rusfaglig eller medisinskfaglig bakgrunn, var tidlig et ankepunkt mot sammensetningen av utvalget. Regjeringspartiene så kanskje litt forskjellig på om rushåndhevingsutvalgets forslag skulle integreres som en del av den varslede forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet. 

Men de fleste, inkludert FMR, så for seg at juridiske endringer måtte på plass, før ny rusreform kunne legges fram. Sånn ser det ut til å gå.