I 2009 var mer enn 26 mrd kroner investert i alkoholaksjer – omtrent det samme som det norske bistandsbudsjettet samme år. De multinasjonale alkoholprodusentene vokser særlig i fattige land som Brasil, Russland, India og Kina, og med økende interesse for Afrika. Verdens helseorganisasjon (WHO) er bekymret. De har rapportert at alkohol forårsaker nær fire prosent av verdens dødsfall – flere enn AIDS eller tuberkulose.
Med aksjer for nær fem mrd kroner hadde Statens pensjonsfond i 2009 en betydelig eierpost på nærmere to prosent i spritgiganten Diageo, som blant annet produserer Johnnie Walker, Smirnoff og Guinness øl. En gransking på oppdrag fra det britiske parlamentet viste at Diageo, og fire andre selskaper, systematisk bryter sine egne retningslinjer ved å rette reklame mot mindreårige, spille på fyll og knytte alkohol til å lykkes sosialt eller seksuelt. Rapporten peker dessuten på at sponsorvirksomhet blir brukt til å omgå egne regler. I 2009 var Manchester United første Premier League-klubb som fikk et spritmerke som sponsor – Smirnoff. Selskapet sier de vil «trenge dypere inn i det afrikanske ølmarkedet og investere mer i framvoksende markeder i Asia og Latin-Amerika».
Pensjonsfondet hadde i 2009 aksjer for 3,9 mrd kroner i verdens største bryggeriselskap, SABMiller, som produserer Miller, Castel og Grolsch. Selskapet har en aggressiv vekststrategi i Afrika med investeringer i løpet av noen måneder i Angola, Mosambik, Tanzania, Nigeria, Etiopia og Sør-Sudan. I land som Malawi, Uganda, Lesotho, Botswana, Swaziland og Ghana har SABMiller forsøkt å kuppe alkoholpolitikken ved å fremme ferdig utformede industrivennlige forslag.
I 2009 var nær en milliard kroner investert i Carlsberg som gjennom sponsingen av Liverpool FC har sin logo på brystet til barn og ungdom over hele verden. Fotballtrøyene er også til salgs for seks￢åringer i Norge, til tross for alkoholreklameforbudet her hjemme. Forbudet hindrer likevel markedsføring slik Carlsberg driver i Malaysia. Der blir deres sterkøl, Royal Stout, tilsatt ginseng og markedsført som «elixir of life for everyday heroes».
En ganske fersk rapport fra WHO viser at alkohol langt fra er noen livseliksir, men den største dødsrisikoen blant menn mellom 15 og 59 år. Alkohol er den tredje viktigste årsaken til verdens totale helsebyrde målt i for tidlig død og varig funksjonshemming. Alkoholskadene kan beskrives som en industriell epidemi der det er multinasjonale industrigiganter som sprer sykdom – ikke malariamygg eller virus. WHO vedtok i fjor en global alkoholstrategi. Et hovedelement i strategien er at landene må iverksette politikk som regulerer priser, tilgjengelighet og markedsføring av alkohol. Tiltak som er i aktiv bruk i Norge, men som industrien motsetter seg. Skal vi da bruke oljeformuen til å støtte slike selskaper?
Da de etiske retningslinjene ble revidert i 2008 ble tobakksprodusenter utelukket. I neste omgang bør man i tillegg fjerne alkoholprodusentene. I påvente av en ny revisjon bør etikkrådet selge seg ut av tunge alkoholinvesteringer basert på de retningslinjene som foreligger i dag. Det norske pensjonsfondets investeringer bør ikke lenger bidra til sykdomsspredningen.
