I rapporten ”Alkohol i Europa”[1] , publisert i 2006 av EU Public Health Program og Institute of Alcohol Studies, ble antallet årlige dødsfall relatert til alkohol i EU anslått til 166 000.

 

Et høyt antall dødsfall og sykdommer fører imidlertid ikke nødvendigvis til en streng regulering av alkoholomsetningen. Folk har generelt en tendens til å kreve retten til å ta risiko og leve farlig. Derfor tillater vi fjellklatring, fallskjermhopping og andre typer risikoatferd som hovedsakelig innebærer risiko for en selv.
 
Hvis alkoholproblemet hovedsakelig er alkoholbrukerens potensielle skade på seg selv, kan bruken ses som et rent personlig problem, en aktivitet som samfunnet ikke nødvendigvis har rett til å gripe inn overfor. Kontrollpolitikken overfor alkohol kan i så fall betraktes som å være uttrykk for en barnepikementalitet.
 
Hvorvidt en bestemt menneskelig aktivitet i hovedsak er farlig for helse og velvære for den enkelte selv, eller er farlig eller plagsom for andre, har avgjørende konsekvenser for samfunnets håndtering av denne aktiviteten. Denne moralske retningslinjen kom allerede til uttrykk i den franske menneskerettighetserklæringen i 1789, som sa at ”Frihet består i å kunne gjøre noe som ikke skader andre.”
 
Vi vet alle at alkohol kan skade andre mennesker enn den som drikker. Helsedirektøren i Storbritannia, Sir Liam Donaldson, innførte nylig begrepet ”passiv drikking” for disse problemene. I sin siste årsrapport, hadde han et 22 siders kapittel under overskriften ”Passiv drikking” og skrev at ”Passiv drikking er et begrep som tiden nå er moden for”.
 
Befolkningsstudier av skader som alkoholbrukere påfører andre mennesker er et ganske nytt forskningstema, og så langt har studiene kun blitt utført i noen få land. Men forskningsfunnene er slående, slik jeg nå vil vise.
 
Studiene er ulike med ulike spørsmål. Noen av problemene er små, som f.eks. ”holdt våken”. Men selv når man trekker fra mindre problemer, er problemene som alkoholbrukere påfører andre svært store.
 
Først, en studie fra Danmark, som bare har 5.5 millioner innbyggere. Jeg har omregnet andeler publisert som prosenter til det faktiske antall individer.

[1]                 Anderson P, Baumberg B: Alcohol in Europe: A Public Health Perspective – A Report to the European Commission. London: Institute for Alcohol Studies, 2006.
 
 
Tabell 1: Noen problemer knyttet til alkoholbruk i Danmark [1]
Årlige dødsfall (estimat)
2 500
 
Plaget / irritert / skadet av fulle folk, i fjor:
(Surveydata)[2]
Trakassert offentlig
860 000
Trakassert i private sammenhenger
430 000
Fysisk skadet
43 000
Fått klær ødelagt osv.
86 000
Skjelt ut
903 000
Redd for beruset person på offentlig sted
516 000
Holdt våken
989 000
Minst tre av de syv problemene
516 000
Minst ett av de syv problemene
Ca. 1 900 000
 
Alle tallene i studiene gjelder bare for voksne. Vi kan ikke utføre befolkningsstudier med barn, så antallet barn som lider vil forbli ukjent.
 
Tabell 2: Noen problemer knyttet til alkoholbruk i USA [3]
Årlig dødsfall (estimat)
100 000
 
Plaget / irritert / skadet av fulle folk, i fjor: 
(Undersøkelse data)[4]
Vært passasjer med en beruset sjåfør
7 260 000
Dyttet, slått eller angrepet
5 280 000
Familie- eller ekteskapsproblemer
7 480 000
Bolig vandalisert
3 960 000
Motorvognulykke
660 000
Økonomiske problemer
2 200 000
Minst ett av de seks problemene
20 020 000
 
 
 
Tabell 3: Noen problemer knyttet til alkoholbruk i Canada [5]
Årlig dødsfall (estimat)
6 700
 
Plaget / irritert / skadet av fulle folk, i fjor: 
(Undersøkelse data)[6]
Fornærmet / ydmyket
5 040 000
Forstyrret
6 240 000
Familieproblemer
1 920 000
Offer for overfall
1 680 000
Ulykke
240 000
Finansielle problemer
480 000
Minst én av de seks problemene
10 800 000
           
 
 
Tabell 4: Noen problemer fra alkoholbruk i
Australia [7]
Årlige dødsfall (estimat)
3 270
 
Plaget / irritert / skadet av fulle folk, i fjor: 
(Undersøkelse data)[8]
Utskjelling
4 169 000
Fysisk mishandling
766 300
Satt i frykttilstand
2 160 700
 
 
Tabell 5: Noen problemer knyttet til alkoholbruk i Norge
Plaget av fulle mennesker siste år, aldersgruppene over 15 år
(Surveydata)[9]
 
Menn
Kvinner
I alt
Plaget på offentlig sted
271 000
284 000
554 000
Plaget på privat sted
117 000
155 000
271 000
Fysisk skadet
68 000
47 000
114 000
Fått ødelagt klær eller andre eiendeler
79 000
97 000
176 000
Utskjelt eller fornærmet
256 000
268 000
524 000
Vært redd for full person på offentlig sted
148 000
298 000
447 000
Holdt våken av fyllebråk
350 000
428 000
777 000
Minst én av plagene nevnt ovenfor
 
 
1 466 000
 

[1]                Juel K: Betydning av tobak, stort alkoholforbrug og stofmisbrug på dødeligheden i Danmark. Ugeskr Læger 163:4190-5, 2001.
 
[2]                Mäkelä P et al: Drinking habits in the Nordic countries. Oslo, National Institute of Alcohol and Drug Research, 1999.
 
[3]                McGinnis IM, Foege WH: Actual causes of death in the United States. JAMA 270:2207-12, 1993.
 
[4]                Greenfield TK et al: Externalities from Alcohol Consumption in the 2005 US National Alcohol Survey: Implications for Policy. Int J Environ Res Public Health 6:3205-3224 , 2009.
 
[5]                Single, E et al: The relative risks and etiologic fractions of different causes of death and disease attributable to alcohol, tobacco and illicit drug use in Canada. Can Med J 162:1669-75, 2000.
 
[6]                Eliany M et al: Alcohol and drug use by Canadians: A national alcohol and other drugs survey (1989) technical report. Health and Welfare; Ottawa, Canada, 1992.
 
[7]                The Quantificaton of Drug-caused Mortality and Morbidity in Australia, 1998. Drug Statistics Series No.7. Australian Institute of Health and Welfare, 2001.
 
[8]                2001 National Drug Strategy Household Survey: First results. Australian Institute of Health and Welfare: Canberra, Australia, 2002.
 
[9]                Rossow I, Hauge R: ”Who pays for the drinking?” Addiction 99:1094-102, 2004.
 
Den amerikanske undersøkelsen spurte også om problemene var opplevd i løpet av levetiden. Jeg kan nevne at 24 % av amerikanske kvinner hadde opplevd familie- eller ekteskapsproblemer forårsaket av andres drikking i løpet av sin levetid. Det summerer seg opp til rundt 30 millioner kvinner.
I Europa er denne typen studier så langt kun blitt gjennomført i de nordiske landene. Jeg ser fram til å se resultater fra flere EU-land. Vi kan forvente at i forhold til det høye alkoholforbruket, vil skade påført andre være noe mindre hyppig i vinlandene ved Middelhavet, men at antallet fortsatt vil være høyt.
 
Alle disse studiene tyder på at skader påført andre, ikke bare er et tilleggsproblem, men uten tvil er det mest utbredte problemet forbundet med alkoholbruk. Og studier viser at skader påført andre på ingen måte er begrenset til vold, trafikkulykker og ulykkelige barn, men er spredt over et mye bredere spekter.
 
Det ville være misvisende å kalle dette problemet ”alkoholisme”, fordi de fleste av de personene som viser hensynsløs oppførsel under alkoholpåvirkning ikke er daglige alkoholbrukere. Hovedproblemet bør mer korrekt benevnes som fylla, ikke alkoholismen. Bare en svært liten andel kommer noen gang i behandling, så veldig lite av skadene kan reduseres ved alkoholistbehandling.
 
Hvis vi teoretiserer fritt, kunne en metode for å redusere såkalt ”passiv drikking” være å få alle mennesker til å drikke med måte og ikke bli fulle. Problemet er at drikkemåtene i ulike land blir lært fra generasjon til generasjon, og ingen alkoholforsker har noen gang hevdet å kjenne til noen metode for effektivt å endre drikkemønstre ved hjelp av offentlige tiltak.
 
Da det var en sterk folkelig kamp mot alkohol i flere land for hundre år siden, var problemet definert som ”drukkenskap”, som var datidens ord for fyll. Hovedfokus var på fulle personers hensynsløse atferd overfor andre, særlig familiene. Det er et slående faktum at kampen for å redusere røyking og drikking har hatt moderat effekt i perioder når hovedvekten har vært på faren for å skade seg selv. Kampen har vært mye mer effektiv når fokus har vært på å bekjempe skader påført andre.
 
Den ferske studien med amerikanske data som jeg refererte til, konkluderte med at offentliggjøring av data om skade påført andre ”kunne øke den politisk viljen til en mer effektiv alkoholpolitikk”. Den politiske viljen til å beskytte uskyldige borgere mot overgrep og skader fra andre er langt sterkere enn viljen til å beskytte folk mot sin egen atferd. Men den viktigste grunnen til å vektlegge den skade fulle mennesker påfører andre, må være at dette ganske enkelt er den mest riktige - såkalt ”passiv drikking” er det desidert vanligste problemet relatert til alkoholbruk. Og det rammer et svært antall uskyldige mennesker som blir ofre uten selv å ha valgt drikkingen og den tilhørende atferden.
 
Individets rett til frihet omfatter ikke rett til å påføre andre mennesker skader og problemer. Fordi det mest utbredte problemet med alkohol er hensynsløs atferd, er begrensning av bruken en svært naturlig oppgave for samfunnet, akkurat som den strenge reguleringen av våpen og bilkjøring, på grunn av potensiell fare for andre, uskyldige mennesker. Det faktum at et flertall av sjåførene, våpeneierne og alkoholbrukerne sannsynligvis er måteholdne, fjerner ikke behovet for å regulere disse aktivitetene for å beskytte de uskyldige ofrene.
 
(Dette er manus til et foredrag Hans Olav Fekjær holdt på seminaret ”The Social Cost of Alcohol” i EU-parlamentet i Brüssel 2. februar i år.)