Affektiv lidelse
Stemningslidelse, betydelig endring i stemningsleiet, vanligvis i retning depresjon, eller også sterk oppstemthet, eller begge deler, i tillegg til aktivitets- og tankeforandringer. Alvorlige stemningslidelser omfatter alvorlig depresjon og manisk-depressiv sykdom. Se bipolar lidelse.

Antidepressiva
Legemidler som motvirker depressive tilstander og nedtrykthet, men har også en del andre anvendelses-områder, for eksempel ved angstlidelser.

Antipsykotika
Samlebetegnelse for medisiner som motvirker schizofreni og andre psykoser.

Anxiolytika
Beroligende og angstdempende midler.

Benzodiazepiner
En rekke medikamenter med angstdempende og søvngivende virkning. De viktigste er: Diazepam, Chordiazepoxid, Lorazepam og Oxazepam mot angst; Nitrazepam og Temazepam, Loprazolam og Lormetazepam mot søvnløshet. To medikamenter, Zopiclone og Zolpidem, er ikke benzodiazepiner, men har tilsvarende virking, også hva gjelderavhengighet og abstinens.

Bipolar lidelse
Også kalt manisk-depressiv lidelse, hvor stemningsleiet svinger mellom dyp depresjon og mani/oppstemthet. Slike lidelser hører med til de affektive lidelsene.

Cannabidiol
CBN – ett av de ca. 400 kjemiske stoffene som finnes i cannabisplanten.

Cannabinoidsystemet
Et sett av spesielle reseptorer (CB1) i hjernen som mottar impulser gjennom signalsubstansen Anandamid, men som også blir påvirket ved bruk av cannabis. Cannabinoidene virker i et samspill med andre signalsubstanser.

Cannabis
Det latinske navnet på hampeplanten, cannabis sativa, men brukes i dag som et fellesnavn på stoffene hasj, marihuana og hasjolje/cannabisolje som utvinnes av ulike deler av denne planten.

Delir (Forkortelse for delirium tremens)
Vanligst hos alkoholavhengige som brått slutter å drikke, men kan også forekomme i samband med andre rusgifter og tilstander. Redusert bevissthetsnivå – psykomotoriske forstyrrelser. Det starter gjerne med irritabilitet, søvnforstyrrelse, rastløshet, mareritt og angst. Illusjoner og hallusinasjoner, dvs. syns- og andre sanseinntrykk som ikke er reelle. Blir disse inntrykkene svært tydelige, kan de utløse redsel og panikkreaksjon. Høy fare for dødsfall dersom tilstanden ikke blir behandlet.

Depresjon
Tilstand hvor et nedtrykt stemningsleie er det mest framtredende symptom

Diagnose
Identifisering av en sykdom, bestemmelse av hva slags sykdom en pasient lider av. En diagnose kan endre seg, som følge av ny kunnskap om pasienten, eller som følge av at pasientens tilstand har endret seg.

Dopamin - overføringssystemet
System for overføring av signalsubstansen dopamin i hjernen.

Droger
Gammeldags fellesuttrykk for rusgifter og legemidler.

Drop-out
Uplanlagt avbrudd i behandling, p.g.a. enten at pasienten stikker av eller skriver seg ut fra behandling, eller uteblir etter permisjon, eller at vedkommende må skrives ut på grunn av uakseptabe oppførsel i behandlingssituasjonen (vold, trusler, rusgiftbruk på institusjonen, osv.)

DSM-IV
Diagnosesystem for psykiatri utarbeidet av den amerikanske foreningen for psykiatri (American Psychiatric Association). Forkortelse for Diagnostic Statistical Manual of Mental Disorders, versjon 4.

Epidemi
Utbrudd av flere tilfeller av en sykdom enn forventet i et samfunn eller region i en viss tidsperiode. En plutselig, alvorlig økning i utbrudd av en sykdom, som rammer mange.

Eufori
Sinnsstemning - oftest forbigående og kortvarig - preget av berusende, indre jubel. Kan oppstå ved bruk av rusgift, men også på andre måter, jfr. seiersrus, gledesrus osv.

Genetisk
Gjelder gener og informasjon som ligger i genene, arvemessig.

Hypnotika
Sovemidler og innsovningsmidler. I Norge brukes vanligvis benzodiazepiner, eller benzodiasepinliknende sovemidler (”Z-hypnotika” – Zopiklon og Zolpidem).

Interaksjon
Samhandling, at to legemidler eller rusgifter virker sammen og forårsaker en annerledes eller kraftigere effekt en stoffene hver for seg ville forårsake.

Komorbid
Syk av mer enn en sykdom samtidig, for eksempel av rusgiftavhengighet og psykisk lidelse på samme tid.

Kontekstuell
I sammenheng – av kontekst.

Longitudinell undersøkelse
Langtidsundersøkelse av samme utvalg av personer – de samme personene blir fulgt over flere år.

Manisk
Oppstemt – urolig sinn. Ideer og følelser kommer og skifter raskt, overdreven tro på egne evner og muligheter, hyperaktivitet, redusert søvnbehov.

Nederwied (netherweed)
Nederlandsk, genetisk framdyrket utgave av cannabisplanten, eller produkter av denne, med ekstremt høyt innhold av THC, det mest rusgivende stoffet i hasj og marihuana.

Nevrobiologi
Læren om nervesystemets biologi, dvs. om signaloverføring i nervesystemet, og hvordan disse prosessene er involvert i psykologiske funksjoner som sansning, motorikk, våkenhet, emosjoner, læring og framkalling av rusopplevelser.

Nevroleptika
Antipsykotiske midler, medikamenter som brukes mot psykoser

Odds ratio
Et statistisk uttrykk for å sammenligne om en sannsynlighet for en tilstand (f.eks for å få schizofreni) er den samme for to grupper. En odds ratio på 1 betyr at sannsynligheten er like stor i begge gruppene, mens en odds ratio større enn 1 betyr at sannsynligheten er størst i den første gruppen. En odds ratio mindre enn 1 betyr at sannsynligheten er mindre i den første gruppen.

Paranoia
Forfølgelsesforestillinger, en følelse av å være forfulgt eller overvåket.

Predisposisjon
Anlegg for / større risiko enn normalt

Prognose
Utsikt til helbredelse / vurdering av sykdomsforløp.

Psykose
Realitetsforstyrrelse. Tilstand hvor evnen til å orientere seg i virkeligheten er sterkt forstyrret. Symptomene kan innbefatte å høre, se, lukte eller smake ting som ikke er der, paranoia og forvirrede tankeganger. Schizofreni og bipolar lidelse regnes som psykoser. Psykoser kan enten skyldes hjerneskader (organiske psykoser) eller ikke ha noen kjent, fysisk årsak (funksjonelle psykoser).

Psykofarmaka
Det er legemidler som virker på sentralnervesystemet, og som blir brukt i den hensikt å bedre sinnstilstanden hos pasienter som på en eller annen måte har en forstyrrelse i sin psykiske tilstand, eller en psykisk lidelse.

Rusgift
En fellesbetegnelse for kjemiske rusmidler, dvs. alkohol, narkotika, rus- og avhengighetsframkallende medikamenter og sniffemidler.

Schizofreni
Psykose, som gjerne rammer unge, fra midten av tenårene til opp mot 30 år. Sykdommen medfører i varierende grad realitetsforstyrrelse, hallusinasjoner, og følelsesavflatning.

Sedativa
Sovemidler, beroligende midler.

Sederende
Søvndyssende, sløvende.

Selektive Serotoninreopptakshemmere (SSRI)
En type antipsykotika som hemmer gjenopptaket av serotonin i hjernen, og dermed skaper et større serotoninoverskudd i mellomrommet mellom hjernecellene (synapsene). Noe som fører til at følelse av nedtrykthet og depresjon letter.

Signalsubstans
Et kjemisk stoff som overfører elektriske signaler fra en nervecelle til den neste. Overføring av slike signalstoffer påvirker stemningsleiet. Slike signalsubstanser er bl.a. serotonin, noradrenalin og dopamin.

Skunk
Genetisk framavlet cannabistype med spesielt høy konsentrasjon av THC, 8-16 prosent. Se Nederwied.

Somatisk
Kroppslig

Statistisk signifikant
Større utslag enn hva som kunne ventes ved en ren tilfeldighet.

Symptom
Kjennetegn på sykdom, sykdomstegn.

Tetrahydrocannabinol
THC (Egentlig Delta-9-tetrahydrocannabinol – Delta9-THC ), den mest rusframkallende av de kjemiske stoffene som finnes i cannabisplanten.

Tricykliske antidepressiva (TCA)
Disse omtales som eldre antidepressiver og som ikke-selektive serotonin-reopptakshemmere.