Formålet med kampanjen ble definert som å skulle:
- Øke kunnskapen om alkoholens skadevirkninger.
- Styrke bevisstheten om at virkemidler som aldersgrenser, skjenkeregler, promillegrenser, avgifter og salg gjennom vinmonopol bidrar til å redusere skadevirkningene av alkohol.
- Gi råd til foreldre om hvordan de skal snakke med barna sine om alkohol.
Det store spørsmålet var om disse formålene ble oppfylt. Forbundet Mot Rusgift foretok en spørreundersøkelse blant 117 studenter i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø om hvorvidt de hadde lagt merke til kampanjen, og om den i så fall ville få noen konsekvenser for deres eget alkoholforbruk.
72 studenter eller 61,5 prosent hadde lagt merke til kampanjen, mens 45 studenter eller 38,5 prosent svarte nei. Oppmerksomheten kan ikke sies å være tilfredsstillende, dersom disse studentene er representative.
De studentene som hadde lagt merke til kampanjen fikk spørsmål om de trodde kampanjen ville få noen konsekvenser for deres drikkevaner. Her svarte 69 personer eller 96 prosent nei, mens 2 personer mente de ville drikke mindre, og en person svarte at han/hun ikke visste.
På spørsmålet om de trodde kampanjen ville få noen betydning for medstudentenes drikkevaner, svarte et noe større antall (4 stk.) at den ville føre til mindre drikking, mens 12 personer eller 16 prosent var usikre. Flertallet (78%) mente også her at kampanjen ikke ville få noen betydning for medstudentenes drikking.
Reduksjon av alkoholavgiftene?
Som et alternativ til kampanje ble spørsmålet om et kraftfullt virkemiddel som alkoholavgifter også lansert. Bakgrunnen var at den offentlige diskusjonen har gått om vi ikke må redusere våre alkoholavgifter slik at vi kommer ned på svensk avgiftsnivå, og det etter at svenskene har redusert sine avgifter med 40 prosent. Ordlyden var: " Dersom alkoholavgiftene ble redusert med 50 prosent, tror du det ville få noen betydning for dine drikkevaner?" Svaret var: 36 personer eller 31 prosent mente at de ville drikke mer, mens 65 personer eller 56 prosent trodde det ikke ville få noen betydning. Det var også 15 personer eller 13 prosent som ikke visste hvilken virkning en slik avgiftsreduksjon ville få.
Også her stilte man spørsmål også om hvilken virkning en avgiftsreduksjon på 50 prosent ville få for medstudentene. Her var resultatet langt klarere: 74 personer eller 64 prosent mente dette ville øke medstudentenes alkoholforbruk, mens 21 personer eller 18 prosent mente det ikke ville få noen betydning, og en like stor andel visste ikke.
Konklusjon:
Nesten 2/3 av studentene hadde lagt merke til kampanjen. Er dette et godt eller dårlig resultat?
Av alle som hadde lagt merke til kampanjen, mente hele 96 prosent at den ikke ville få noen betydning for deres egne drikkevaner. Dersom målet var å endre atferd - kan man tvile på at kampanjen vil være effektiv.
Noe færre var sikre på hvilken effekt kampanjen ville ha på deres medstudenter, først og fremst på den måten at flere havnet i vet ikke-gruppen.
Nesten 1/3 av studentene trodde at de ville drikke mer, dersom alkoholavgiftene ble redusert med 50 prosent, mens nesten 2/3 mente at medstudentene ville drikke mer.
Det er vanskelig å vite hvilke av vurderingene det ligger mest realisme i. Men ut fra generell kunnskap om drikkemønsterets utvikling i befolkningen kan det antas at dersom så mye som en tredjedel av en gruppe øker sitt alkoholforbruk, vil dette ha ringvirkninger i forhold til hele gruppens alkoholforbruk.
Forskjellen på vurderingene av kampanje kontra avgiftsendringer viser at også vanlig common sense forventer langt større effekt av avgiftsendringer enn av holdningskampanjer.