Rusproblemene er ett av de største helsepolitiske, sosialpolitiske og kriminalpolitiske problemene vi har i Norge. Ca hver 10. voksne person har et alkoholproblem. I tillegg til den helseskaden som oppstår av langvarig og hyppig alkoholbruk, har også halvparten av alkoholskadene sin bakgrunn i akutt rusbelastning hos vanligvis måteholdne alkoholbrukere.
For selv om de hardest rammede alkoholbrukerne har store alkoholskader, er antallet brukere med mer moderate drikkevaner så mange flere, og dermed inntrer akuttskader som bilulykker, druk- ninger, slagsmål, voldsepisoder og overgrep mest hyppig hos disse. Den mest effektive måten å redu- sere både langtidsskader og akuttskader av alkohol er å bruke regulatoriske virkemidler, som tilgjengelighet, pris og begrensede salgs- og skjenketider.
Alkoholforskning har vist at greier vi å redusere gjennomsnittsforbruket av alkohol i samfunnet til halvparten, vil vi også kunne redusere antallet storforbrukere til en fjerdedel av hva det er i dag, i tillegg til at antallet episoder med akuttskader også vil gå sterkt ned.
Den mest effektive måten å redusere både langtidsskader og akuttskader av alkohol er å bruke regulatoriske virkemidler, som tilgjengelighet, pris og begrensede salgs- og skjenketider.
EN FOREBYGGINGS- OG BEHANDLINGSREFORM
Regjeringen arbeider nå med en forebyggings- og behandlingsreform. Selv om vi fortsatt trenger stor innsats for å behandle dem som allerede har store avhengighetsproblemer, vil den mest bærekraftige innsatsen med tanke på framtiden gå ut på å forebygge at alkoholproblemer oppstår. Det vil spare samfunnet for store kostnader og mange enkeltmennesker for helsetap og lidelser.
Vi kan forbedre barns og ungdoms oppvekst- miljø og skolenes læremiljø og kvaliteten i barnehagene. Men bruk av regulatoriske virkemidler kan også bidra til at unge utsetter alkoholdebuten eller ikke begynner med alkohol.
Økte aldersgrenser for salg av alkohol til unge voksne kunne være et bidrag. At frivillige organisasjoner og enheter i forsvaret forpliktet seg til å gjøre samværsformer og fester alkoholfrie kunne være et annet. At regjeringen kunne påskjønne ordentlig de organisasjoner som fulgte opp dette, kunne være et tredje.
Den mest effektive måten å redusere både langtidsskader og akuttskader av alkohol er å bruke regulatoriske virkemidler, som tilgjengelighet, pris og begrensede salgs- og skjenketider.
UTELIVET ALKOHOLINFISERT
Utelivet, og også deler av idrettslivet er sterkt al- koholinfisert. Tribunefyll og publikumsfyll innenfor og utenfor sportsarrangementer slås ofte opp i media. Vi tror det både trenges pisk og gulrot her. F.eks. kunne man gi belønning til restauranter og serveringssteder som har et godt utvalg av og frem- mer alkoholfrie drikker i, og gir tilskudd til idrettslag og arrangører som forplikter seg til å drive al- koholfritt.
De rusmiddelkritiske organisasjonene har jobbet i motvind de siste årene, samtidig som alkoholpro- blemene fortsatt er store. Ved en storstilt satsning på tilskudd til organisasjoner som har alkoholfrihet som formål, kan en bidra til å heve den alkoholfrie befolkningsandelen fra 15 prosent, som i dag, til kanskje 25 prosent om noen år.
Da vil disse organisasjonene kunne konkurrere med kommersielle aktiviteter som ofte har alkohol- bruk som en del av sin kjernevirksomhet.
Flere alkoholfrie aktivitetsarenaer vil bidra til bedre folkehelse og færre alkoholskader.