Tidsskriftet RUSFRI

 

Hva slags metode brukte dere for å få kartlagt et slikt uoversiktlig område, Clausen?

– Norge er et velorganisert land med tilgang på mye bra data og dokumentasjon for forskere som oss. Utgangspunktet vårt var derfor ganske så bra da vi begynte, forteller Clausen til ”Mot Rusgift” før han begynner å svare mer direkte.  

 

– Vi laget en kryssregisterstudie. Vi fikk midlertidig opprettet et nasjonalt LAR-register, basert på de 14 regionale pasient­registre fra LAR sentrene. Databasen bestod i hovedsak av datoer for tidspunkt for LAR-søknad, behandlingsstart og evt. tidspunkt for behandlingsavbrudd, i tillegg til blant annet alder og kjønn.

 

Dataene fra det sammenslåtte registeret ble så koblet mot Statistisk Sentralbyrå, SSBs dødsårsaksregister, der de brukte det 11-sifrede personnummeret for å få sikker match begge steder.

 

Basert på dette begynte vi å systematisere og gruppere data; Hvor gamle var personene som søkte seg til LAR? Hvor lenge var de i ventetid? Hvor mange døde mens de ventet? svarer Clausen.

 

– En av våre utfordringer var at det er opptil to års databehandlingstid på dataene fra SSB, dette betyr at selv om vi fikk data koblet i 2006 fikk vi bare dødsårsaksstatistikk for perioden frem til og med 2003. En annen utfordring var at for eksempel overdose, drap og selvmord kan være klassifisert feil i datamaterialet. Det kan være tilnærmet umulig å skille de ulike årsakene, kun gjennom obduksjon, men heldigvis vil nok oftest observasjoner på og rundt den avdøde eller opplysninger fra andre kunne belyse årsaksforholdene godt. Her er tallmaterialet derfor noe usikkert, fremholder Clausen og det er selvfølgelig ikke vanskelig å forstå dette.

 

Men noen av tallene som kommer ut fra en slik studie vil derfor ha et snev av usikkerhet ved seg. Med dette som bakgrunn er det likevel åpenbart at å ha tallene er vesentlig bedre enn ikke å ha dem. 

 

Var det stor forskjell på dødelighet hos pasienter som sto på venteliste, kontra de som var kommet inn i LAR, eventuelt de som var utskrevet fra LAR?

– La meg svare slik. Blant søkerne døde 2,4 av 100 mens de ventet på behandling, mens 1,4 døde under behandling. I våre tall etter utskriving; dør 3,5 av hundre. Det er altså høyere dødelighet utenfor LAR enn i LAR, og den største forskjellen er at i LAR reduseres overdosedødeligheten til 1/5 av nivået før LAR. Tallene etter LAR bekymrer, og vi skulle med fordel hatt flere rehabiliteringstiltak enn hva vi nå har. Nå er det heldigvis slik at man ikke lenger kastes ut fra LAR uten at det er medisinsk forsvarlig. Det er vi meget glade for. Men tallene både før og etter LAR er uansett høye, selv om de er på nivå med hva man ofte ser i internasjonal litteratur, svarer Clausen.

 

Hva var de vanligste dødsårsakene i disse gruppene?

– På papiret var det uten sammenligning overdoser som var det vanligste. Om lag halvparten av dødsfallene samlet sett skyldtes overdoser, mens 32 % skyldtes somatiske lidelser og 14 % var hva vi kaller traumatisk død. Blant sistnevnte finner vi selvmord, drap og forskjellige sorter ulykker, fortsetter Clausen.   

 

Undersøkte dere om metadon eller buprenorfin var en del av bakgrunnen for overdosedødsfall?

– Svaret er ja og nei, og her vet vi dessverre for lite. Vi vet at LAR-medikamenter ble funnet i blodet både hos personer før, under og etter LAR, men vi vet ikke sikkert om dette har vært av betydning for dødsfallet. For pasienter i LAR som dør er jo forventningen at de har LAR-medisinen i blodet, og dersom de dør av overdose i LAR, handler det nok mest sannsynlig om blandingsbruk. Men dette handlet ikke studiene spesifikt om, og vi har ikke kunnet gjøre rede for det i detalj. I tillegg vet vi at det er noe lekkasje av LAR-medisin til brukere utenfor LAR. Vi vet som sagt for lite om dette. Men en ting vet vi, og det er at man kan dø av LAR-medikamentene , dersom dosen er stor nok, man kombinerer dem med andre stoffer og/eller man ikke er tilvent medisinene, påpeker Clausen.

 

Hvor mye vil du si vi vinner i redusert overdosedødelighet ved å ha et så omfattende LAR-program som vi har i dag?

– Vi har høyere overdosetall i Norge i forhold til mange andre land, og hvert overdosedødsfall er i prinsippet ett for mye. Med bakgrunn i vårt tallmateriale vet vi også at det er helt vesentlig at vi klarer å holde folk i LAR-systemet om vi skal få overdosetallene ned. Vi viser at vi nær halverer risikoen for å dø mens man er i LAR sammenlignet med å være utenfor LAR i denne gruppen. Når det er sagt skal vi huske at en del overdoser skjer blant folk som ikke er aktuelle for LAR, eller som er i eller har vært i medikamentfri behandling, framholder Clausen.   

 

Hva er de viktigste utfordringene til LAR i dag, dersom vi fortsatt ønsker å redusere overdosedødeligheten?

– Vi må gå mot lettere tilgjengelighet for å komme inn i både LAR og annen behandling. Hvilket betyr at vi både må ha flere plasser og reduserte ventelister, avslutter Thomas Clausen. Han har vært med på å fremskaffe litt flere svar på spørsmål som har relevans når det gjelder LAR.