Ny kunnskap om cannabis og bilkjøring

Cannabis kan påvirke sikkerheten på veiene på to forskjellige måter. Den ene kan være at folk som bruker mye cannabisstoffer jevnlig, får en endret prestasjonsevne som førere. Den andre muligheten er at hver gang man bruker cannabis, kan man få dårlig prestasjon fordi de psykoaktive stoffene i cannabis, Tetrahydrocannabinol (THC) og lignende stoffer er tilstede i nervesystemet.

Trafikksikkerhetsproblem

Det er nylig kommet en rapport fra New Zealand som kan belyse det første spørsmålet. Forskergruppen der fant at det var en betydelig økning i trafikkrisikoen hvis man var storbruker av cannabis. Risikoen var 9-10 ganger høyere hos disse, sammenlignet med dem som ikke var storbrukere, for at man skulle komme ut for en trafikkulykke, og mest sannsynlig forårsake denne. Med ”storbruker” mente de en person som brukte cannabis minst en gang pr. uke. ( Blows et al. 2005 ). Det de også fant var at den akutte bruken av cannabis like før kjøring ikke syntes å bety så mye for trafikksikkerheten som det å være storbruker.

På den annen side, dersom det er slik at cannabisbruk hos enhver av oss endrer funksjonene i hjernen en viss tid etter bruken, enten vi er nybegynnere, moderate eller tunge brukere, hvis det er knyttet til en økt risiko for trafikkulykker, så kan faktisk trafikkrisikoproblemet være betydelig og utgjøre et alvorlig folkehelseproblem fordi cannabisbruk er såpass utbredt som det er i dag, sa Mørland.

THC-konsentrasjonen avgjørende

På illustrasjonen vises veldig kort hva som skjer når cannabis inntas. Man ser at det er individuelle faktorer som vil påvirke hvor stor del av den stoffmengden i form av THC som er i en hasjdose som vil komme over i blodet. THC-konsentrasjonen i blodet vil stå i en likevekt med THC-konsentrasjonen i sentralnervesystemet, og man tror at jo mer THC som er i hjernen, jo større effekt vil dette få på ferdigheter og andre funksjoner som er viktige for evnen til å kjøre bil og for risikoen for ulykker. Dermed blir det viktig å se på hvordan cannabiskonsentrasjonen i blodet og hjernen utvikler seg etter røyking. Mens man røyker cannabis er THC-konsentrasjonen svært høy, men så vil den i løpet av to-tre timer falle ned til lave nivåer. I tillegg vil det også dannes et annet, psykoaktivt produkt, som heter 11-hydroxy-THC, som vil finnes i både blod og hjerne. I tillegg vil det dannes et produkt som heter THC-syre. Dette siste stoffet dannes langsomt og er ikke psykoaktivt. Men det kan være tilstede i blodet i mange timer etter røyking, og det kan finnes i urinen faktisk i uker etter siste røyking. Dette stoffet er det som påvises etter at man har røykt cannabis, og som er en indikator på at bruken har funnet sted, men som ikke sier noe om man er påvirket av cannabis eller ikke.

Vi vet altså at det oppstår store mengder THC i blodet etter at man har røykt cannabis. Spørsmålet blir da hvilke virkninger dette kan ha, som er relevant for trafikksikkerheten. For å undersøke dette kan man bruke forskjellige tilnærmingsmetoder. En som er brukt mye er eksperimentelle studier både i laboratorier og på veien.

Eksperimentelle studier

20 friske, frivillige personer i Holland med en viss cannabiserfaring, men som ikke kan sies å være storrøykere, fikk målt sin prestasjonsevne i tre forskjellige tester. En test gikk ut på at de skulle holde en pinne innenfor visse baner i en laboratoriesetting, en annen gikk ut på at de skulle gjøre noen reaksjonsforsøk, mens en test utforsket forsøkspersonenes tenkeevne. Personene ble testet mange ganger med ulike konsentrasjoner av THC i blodet. Alle testene viste at med økende THC-konsentrasjon i blodet ble prestasjonene forringet. Alle disse 20 personene presterte dårligere enn de ville ha gjort upåvirket når THC-konsentrasjonen kom over et visst nivå.

Slike eksperimentelle studier har det vært mange av, og en oppsummering viser at det er en nær sammenheng mellom konsentrasjonen av THC i blodet og påvirkningsgraden. Jo høyere THC-konsentrasjon i blodet, jo sterkere prestasjonsforringelse i slike tester. De første par-tre timene etter inntak av cannabis er den kritiske perioden hvor de fleste tester viser dårligere prestasjon enn i edru tilstand, fordi da er konsentrasjonen av THC i blodet høy.

Eksperimentelle kjøretester på veien gir også målbare resultater. Det er mange hollandske studier på dette, og de har utviklet en forsøksmodell for å teste en rekke fremmedstoffers effekt på bilkjøring. Man har en bil, med installerte kameraer og en rekke elektroniske komponenter som gjør at man har en kontinuerlig registrering av bilens posisjon i forhold til midtstrek og sidestrek. Testene utføres enten ved 50 km hastighet eller rundt 100 km på motorvei med fører som er påvirket eller som har inntatt ett eller annet stoff, for eksempel cannabis. Men de har testet dette for mange forskjellige medikamenter, og også for alkohol. Så sitter det også en person ved siden av føreren, med dobbelt sett ratt og pedaler, som kan gripe inn hvis påvirkningen hos føreren blir for markert og bilen virkelig begynner å slingre slik at den kommer over midtstreken. Dettte skjer altså på vanlig beferdet vei, med trafikk begge veier.

Ovenfor ses en skjematisk framstilling av forløpet av et eksperiment med cannabis. Den øverste delen av bildet viser hvordan normale, upåvirkede førere også kjører med en viss slingring, når de er ute. Selv om vi er perfekte sjåfører, så greier vi ikke å holde bilen helt stabilt i forhold til midtstrek og sidestrek. De hvite bølgene som går i hver sin retning illustrerer normal slingring. Matematisk uttrykker man dette som et standardavvik. Den nederste delen av bildet viser en fører som har betydelig mer sleng på bilen, og også er over sidestreken. På en vanlig norsk riksvei kunne det ha hatt store konsekvenser. Poenget er at når sideslengen er mye mer markert, så vil dette kunne måles i en slik test, og man får et uttrykk for hvor mye for eksempel cannabis påvirker førerens kjøreevne. Spørsmålet er da: Hva gjør cannabis med oss hvis vi inntar dette i kjente mengder og så kjører i vei som i denne hollandske testen? Testene viser utvetydig at det er sammenheng mellom den mengde THC som inntas og hvor mye førerne slingrer med bilen, sammenlignet med sitt normalnivå. I en studie fra 1994 ser man at en mengde THC i blodet på ca. 300 mikrogram THC pr. kilo gir et utslag på kjøringen som er noe større enn påvirkningen av 0,4 promille med alkohol. Ulike studier kan ha noe ulike påvirknings­nivåer, men alle viser at kjøreevnen påvirkes sterkere jo større mengde THC man får i seg. Kombinerer man alkohol og THC, så blir utslaget ikke overraskende enda mer markert.

Studier fra det virkelige liv

Det er likevel viktig å merke seg at denne testmodellen tross alt er eksperimentell. Spørsmålet er om disse resultatene også gjelder i den virkelige verden. Det man kunne tenke seg, er at dersom folk kjenner seg litt susete etter å ha røykt cannabis, ville de rett og slett la være å kjøre, og på den måten hindre at cannabispåvirkningen ble et trafikkproblem. Den andre muligheten, som også har vært mye diskutert i litteraturen, er at sjåførene kunne kompensere for de negative påvirkningseffektene av cannabis ved å kjøre ekstra forsiktig, slik at det ikke var noen fare. For å undersøke dette må man derfor også gjøre studier fra det virkelige liv. Det har vært svært få slike. Men man har nå startet en slik studie i Norge, et samarbeid mellom Utrykningspolitiet, Transportøkonomisk Institutt og Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Helsedirektoratet, og man har så vidt begynt å få noen resultater, som ble publisert våren 2008. Denne studien hadde som hovedmål å finne ut hvor mye kjøring vi har på norske veier etter inntak av forskjellige stoffer som kan påvirke trafikksikkerheten.

Stor norsk studie

Undersøkelsen er altså ikke spesielt rettet mot cannabis, men også dette ble undersøkt. Man stoppet 11 000 førere i det sørøstlige Norge, hvor man har ca. 40 prosent av all trafikk og også av alle ulykker. Førerne ble stoppet etter en utvalgsmetode som skulle sikre at de var representative for den kjøringen som foregår på forskjellige tider av døgnet, på ulike steder over en 12 måneders periode. Føreren ble først stoppet av politiet som en rutinekontroll, hvor man spurte om førerkort og vognkort, beltebruk og kanskje foretok noen utåndingsprøver. Men etter at førerne hadde sluppet helskinnet forbi politikontrollen, ble de stoppet av forskerne og spurt om de ville være med på en spørreundersøkelse og en liten prøve. De fleste var da så lettet over at de hadde sluppet unna politiet, at de sa ja til det. Så man fikk en deltakelsesprosent på litt under 90, noe som er langt bedre enn i de fleste internasjonale studier. Folk ble spurt om hvor de kjørte, hvor mye de kjørte pr. år, og så ble det gjennomført en spyttprøve, en liten vattpinne som sjåførene satt med i munnen et par minutter. Denne ble da tatt ut og tatt med tilbake til laboratoriet. For denne prøven var det utviklet en metode, slik at man kan måle 32 forskjellige stoffer som har muligheten til å påvirke kjøring, som alkohol, medikamenter med trekantmerke og illegale stoffer. En del av disse resultatene foreligger nå.

* Inkludert nordiazepam (psykoaktiv metabolitt)
(a) Tilsvarer 42 000 kjøreturer pr. dag

42 000 cannabisturer daglig

De seks stoffene som ble funnet oftest, var Zopiklon, som er virkestoffet i et sovemiddel som heter Imovane, man fant kodein, som er virkestoffet i Paralgin Forte, hvor Norge ligger høyt oppe på verdensstatistikken i bruk, nummer 3 er diazepam, som er virkestoffet i Valium, Vival og Stesolid, og nummer 4 på listen er faktisk cannabis. Dette er ikke THC-syre, men stoffet THC selv, som viser at stoffet er nylig inntatt. Det fant man hos 0,6 prosent av sjåførene, mens man fant alkohol hos 0,4 prosent. Man kan ut fra dette slå fast at norske sjåfører er ”lydige” i den betydning at de svært sjelden kjører med alkoholpåvirkning på over 0,2 promille, men det er altså flere som kjører på norske veier i dag etter å ha brukt cannabis enn etter å ha brukt alkohol. Det foregår ca. 7 millioner kjøreturer i Norge pr. dag. 0,6 prosent av disse tilsvarer da 42 000 kjøreturer pr. dag med sjåfør som har røykt cannabis de nærmeste timene i forveien. Det er et betydelig antall i kontrast til de 28 000 kjøringer pr. dag med alkoholpromille. Spørsmålet er så om disse cannabis-kjøringene også representerer cannabis-påvirkning. Foreløpig har man bare slått fast at det er brukt nylig. Når det gjelder alkohol, kan man måle alkoholkonsentrasjonen i en slik spyttprøve som er nevnt her, og dermed også kunne si noe om alkoholkonsentrasjonen i blodet, fordi forholdet mellom alkohol i spytt og blod omtrent er likt. Når det gjelder medikamenter og illegale stoffer, viser spyttprøven først og fremst at det nylig har vært et inntak, fra noen timer tilbake – kanskje opp til noen dager tilbake for enkelte stoffers vedkommende, men når det gjelder THC tror man at man ikke greier å finne det i spyttet i mer enn 6-8 timer etter siste røyking. Men et funn av THC indikerer ikke uten videre at føreren er påvirket. I og med at det er stor forskjell mellom individer når det gjelder forholdstallet mellom konsentrasjon av THC i spytt og blod, så er det vanskelig å beregne blodkonsentrasjonen og dermed påvirkningen, uten å gjøre svært detaljerte studier. Men på gruppebasis kan man regne om, slik at man får et grovt mål på hvilken blodkonsentrasjon av THC disse sjåførene har hatt. Dersom man gjør en slik litt omdiskutert omregning, har man indikasjon på at ca. en fjerdeldel av de sjåførene som hadde THC i blodet, hadde en så høy konsentrasjon at det tilsvarer det nivået man finner i de første par timene etter røyking, dvs. som kunne gi slike utslag som på de eksperimentelle testene fra Holland.

1/4 av cannabissjåførene påvirket

Ut fra foreløpige resultater kan det altså være riktig å si at selv om ikke 0,6 prosent av sjåførene var påvirket av THC, men ca. 0,15 prosent, altså ca. ¼ av de sjåførene man fant THC hos, hadde en THC-konsentrasjon i blodet som er forbundet med påvirkning. Det betyr at vi har ca. 10 000 cannabispåvirkede sjåfører som kjører på norske veier hver dag. Norsk politi er den politistyrke i verden som tar flest sjåfører for påvirket kjøring, særlig av andre stoffer enn alkohol. Når det gjelder alkohol og andre stoffer til sammen så tar norsk politi 10 000 personer pr. år. Det kjører altså 10 000 cannabispåvirkede sjåfører rundt på norske veier hver dag, så det er et visst forbedringspotensiale i kontrollaktiviteten hos politiet, selv om kontrolleffektiviteten er enda lavere i utlandet. Vi har et enormt isfjell som ikke er oppdaget under overflaten. Fjellet er kanskje minst i Norge, sammenlignet med andre land, men det er kjempesvært her også.

THC hos trafikkdrepte

For å komme dette litt nærmere, kan man bruke noen tall fra en undersøkelse FHI gjorde for noen år tilbake, hvor man så på forekomsten av fremmedstoff hos bilførere som er blitt drept i norsk trafikk. Her har man ikke tatt høyde for om de var skyld i ulykken, om de har brukt flere stoffer på en gang. Hos rundt 23 prosent av de drepte bilførerne fant man alkohol, mens benzodiazepiner ble funnet hos ca. like mange. Hos ca. 10 prosent av sjåførene fant man THC, og hos omtrent like mange fant man amfetamin, som figuren nedenfor viser.

30 ganger høyere dødsrisiko med THC

Da kan man gjøre en veldig grov estmering av risiko. Dersom man finner THC i ca. 10,5 prosent av de drepte, og man finner THC i spyttet hos ca. 0,6 prosent av alle sjåfører, så kan man dividere andelen drepte med andelen med THC spyttet, og får fram et forholdstall på 17,5. Samme utregning kan man gjøre for alkohol og for de 56 prosent av de drepte sjåførene der man ikke fant noe fremmedstoff. Regner man litt videre på disse tallene, kan man si at den relative risikoen for å bli drept dersom man er upåvirket av noe stoff er 1. For en sjåfør som har inntatt en eller annen alkoholmengde vil risikoen for å bli drept i trafikken da være 93 ganger høyere, mens dødsrisiko for sjåfører med THC i spyttet vil øke ca. 30 ganger. FHI arbeider nå med å få bedre beregninger på disse forholdene. Men foreløpig kan man si at vi vet at alkohol er en betydelig risikofaktor i trafikksammenheng. Cannabisbruk utgjør ca. tredjeparten av den risikoen, men ligger fortsatt langt over normalrisikoen for dødsulykker i trafikken.

Dersom man ser på det materialet som politiet samler inn om rusgiftpåvirket kjøring, har det vist en interessant utvikling over tid. Tallet for prøver der man har funnet alkohol i blodet hos føreren, har ligget stabilt på rundt 5000 de siste årene. Men man ser nå at også andre stoffer har økt, og at politiet i 2007-2008 tar omtrent like mange førere for påvirkning av andre stoffer som de tar for alkohol. I omtrent 80 prosent av disse tilfellene finner man fremmedstoff i så høye konsentrasjoner at de kan skape påvirkning. Disse prøvene viser de samme stoffene som man også fant hos de drepte, benzodiazepiner, amfetamin, THC og alkohol. Gjennomsnittsfunnet av stoff hos førere som blir kontrollert av politiet er tre forskjellige stoff samtidig.Vi har en gruppe bilførere som kjører rundt på norske veier, ikke bare med cannabis, ikke bare med benzodiazepiner, ikke bare med amfetamin, men med alle mulige kombinasjoner av dette og av alkohol, og som forsiktig sagt utgjør en betydelig trafikkrisiko.

Klinisk vurdering av påvirkning

Mørland mente at ingen land hadde et bedre utbygd system enn Norge når det gjaldt å samle inn og analysere blodprøver hos trafikanter, og samtidig også gjøre kliniske undersøkelser av sjåføren. FHI får dermed to sett data for hver person, analysedata som kommer fra blodprøven, pluss resultatene fra den kliniske undersøkelsen, som sier noe om hvordan legen har vurdert denne personen. Over de siste ti årene er det bygd opp en stor kunnskapsbase knyttet til dette om hvordan den kliniske påvirkningen som registreres og blodkonsentrasjonen henger sammen, og man sitter nå med over 30 000 slike datapar. For de tilfellene hvor det bare har vært ett stoff tilstede, kan man gjøre litt mer avanserte studier, og se på hvordan risikoen for å bli bedømt som påvirket varierer med blodkonsentrasjonen av stoff. Og det har man gjort, først og fremst for alkohol for å ha en referanse. Sjåfører med benzodiazepiner viser samme forhold som for alkohol mellom økt blodkonsentrasjon og økt tendens til å bli bedømt som påvirket. Man har også sett på cannabis i denne sammenhengen, som figuren under viser.

Vi finner her tilsvarende resultat. Etter hvert som THC-konsentrasjonen i blodet øker, vil sjansen for å bli bedømt som påvirket også være økende.

Påvirket i 2-3 timer

Dersom man røyker 20 mg THC, dvs. litt under en middels norsk hasjdose, så vil man få en blodkonsentrasjon på over tre nanogram pr. milliliter i alle fall i to timer. I de første par timene etter røyking av cannabis vil man ha en sjanse for å bli bedømt som påvirket tilsvarende de tre høyeste søylene på figuren.

Dette materialet gir også mulighet for å se på effekten av kombinasjonen av alkohol og THC. En ser da at dersom en person har THC i blodet, gir et tillegg av selv beskjedne mengder alkohol stort utslag på tendensen til å bli vurdert som påvirket av legen.

Når det gjelder status for cannabis og biljøring, så er det en stadig sterkere evidens for at det er sammenheng mellom mengde THC i blodet og sjansen for å bli bedømt som påvirket, veldig likt det vi ser for alkohol.

”Promillegrense” for hasj?

En internasjonal forskergruppe har nå vurdert om det ville være mulig å innføre faste grenser for cannabispåvirket kjøring, på samme måte som promillegrensene for alkohol. De baserte dette på mange studier, av effekter av henholdsvis alkohol og cannabis, og kom fram til at med en alkoholpromille på 0,4 var kjøreevnen hos bilførere redusert med 30 prosent. En tilsvarende grense for reduksjon i kjøreevnen hos cannabispåvirkede førere kunne for THC på samme bakgrunn settes til fire ng/ml. Gruppen mener dette viser at det begynner å være nok kunnskap til at man kan sette likhetstegn mellom en blodalkoholkonsentrasjon på den ene siden, og en THC-konsentrasjon på den annen når det gjelder prestasjoner som er relevante for trafikken.

Konklusjoner:

Mørland mente på bakgrunn av det som nå foreligger av forskning, at følgende konklusjoner om cannabis og bilkjøring kan trekkes:

Røyking av cannabis vil føre til THC-konsentrasjoner i blodet som sannsynligvis vil påvirke ferdighetene i trafikken i flere timer.

Cannabis blir røykt av mange sjåfører i Norge i tiden kort før de skal kjøre. Tilsvarende gjelder sannsynligvis for andre europeiske land.

Cannabisrøyking utgjør en betydelig risikofaktor for dødsulykker, mange ganger større en risikoen hos sjåfører som ikke har inntatt noen rusgift, men sannsynligvis lavere enn den risiko man ser etter sammenlignbare inntak av alkohol.

Risikoen for THC-forårsaket prestasjonsforringelse ser ut til å henge sammen med blodkonsentrasjonen av THC, noe som åpner for en mulig introduksjon av lovgrenser for THC, tilsvarende dem man har for alkohol.