En ting kan være at det er vanskelig å nå fram til alle. I tillegg kan det være vanskelig å forklare et så mangeslungent felt som rusgiftfeltet er og for­midle et så komplekst budskap som FMR har. For det tredje kan mange ha forutinntatte oppfatninger om hva FMR eller andre organisasjoner som arbeider mot rusgift er, oppfatninger som kanskje er dannet gjennom omtaler fra våre meningsmotstandere, eller overfladiske inntrykk fra massemedia.  I dette nummeret av tidsskriftet setter vi derfor søkelyset på oss selv og vår beskrivelse av virkeligheten. Dette gjør vi i den tro at vi er på rett spor i de fleste rusgiftpolitiske saker. Men vi er samtidig ydmyke og åpne for at vi også kan ta feil.

         Når vi i artikkelform i dette nummeret legger fram innholdet i et forslag til nytt prinsipprogram for FMR, inviterer vi samtidig hver enkelt leser til å komme med innvendinger, korrigeringer, tillegg eller kommentarer som kan bidra til at vi kommer så nær den norske virkeligheten med vår politikk som det er mulig. Vi inviterer m.a.o. til en nasjonal dugnad, hvor sluttproduktet ikke lenger skal være et lite utvalgs forslag til prinsipper for en liten organisasjon, men svært mange engasjerte og kunnskapsrike leseres bidrag til et program som kunne gjøres gjeldende for hele rusgiftfeltet.

         Vi liker gjerne å diskutere heroinforskrivning, sprøyterom, taxfree alkohol, skjenketider osv. Dette kan være viktig nok. Men noen ganger må vi også prøve å trekke de store linjene for rusgiftpolitikken.  Vi må gjøre det i lys av at alkoholproblemet er ett av de største folkehelseproblemene vi har, at både alkohol- og narkotikaproblemet truer med å vokse seg mye større, at svært mye av de politiske grepene våre politiske myndigheter har tatt og tar på rusgiftområdet ikke bidrar til å redusere problemet og at motstanden mot problemene ofte er svak og mangler retning. Noen tror vi kan behandle oss ut av problemene, mens andre vet bedre, men ikke tør foreslå tiltak som i første omgang kan være upopulære.  Den internasjonalt kjente alkoholforskeren, Robin Room har i denne sammenhengen uttalt at det som er virknings­fullt i alkoholforebygging, er politisk umulig, mens det som er politisk mulig ikke virker.

         Det er likevel grunn til å tro at en bedre forståelse av helheten i alkoholpolitikken vil kunne få politikere og myndigheter til å engasjere seg sterkere, og ikke bare foreslå enkelttiltak, men komme opp med programmer både når det gjelder forebygging, behandling, rehabilitering og omsorg, helserettede lavterskeltiltak, forskning og internasjonalt arbeid, og kanskje en sterkere vilje til å samarbeide med de rusgiftpolitiske organisasjonene. Og sist, men ikke minst, kanskje det kan framkalle en økt vilje til å bevilge de midler som er nødvendige for at vi skal få redusert rusgiftproblemet vesentlig.

         Mange vil stusse på at det står så lite om narkotika i dette prinsipprogrammet. Dette henger delvis sammen med at FMR allerede har et narkotika­politisk program (http://fmr.no/narkotikapolitisk-program-for-forbundet-mot-rusgift.4939296-9435.html), men aller mest handler det om at alkoholproblemet er det uten sammenligning største rusgiftproblemet vi har.

         I dette nummeret har hver eneste artikkel en serie med spørsmål som det er viktig å få svar på. Vi tror ikke alle har kapasitet til å besvare alle spørsmålene, men vi ville sette stor pris på om leserne ville kommentere de artiklene de finner mest interessante, og sende kommentarer og innspill til spørsmålene. Også ting som ikke står i artiklene kan det være interessant å få reaksjoner på. Kanskje nettopp ditt bidrag kan kaste nytt lys over et tiltak eller en ny problemstilling, og dermed bidra til at også politikere og myndigheter får nye ideer. Send dine reaksjoner på epost til post@fmr.no.

         Vi utfordrer deg altså til å være med på at FMR og hele rusgiftfeltet får en bedre og mer sammenhengende innretning. Det kaller vi en nasjonal dugnad.