Dagbladet har gjennom sine skriverier mye større innflytelse på norsk narkotikapolitikk enn undertegnede noensinne har hatt, og man kunne tilsvarende foreslå at det permitterte sine lederskribenter. Eller er det slik at Dagbladet ser seg nødt til å ta mannen istedenfor ballen, fordi de politiske argumentene er oppbrukt?
Gjennom min lederposisjon i Forbundet Mot Rusgift har jeg ansvar for å informere samfunnet om de negative individuelle og sosiale konsekvensene av en utbredt narkotikabruk, og peke på tiltak innenfor forebygging, behandlings- og hjelpetilbud til stoffavhengige, og livreddende tiltak. Dette skjer åpent, bl.a. på våre hjemmesider www.fmr.no. Ett konkret problem er at antallet injiserende stoffbrukere har fordoblet seg i løpet av 90-tallet. Injeksjoner er den farligste formen for stoffbruk, og en forutsetning for våre høye overdosedødstall. Burde det ikke da være rimelig å sette inn forebyggende restriktive tiltak, for å forhindre en ytterligere økning?
Forbundet Mot Rusgift har forslag til løsning på mange av de problemene som narkotikabruken representerer. Disse løsningene er kunnskapsbaserte. De koster penger, og vil medføre at vedtatte omorganiseringer og prioriteringer vil bli endret. Det gjør dem upopulære i deler av Storting og styringsverk. Dagbladet har hittil ikke vært flinke til å hjelpe oss å få dem fram. Her ligger det en reell utfordring for mediebedriften, Dagbladet.