Stene tok utgangspunkt i noen hovedtall fra SSBs kriminalstatistikk om narkotikaforbrytelser generelt, og enkelte tall om legemiddelloven spesielt.
Ikke full oversikt
Stene advarte mot å trekke for mange konklusjoner på grunnlag av de opplysninger Statistisk Sentralbyrå kan framskaffe. SSB har ikke publisert statistikk som viser antallet personer som straffeforfølges for sin bruk og besittelse av narkotiske stoffer (heller ikke brukerrelaterte mengder). SSB har heller ikke statistikk over hvilke typer og mengder av narkotiske stoff som straffeforfølges
Det SSBs faste kriminalstatistikker sier noe om er straffeforfølgelsen av:
Narkotikalovbrudd, delvis differensiert ut fra lovens inndelinger av ulike type handlinger - herunder legemiddellovens bestemmelser for bruk og besittelse (av brukerdoser). I tillegg sier statistikkene noe om gjerningspersoner med narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd, delvis spesifisert med Legemiddelloven. Disse statistikkene viser minimum antall personer som straffeforfølges for de ulike typene av narkotikaforbrytelser
Disse statistikkene er i den senere tid blitt supplert med noen statistikker fra et prosjekt som har gått grundigere inn på straffeforfølgelsen av lovbrudd og personene som er siktet for disse. Ut fra disse har man fått en bedre oversikt, men ikke en fullstendig telling av personer med brudd på Legemiddelloven.
Bruk og besittelse av små kvanta i lovgivning og kriminalstatistikk?
Bruk og brukerrelatert besittelse av narkotiske stoffer er typer av handlinger som ikke nødvendigvis kan identifiseres nøyaktig i lovgivningen eller kriminalstatistikkene, men de kan, i snever forstand, defineres til dagens rettspraksis for hva som er brudd på legemiddelloven (til forskjell fra straffelovens §162). Brudd på legemiddelloven omfatter mindre alvorlige lovbrudd, mens §162 i Straffeloven omfatter de narkotikalovbruddene samfunnet ser mest alvorlig på.
Anmeldte brudd på legemiddelloven medfører (nesten) alltid en straffeforfølgelse av gjerningspersoner som innebærer siktelse eller tiltale, og resulterer i en eller annen type straffereaksjon.
En fullstendig oversikt over den videre straffeforfølgelsen av denne type lovbruddshandlinger, og deres gjerningspersoner, har vi ikke kriminalstatistikk for
Vi vet for eksempel ikke hvor mange personer, i alt, som siktes eller straffes etter å ha blitt anmeldt for brudd på legemiddelloven.
|
|
Flere anmeldelser i dag
Mens det i 1980 var ca. 2 000 anmeldte narkotikalovbrudd i landet, er det ca. 40 000 pr. år i dag. Den største nivåhevingen skjedde fra midten av 1990-tallet og fram til 2001/2002. Narkotikalovbrudd etter straffeloven utgjør 14 %, og brudd på legemiddelloven 7 %, av alle anmeldte forbrytelser i 2008, til sammen 21 prosent av alle anmeldte forbrytelser. Det sier seg selv at økningen i antallet anmeldelser ikke bare avspeiler økningen i omsetning og bruk av narkotika, men også er et uttrykk for den innsats politiet nedlegger på narkotikaområdet. (Brudd på legemiddellovens bestemmelse om narkotika har en strafferamme på 6 måneder, og er dermed å betrakte som en forbrytelse i lovens forstand.)
Anmeldte typer narkotikaforbrytelser (1993-2008)
Etter en liten nedgang i 2001-2003 har det vært et stabilt høyt nivå i anmeldte saker, men det har vært noe nedgang i besittelser (Legemiddelloven) også etter dette. I samme tidsrom har det vært flere anmeldelser for bruk, og brudd på straffeloven (§ 162 1. og 4. ledd), i 2008 enn i 2003. (Straffelovens §162. 1. ledd innebærer narkotikaforbrytelse som straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år. Straffelovens §162. 4. ledd innebærer uaktsom narkotikaforbrytelse som straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år.) § 162 i Straffeloven, den s.k. ”Proffparagrafen”, er beregnet på narkotikalovbrudd som ansees som mer alvorlige enn de som faller inn under Legemiddellovens §31.
Brudd på Legemiddelloven utgjorde i 2008 ca. 51 % av alle anmeldte narkotikalovbrudd, dvs. ca. 19 000 lovbrudd, hvorav 11 500 anmeldelser gjaldt bruk og 7000 gjaldt besittelse.
Anmeldte narkotikalovbrudd oppklares
Mens oppklaringsprosenten for de fleste lovbrudd er lav, er narkotikalovbruddene som blir oppdaget og anmeldt nesten alltid en følge av politiets eget arbeid. Dette fører til at oppklaringsprosenten i narkotikasaker er nesten 100 prosent, og anmeldelsen resulterer nesten alltid i en siktelse og en straffereaksjon. Når oppklaringsprosenten er så høy, resulterer dette også i at narkotikalovbrudd utgjør en langt større del av lovbruddsbildet til de siktede og straffede, enn andre lovbrudd. Kriminalstatistikken gir m.a.o. ikke et korrekt, men et alt for stort inntrykk av narkotikalovbruddenes plass i kriminalitetsbildet.
Siktede for narkotikaforbrytelser
Siktede er personer som politi og påtalemyndighet anser som gjerningspersoner ved avsluttet etterforskning. I narkotikasaker ble ca. 10 000 personer årlig siktet fram til 2005.
Det har vært en økning i alle aldersgrupper, men spesielt i aldersgruppen 18-24 år. Det har vært stor økning av mindre alvorlige brudd, både bruk og besittelse, og en like stor økning for brudd på straffelovens § 162 1. og 4. ledd. Det har også vært en økning av ”brukerlovbrudd”?
1 av 12 menn født i 1982 (8 %) ble siktet for minst ett narkotikalovbrudd i perioden 1992-2004. Tilsvarende for kvinner var 3 %. Nesten alle disse var siktet for minst ett brudd på legemiddelloven, før de fylte 23 år
Siktede med narkotika som hovedlovbrudd (2005)
36 200 personer var i 2005 siktet for en eller flere forbrytelser. 27 % har en narkotikaforbrytelse etter straffeloven som hovedlovbrudd (9 900). 10 % har ett brudd på legemiddelloven som hovedlovbrudd (3 650). 6 % har bruk som hovedlovbrudd (2 100). Det må understrekes at hva som er hovedlovbrudd avgjøres av strafferammen for de ulike lovbrudd. Siden narkotikalovbrudd har relativt høye strafferammer, blir dette ofte statistikkført som hovedlovbruddet, selv om personen også kan ha vært involvert i en rekke andre typer lovbrudd.
Straff med narkotikaforbrytelser som hovedlovbrudd
Av det totale antallet straffereaksjoner var andelen straffereaksjoner i forbrytelsessaker med narkotika som hovedlovbrudd 21 % i 1991, 33 % i 1998 og 42 % i 2008. Dette kan tas som uttrykk for at omsetning, besittelse og bruk av narkotika er blitt mer utbredt.
Nå er straffereaksjoner med narkotika som hovedlovbrudd den klart største forbrytelsesgruppen i statistikken over straffereaksjoner.
I 2008 ble 26 288 personer straffet for en eller flere forbrytelser. 39 % har en narkotikaforbrytelse som hovedlovbrudd (10 300). 15 % har ett brudd på legemiddelloven som hovedlovbrudd (3 900 ). 9 % har bruk som hovedlovbrudd (2 400).
Hva er i praksis straffen for narkotikalovbrudd?
I 2008 var det 6000 straffereaksjoner hvor Legemiddelloven var hovedlovbrudd:
90 % av disse ble avgjort med forelegg (5 400).
Samme år ble også 60 % av alle straffereaksjoner med straffeloven § 162 1. og 4. ledd som hovedlovbrudd avgjort med forelegg (3 800 av 6 400).
Innsatte i fengsel og narkotika som hovedlovbrudd (2007)
17 % av alle nyinnsettelsene i løpet av året (1900 av 11 600) var fengslinger med narkotika som hovedlovbrudd. Men siden strafferammene for narkotikalovbrudd er høyere enn for mye annen kriminalitet, er andelen innsatte narkodømte til enhver tid høyere. Av alle innsatte på en gitt dag er 29 % narkodømte (990 av 3400). Andelen varetektsfengslede på en gitt dag er enda litt høyere, basert på at politiet selv sørger for anmeldelse og pågripelse, mens andelen som blir varekteksfengslet i andre saker på grunn av lav oppklaringsprosent også er mye lavere. 32 % av alle innsatte i varetekt på en gitt dag er varetektsfengslet på grunn av narkotikalovbrudd(180 av 575).
Stene har også regnet på hvor mange av nyinnsettelsene som gjaldt brudd på Legemiddelloven som hovedlovbrudd, og fant at dette gjaldt 233 av nyinnsettelsene i løpet av året, hvorav 162 bare gjaldt bruk. Statistikken sier imidlertid ikke noe om andre bidragende årsaker til varetektsfengsling, for eksempel vinningskriminalitet.
På en gitt dag befant 19 innsatte seg i fengsel med brudd på legemiddelloven som hovedlovbrudd, derav 7 i varetekt.
Narkotikasiktede - med og uten narkotika som hovedlovbrudd (2005)
Men selv om narkotikalovbrudd har høy strafferamme, er det også mange saker hvor andre lovbrudd er så dominerende at narkotika bare utgjør en del av siktelsen. Stene presenterte også tall for dette. I alt ble 15 600 siktede siktet for ett eller flere narkotikalovbrudd i 2005. Av disse var det 5 700 narkotikasiktede uten narkotikaforbrytelse som hovedlovbrudd. Dette betyr at 57 % flere er siktet for narkotikalovbrudd enn tallet som angir narkotikalovbrudd. Regner vi sammen alle saker med narkotika som hovedlovbrudd og alle saker der narkotika er en del av siktelsen, finner vi at 43 % av alle siktede er siktet for en eller flere narkotikaforbrytelser.
47 % av alle de narkotikasiktede er kun siktet for narkotikalovbrudd, og ingen andre lovbrudd (7 300). Disse utgjør ¾ av alle siktede med narkotikaforbrytelse som hovedlovbrudd. De 7 300 narkotikasiktede uten andre type lovbrudd ble siktet for:
13 000 narkotikaforbrytelser, hvorav 6 700 for brudd på legemiddelloven, hvorav
4 300 var siktet for bruk.
De 15 600 narkotikasiktede ble siktet for 63 900 forbrytelser, hvorav 37 300 (58 %) var narkotikaforbrytelser, hvorav 19 700 (53 %) var brudd på legemiddelloven, hvorav
12 000 (61 %) ble siktet for bruk.
44 % av alle siktelser for forbrytelser gjaldt narkotikaforbrytelser for personer i aldersgruppen 21-24 år, mens det gjaldt 40 % i aldersgruppene 18-20 år og 25-29 år.
Tall for Legemiddelloven og alder er ikke publisert.
41 % av alle siktelser mot kvinner for forbrytelser, gjaldt narkotikaforbrytelser, mens 23 % av alle siktelser mot kvinner for forbrytelser er for brudd på legemiddelloven, 1 900 siktelser for bruk og 1 100 siktelser for besittelse.
Narkotikasiktede er siktet for 61 % av alle forbrytelser, 35 % er narkotikasiktelser, og 19 % er brudd på legemiddelloven.
De narkotikasiktede har mange forskjellige kombinasjoner av lovbrudd
42 % av siktelsene er for andre type forbrytelser .
Tyveri og annen vinning dominerer mer for de narkotikasiktede enn for dem uten narkotikasiktelser. Blant de narkotikasiktede er det også høye andeler av siktelser for en del typer forseelser, som ”promillekjøring” (32 %), kjøring uten gyldig førerkort (41 %) og forseelser mot den alminnelige orden og fred (48 %).
Ferdig etterforskede brudd på legemiddelloven, etter politi- og påtaleavgjørelser (2005)
Stene har også redegjort for tall som viser resultatet av straffeforfølgelsen på påtalestadiet for alle etterforskede brudd på legemiddelloven. Denne statistikken sier ikke noe om hvilke sakskompleks disse lovbruddene inngår i, i forhold til straffeforfølgelsen av gjerningspersoner.
Politiet har etterforsket 21 100 brudd på Legemiddelloven, derav 12 300 for bruk og
8 300 for besittelse.
40 % av alle brudd på legemiddelloven resulterte i forelegg, dvs. ikke påtale, derav 41 % for bruk og 42 % for besittelse.
41 % av alle brudd på legemiddelloven resulterte i tiltale, derav 46 % for bruk og 36 % for besittelse.
Kilder:
Stene, Reid (2008): Narkotikakriminalitet: Narkotikasiktedes lovbrudd preger rettssystemet, i: Samfunnsspeilet nr. 1/2008, SSB
Narkotika i rettssystemet – SIRUS presentasjon 11.02.2010, Revidert utgave 17.02.2010, publisert på http://www.kriminalpolitikk.uio.no/Narkotikapolitikk.htm