FMR er i mot all spredning og bruk av illegale narkotiske stoffer. Prinsipielt er det liten forskjell i effektene ved bruk av disse stoffene og alkoholbruk. På samme måte som alkohol har de evnen til å skape avhengighet, framkalle eller utløse psykiske lidelser og forårsake akutte skader under
påvirkning.
Overdoser og andre narkotikarelaterte dødsfall er de mest dramatiske. Forskjellen fra alkohol er at disse stoffene har en kort, nyere brukshistorie i den vestlige verden og i Norge, de har ingen forankring i kulturen, og antallet brukere er lavt, sammenlignet med antallet alkoholbrukere.
Narkotika-trafikken har ofte sammenheng med andre former for økonomisk kriminalitet.
IKKE ENTEN ELLER
Det store flertallet av befolkningen støtter et forbud mot narkotika. Forskning har også vist at for eksempel bruk av cannabis ikke kommer i stedet for alkohol, men forekommer i svært stor grad sammen med alkoholbruk.
Derfor vil en sidestilling av for eksempel cannabisbruk med alkoholbruk gjennom en legalisering eller avkriminalisering føre til et økt cannabisproblem i tillegg til det alkoholproblemet vi allerede har. FMR støtter derfor et fortsatt forbud mot illegal spredning og bruk av narkotika både nasjonalt og internasjonalt.
Vi viser ellers til FMRs narkotikapolitiske program.
HENSIKTEN MED ET FORBUD
Norge har, i likhet med det store flertallet av verdens land, valgt å kriminalisere import, omsetning, innehav og bruk av narkotika. Dette gjelder alle illegale rusmidler, fra hasj til heroin. Hensikten er å redusere tilgjengeligheten, og på den måten forhindre nyrekruttering og bruk.
Men for at kriminaliseringen skal ha noen hensikt, må den håndheves. Dette må skje både ved å forhindre bruk, spredning og organisert salg på gateplan, og ved å forfølge stor-importører og grossister, og stoppe narkotikaimport ved grensene.
Narkotika-trafikken har ofte sammenheng med andre former for økonomisk kriminalitet, og pengene herfra brukes av kriminelle til å skaffe seg fotfeste i andre deler av næringslivet. De stoffavhengige er en viktig drivkraft i narkotikatrafikken, som selgere og spredere på gateplan.
At man innenfor kriminalomsorgen og i spesialisthelsetjenesten lykkes i behandlingsinnsatsen for derigjennom å stoppe deres omsetningsvirksomhet, vil være et viktig bidrag til å forhindre nyrekruttering og økt avhengighetsutvikling.
For at kriminaliseringen skal ha noen hensikt, må den håndheves. Dette må skje både ved å forhindre bruk, spredning og organisert salg på gateplan.
NOEN NARKOTIKAPOLITISKE KRAV
- Vi krever at all illegal omsetning og spredning av narkotika må følges opp av politi og rettsvesen.
- Vi ønsker å forhindre all etablering av offentlig kjente narkoscener, som tidl. Plata i Oslo og Nygårdsparken i Bergen.
- Vi ønsker å styrke tollvesenets innsats for å forhindre smugling av stoff til Norge.
- Vi ønsker å styrke politiet, og målrette ressursene både mot gatepatruljering, spaning og etterforskning av narkotikalovbrudd.
- Vi ønsker narkotikalovbrudd raskt pådømt, med et behandlingstilbud i den andre enden for alle gjerningspersoner som samtidig har
- et avhengighetsproblem.
- Vi ønsker å styrke etterforskningskapasiteten i forhold til økonomisk kriminalitet, spesielt med sikte på å avdekke sammenhengene mellom illegal narkotikavirksomhet og legal næringsvirksomhet.
SPØRSMÅL
- Hva er likheten og hva er forskjellen mellom alkohol og narkotiske stoffer?
- Kan forskjellen rettferdiggjøre at vi behandler alkohol og narkotika ulikt?
- Hva er effekten av et forbud mot narkotika?
- Det hevdes at stoffbrukere på gateplan er viktige omsetningsledd for narkotika?
- Hva må dette få å si for vår politikk overfor gatebrukere av narkotika?
- Det er viktig å forhindre etablering av offentlige narkotikascener – hevder programmet.
- Hva er begrunnelsen for dette – og er den riktig?
- Programmet krever behandling eller oppfølging for alle som blir tatt for narkotikalovbrudd. Hva syns du om dette?
- Er det riktig at narkotikaøkonomien er blandet inn i annen næringsvirksomhet. Hvilke næringer i så fall?