Spørsmål
En fastlege har fått med seg at det er kommet nye regler for bilkjøring med medikamenter som kan svekke årvåkenhet, det vil si medisiner med varselstrekant på pakningen. Han spør om hvor lang tid det tar før man kan kjøre bil etter inntak av smertestillende, beroligende, sovemedisiner og hostedempende preparater.

Svar
Fra 1. februar 2012 er det innført grenser for serumkonsentrasjon av 20 narkotiske stoffer og legemidler med ruspotensial i forbindelse med bilkjøring. På samme måte som for alkohol (etanol) vil bilkjøring med mengder over disse grensene være straffbart. Grensene for skyld og straffbarhet er satt ved konsentrasjoner som antas å gi samme effekt på kjøreevnen som 0,2 promille etanol. 


For behandlende leger er det vesentlig å merke seg at dette ikke gjelder legemidler forskrevet av lege i terapeutisk sammenheng, forutsatt legemiddelet er tatt i anbefalt dose. Begrunnelsen for dette er at ulykkesrisikoen vurderes som mindre ved terapeutisk bruk enn ved sporadisk, illegal bruk på grunn av toleranseutvikling og eventuell gunstig virkningen av behandlingen (1). 


Forskrivende leger må likevel fremdeles forholde seg til Helsedirektoratets veiledende grenser for maksimal døgndose av legemidler som kan påvirke kjøreevnen. Dersom disse grensene overskrides, skal Fylkesmannen underrettes, og pasienten kan ikke kjøre bil med mindre dispensasjon er innvilget. På side 67 i Helsedirektoratets retningslinjer for fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker finnes en tabell med oversikt over hvilke doser hvor helsekravene ansees som oppfylt, og hvilke doser som gir grunnlag for dispensasjon (2). 


Det er viktig at forskrivende lege informerer pasienten om eventuell risiko i trafikken etter bruk av legemidler. For behovsmedikasjon er det vesentlig at legen i journalen beskriver indikasjon, den maksimale døgndosen og perioden behandlingen strekker seg over. Behandlende lege vil i enkeltsaker kunne bli bedt om å dokumentere forskrivning (1).


Det er ikke mulig å gi noen generelle vurderinger av hvor lang tid etter inntak serumkonsentrasjonen faller til nivåer som ligger under de nye grensene for andre rusmidler enn alkohol. Etanol elimineres med 0.-ordens kinetikk, det vil si at samme mengde elimineres per tidsenhet uavhengig av konsentrasjon i blodet. Dette gir en såpass forutsigbar eliminasjon at man i til en viss grad kan beregne hvor lang tid det tar før etanolkonsentrasjonen faller under grensen på 0,2 promille. 


De andre forbindelsene som omfattes av de nye grensene elimineres alle ved 1.-ordens kinetikk, det vil si at mengden som elimineres per tidsenhet er avhengig av konsentrasjonen. I tillegg til maksimalkonsentrasjon må man kjenne halveringstiden for å kunne beregne hvor lang tid det tar før serumkonsentrasjonen synker under grensen. Som en tommelfingerregel vil serumkonsentrasjonen synke med ca 95% i løpet av fem halveringstider. Det vil være stor interindividuell variasjon i både maksimalkonsentrasjon og halveringstid på grunn av forskjeller i alder, kjønn, kroppsstørrelse/sammensetning og farmakogenetikk. I tillegg har flere av de aktuelle legemidlene så lang halveringstid at man i praksis oppnår en steady-state-tilstand ved fast eller hyppig bruk. Oppsummert vil det dermed være vanskelig å anslå eller anbefale hvor lang tid det vil ta før man kan kjøre bil etter inntak av disse legemidlene. 


Konklusjon
De nye serumkonsentrasjonsgrensene i trafikken for andre rusmidler enn alkohol gjelder ikke legemidler forskrevet av lege på medisinsk grunnlag. Forskrivende lege må som tidligere forholde seg til Helsedirektoratets veiledende grenser for døgndose av legemidler som antas ha innvirkning på kjøreevnen. Det er vesentlig at legen dokumenterer indikasjon, maksimal dose og behandlingsvarighet i journal. 

Du kan lese mer hos RELIS