Før vi dro var vi overbevist om at vi skulle få se hva et hvert menneske som har engasjert seg mot rusgift ville se, at en ølfestival midt i det beste familieområdet på Grünerløkka må være edruskapspolitisk galskap satt i system.
Vi tok feil, men samtidig fikk vi mer rett enn vi hadde fantasert om. Lov og bevillingskrav syntes å være fulgt til siste bokstav under arrangementet i Sofienbergparken. Ingen servering som vi kunne se til folk som var beruset eller var under 18. I tillegg var området rundt festivalen avsperret med høye gjerder, slik at det var vanskelig å se inn. Man hadde også satt opp teltene slik at det ble matstedene som tilsynelatende fikk mest oppmerksomhet. Delvis grunnet plassering, delvis fordi mange av dem hadde over gjennomsnittet spennende ting å tilby.
Vi tok derfor feil da vi forberedte oss på en mer eller mindre utagerende festival, med ølrus i sentrum. Arrangementet viste seg å være vel så mye en matfestival som en ølfestival. Det var flere matsteder enn rene ølsteder, og mye av maten var av det spennende slaget. Vi fant gårdsysteri og vi fant mat rett fra naturens fauna, solid råvarebasert i god norsk ånd og hjemmelaget i beste betydning av ordet. Arrangørene hadde gjort dette over måte bra. Hadde de bare holdt seg til matkulturen, og blitt der.
FAMILIER
Det var flere familier i Sofienbergparken, og undertegnede var en av dem. Vi hadde rett etter vår lille festivaltur tenkt oss bort på den offentlige lekeplassen, på nedsiden av Sofienberg kirke. Både kirke og lekeplass ligger drøyt hundre meter fra inngangen til der festivalen ble holdt.
Vi tok Om dette var grunnen til at vi så mange relativt små barn inne på festivalen skal være usagt, men barnevogner og dertil hørende mor og/far var det opp til flere av. Og de fleste av dem satt med et glass eller en flaske øl på bordet foran seg. Ingen synlig påvirket, men når ble det så greit å sitte i Sofienbergparken og drikke øl? Med barna til stede?
Vi tok La oss understreke det en gang til, vi så ingen synlig berusede mennesker. Vi var på et inngjerdet område, vi så vakter og vi så faktisk også mennesker som koste seg med vann i den nydelige sommersolen som ble Øl- og matfestivalen til del. Det var ingen synlig berusede mennesker å se, men det var likevel øl over alt. Folk satt, de spiste, de pratet og de drakk. Sofienbergparken var denne søndagen utvilsomt landets største uterestaurant. Og her er vi ved hele poenget, skal storbyenes parker brukes på denne måten?
INNPAKNING
Det er et gammelt ordtak som sier at ondskapen er vanskeligst å oppdage når den kler seg i hvite klær. Vi skal ikke dra sammenligningen med ondskapen for langt, men det er flere barn enn vi liker å tenke på som ikke kan tenke på annet enn frykt og ondskap når de tenker på øl og alkoholpåvirkning i sine egne hjem. Det er flere kvinner enn vi liker å tenke på som sliter med smerter og ødelagt selvbilde etter en mann som blir gal når han drikker. Blir alkoholfestivaler i byens mest åpne landskap mer «spiselige» for disse fordi man pakker dem pent inn med lover, regler og nydelig vær? Eller kan det være slik at pen innpakning rundt noe så problemfylt som en alkoholfestival egentlig gjør den enda verre, fordi terskelen stadig vil bli senket for hvor mange arenaer som skal få lov til å bli «alkoholiserte»? Ser vi en situasjon der det riktige, å holde seg til lover og regler, blir helt feil fordi man samtidig ved å holde seg strengt til jussen senker terskelen for «alkoholiserte» møteplasser til et helt uholdbart nivå? Det er ikke til å komme forbi at vi lever i en tid der alkoholbruk i ”valgfrihetens navn” kommer seg inn på stadig nye områder. Man skyver valgfriheten foran seg, mens pengemotivet skyves så langt ned i skuffen som man bare kan. Vi skal ikke angripe restaurantbransjen spesielt. Den er en lovlig bransje i et demokratisk samfunn. En hver lovlig bransje har rett til et fornuftig utkomme på hva de driver med. Men hvor er myndighetene? Hvor er vett og forstand? De dokumenterte samfunnsmessige skadevirkningene rundt frislipp av alkohol er det få fagfolk som bestrider. Like fullt sklir grensene i gal retning for hvert eneste år som går.
NYE OMRÅDER INNTAS
Vi innrømmer gjerne at vi ble positivt overrasket da vi kom til Sofienbergparken. Først fordi det var så hyggelig og velorganisert. Vi så solen, vi så mennesker som gikk rundt og smilte og pratet hyggelig sammen. Men vi så også menneskene satt ved et bord og spiste og drakk brunt fludium (om vi får bruke et ord som vi av og til ser i slike sammenhenger). Flere av dem mens små barn mer eller mindre satt på fanget deres.
Vi tok Det var da vi tok oss selv i ikke å se hvordan stadig nye områder inntas av alkohol, og vi så hvordan meldingen til vår oppvoksende generasjon blir at du ikke kan ha det hyggelig uten et lite glass eller tre. En melding som blir stadig sterkere, rett og slett fordi den får en stadig penere innpakning. Det handler om sosial aksept.
Vi tok Der sto jeg, midt i en av Oslos sentrale parker, sammen med min tre år gamle sønnesønn. Vi var ikke så lenge der, og min kone og jeg drakk ikke noe som helst. Men rett på utsiden av festivalområdet var et sentralt lekeområde, en kirke og et ukjent antall boliger. Er det ikke nok at det selges alkohol på idrettsarrangementer? Må det også inn på byens grøntområder, ved lekeplasser og kirker på en søndags formiddag?