Thor Bjarne Bore kom med i NSUA-laget "Vilje" på Molde kommunale høgre allmennskole i første halvdel av 1959-talet, og vart forbundsleiar i NSUA i 1959.
I korte trekk: Jeg er flasket opp - unnskyld uttrykket - i avholds- bevegelsen. Det begynte med barnelaget Blomen i DNT og fortsatte med ungdomsgruppen Fakkelen samme sted. På Molde kommunale høgre allmennskole kom jeg i kontakt med NSUA og ble vel en slags kontaktperson - dessuten virket Prøva i Samtidsorientering inspirerende og kontaktskapende.
Høsten 1956 begynte jeg å studere i Oslo, og husker jeg ikke helt feil, ble jeg varamann til landsstyret i NSUA i 1957. Året etter avanserte jeg til forbundsstudieleder, der vi hadde 36 studieringer - slett ikke verst når medlemstallet lå rundt 700. I 1959 ble jeg forbundsleder med Liv Hatland, Noralv Teigen, Hans Kragset og Marit Duna i styret. Medlemstallet skvatt opp til vel 900, men det var åpenbart at uten en aktiv riksinstruktør var det vanskelig å holde kontinuiteten rundt omkring.
I 1960 kom Hatland-ekspressen fra Bergen i susende fart. Vi hadde forlengst merket oss Liv som en coming woman, og det var med store glede jeg overga lederklubba til henne. Der lå energien tykt utenpå.
Selv følte jeg vel at jeg burde tenke litt på å ta noen eksamener, og samtidig var det slik at Prøva i Samtids- orientering tok store deler av vårsemestrene frem til 1962, og jeg satt vel like lenge i landsstyret.
NSUA startet Prøva i Samtidsorientering i 1948, og da den fylte et tosifret antall år, begynte den virkelig å ta av. 25 000 var med i 1958, og så steg det bratt: 33 000 , 44 000, 62 000 og 77 000 i 1962 - det siste året jeg tror jeg hadde noe med den å gjøre. Jeg laget spørsmål og rettet i stor stil, garasjen til hybelverten på Smestad var til tider nesten nedsnødd av svarark. Betalingen pr. rettet ark var vel rundt 10 øre , det tok tid men var samtidig både spennende og inntektsgivende.
I utvalget for Prøva husket jeg særlig Hallvard Magerøy og Dagfinn Mannsåker, solide og tillitsskapende navn i det norske samfunnet. Vi samarbeidet med Arbeiderbladet (nå Dagsavisen) og der gjorde Reidar Hirsti og Anton Blom en utmerket innsats.
Thor Bjarne Bore (til venstre) tar over formannsvervet i NSUA frå Arne Sørli på landsmøtet i 1959.
Etter prøva i 1959 ble det atskillig offentlig oppmerksomhet. Jeg ble intervjuet i Arbeiderbladet og slo til med spissformu-leringer om skoleelever som visste mer om Magna Charta enn om prisindekser og "den røde strek", og jeg konstaterte med bred penn - grunnlagsmaterialet var forøvrig ganske solid - at elever fra Bryne til Steinkjer var bedre orientert i samtiden enn f.eks.Oslo-elevene. Artikkelen ble gjengitt i mange aviser, skolefolk og andre hev seg på debatten. Mange aviser skrev lederartikler, Johs. Andenæs syntes at kjennskap til Magna Charta tross alt var viktigere enn den røde strek, mens stortingsrepresentant Ragnar Christiansen (Ap, Buskerud) stilte grunngitt spørsmål til statsråden og fastslo at "det må gjøres noe alvorlig for å gi ungdommen en bedre innføring i vår egen tid og dens problemer". Unge Høyres landsstyre fulgte opp, "samfunnslæren i norsk skole må bli bedre". Jo da, NSUA ble profilert, og neste år økte deltakertallet med 18 000. Disse 4-5 "prøve"-årene tok mye tid og genererte ikke spesielt gode universitetseksamener, men du verden så kjekt det var, jeg sier med Edith Piaf: jeg angrer ingen ting.
Kirke- og undervisningsdepartementet var meget positiv til prøva, statsråden - Helge Sivertsen - stilte villig opp med fine pokaler, og vinnerne fikk alltid med Oslo-tur med bred sightseeing og gjerne en avslutning på toppen av Regjeringsbygningen. Jeg mener at selveste statsminister Gerhardsen et år tok godt imot oss.
Noen av de glupe vinnerne har jeg møtt igjen siden. Svein Longva fra Volda er blitt sjef i Statistisk Sentralbyrå, Håvard Narum fra realskolen på Nordre Land ble politisk journalist i NRK og Aftenposten, og Knut Knutsen er prost på Voss. Vi arrangerte også Kunnskapsprøva i alkoholspørsmålet, men der var deltakelsen betydelig mer beskjeden.
Mens jeg var formann hadde jeg gleden av å tale ved en lunsj der vi inviterte gamle NSUAitter som feiret 50 års studentjubileum. Det var en flott opplevelse å møte Tove (Møller) Mohr, Karl Marthinussen (biskop) , Ørnulf Halmrast og Bjarne Rognlien på Stratos, på toppen av Folketeaterbygningen - det var alltid der de største tingene skjedde.
Gjennom NSUA kom jeg for alvor inn i journalistikken. Stikkordet er "Kamp og kunnskap", forbundets teig i Folket. Den hadde jeg ansvar for noen år, og arbeidet ga definitivt mersmak. Jeg fikk kontakt med Øystein Søraa, et av de mest dynamiske og prinsipielttenkende avismennesker jeg har møtt, og det ble etter hvert mange timer nede i Bernt Ankers gate 5. Min første heltidsjobb som journalist fikk jeg som sommervikar i Folket i 1959, og dermed var jeg fortapt.
Journalistikken ble min nest største kjærlighet, men også den største møtte jeg i NSUA. Stedet var Volbu i Valdres, tiden påsken 1961 og anledningen sosial studiekurs og årsmøte. Denne meget vellykkede kombinasjonen hadde vi begynt med et par år tidligere, og det var utrolig sosialt sammensveisende, kanskje lærte vi litt på forelesningene også. Kanskje.
Men det som betydde noe i 1961 var at der møtte jeg formannen i "Sverre", laget vårt på Orkdal off. landsgymnas, Marie Rein. Søt musikk osv, men avstanden Oslo-Orkdal ble stor, og etter et par-tre måneder mistet vi kontakten. Men vi fant den igjen - to år senere. Da hadde Marie begynt å studere, vi var begge blant dem som dro til Helsingfors på nordisk studentavholdsmøte.
Bak statuen av feltmarskalk og president Mannerheim innledet vi 2.runde - og senere ble det ikke aktuelt med timeout eller ekstraomganger.
Som skrevet - hvordan hadde vel livet mitt blitt uten NSUA? Som det står i en annen og større bevegelses sangbok: Takk, takk, for at også vi fikk være med.
Thor Bjarne Bore, Stavanger
Les også: Få til det utrolige, gjør det umulige!