Fra antiimperialistisk perspektiv til polstreik i 1978.
I 1978 ble det gitt ut hele 5 nummer, hvorav ett var et dobbeltnummer med internasjonalt stoff, med vekt på rusgiftenes funksjon i det antiimperialistiske arbeidet. For eksempel en artikkel med tittelen: "PLO i Libanon: Å røyke hasj er å bedra folket sitt". Samme år gjennomførte også arbeiderne på Vinmonopolet en langvarig streik, og et temanummer om polkonflikten kunne på den ene siden framføre artikler og stoff som støttet arbeidernes krav, men hovedsakelig ble spalteplassen brukt til å belyse ulike effekter av polstreiken, som nedgang i alkoholforbruk, effekten på uteliggere og herbergister under polstreiken, og en analyserende artikkel som gjennomgikk pressens rolle i konflikten. Her hadde redaksjonen foretatt en undersøkelse om fire Oslo-avisers polstreik-dekning, som igjen fikk oppslag i rikdsdekkende media.

Et blad til å få forstand av i 1979

I 1979 begynte utgivelsene å bli mer uregelmessige igjen. I nr. 1/2-79 stiller en lederartikkel spørsmålet " Trenger vi Mot Rusgift?". Her forklares et halvt år uten nye Mot Rusgift utgivelser med at redaktøren i vårsemesteret har vært nødt til å prioritere en større eksamen, og at ressursene, både når det gjaldt skrivevirksomhet og økonomi er begrenset. Man gir seg likevel ut på en programerklæring i samme artikkel, hvor det heter: "Hva slags blad skal Mot Rusgift være? Det er først og fremst et meningstidsskrift, et blad hvor Forbundet Mot Rusgift presenterer sine meninger, som i artikkelen om ølomsetningen i dette nummeret. Men langt fra bare det. Det er også et blad hvor meninger brytes, og hvor redaksjonen vil legge vekt på å få fram forskjellige synspunkter på omstridte saker, slik at leserne sjøl kan få gjort seg opp meninger etter å ha fått begge sidene presentert. Mot Rusgift skal til slutt være et blad til å få forstand av." Det siste kan kanskje være et motto som er blitt stående gjennom de siste 25 årene som er gått siden da. Sitatet viser imidlertid også at man var i ferd med å frigjøre seg fra den talerørs-ideologien som tidsskriftet hadde vært preget av de første årene. Det var ikke slik at enhver artikkel i tidsskriftet var et uttrykk for FMRs syn i alle spørsmål. Et eksempel på den nye linja var et intervju med psykolog Fanny Duckert i nr. -1979, hvor spørsmålet om kontrollert drikking som behandlingsmål for alkoholavhengige blir tatt opp. Duckerts synspunkter var på det tidspunktet kontroversielle, og intervjuet ble derfor balansert med et intervju med helseskribent, Eivind Berggrav, som var kritisk til denne tilnærmingen. I samme nummer hadde man også gjort et scoop, ved å presentere et intervju med forfatteren, Jan Myrdal, som ikke framstår som noen avholdsmann, men som hadde helt klare føringer på at arbeiderbevegelsens organisasjoner og andre aktivist-organisasjoner burde holde sin virksomhet alkoholfri. I samme nummer har man reportasje fra Hassela-kollektivet i Sverige, og også en presentasjon av teoriene bak behandlingskollektiv-bevegelsen, slik de ble utarbeidet av den russiske pedagogen, Anton Makarenko.

Et pussig trekk ved Mot Rusgift opp igjennom dets første tiår, og enda lenger, er at mange av artiklene er usignerte. Dette var ikke noe uttrykk for at man ikke ønsket å stå for innholdet, men tvert i mot at de var et uttrykk for et kollektivt syn, og således uttrykte FMRs linje. Utover på 80-tallet forsvant denne praksisen mer og mer.

Historie og Einar Gerhardsens spådom i 1980

Nr. 1-1980 var et temanummer om historie. Her hadde det lykkes å få et intervju med Einar Gerhardsen om "Arbeiderpartiet og alkoholen", hvor han konkluderer med at den oppvåkning som på det tidspunktet var i ferd med å skje i arbeiderbevegelsen når det gjaldt alkohol-spørsmålet, nødvendigvis også måtte føre til at alle organisasjoner som tok alkoholproblemet alvorlig (les avholdsbevegelsen) ville få ny framgang. Hittil har ikke den ellers så klarsynte Gerhardsen fått rett i denne spådommen, men han så kanskje enda lenger fram? Et intervju med historieprofessor, Per Fuglum om "Arbeiderbevegelsen, avholdsbevegelsen og forbudet" understreker folkebevegelsenes historiske og potensielle rolle på alkoholområdet, ved å påvise at alkoholforbruket mellom forrige århundreskifte og første verdenskrig ikke gikk opp, til tross for en sterk høykonjuktur. Fuglums årsaksforklaring var at det nettopp var på dette tidspunktet at avholdsbevegelsen nådde sin største styrke. Ellers forsøker man i en artikkel å forklare hva som skjedde under forbudstiden, og en tosiders artikkel har den optimistiske tittelen "Alkoholens historie".

Tidsskriftets største salgssuksess i 1981

Avhold i fokus i 1982

Mot Rusgift nr. 30 og nr. 31 fra 1982 hever begge avholdsfanen høyt, med artikler som også setter søkelyset på problemer med å praktisere totalavhold, bl.a. gjennom en humo-ristisk artikkel med tittelen "Gode råd for undertrykking av alkoholmotstandere, tørrlagte alkoholister og andre som ikke vil drikke alkohol", men også ved en artikkel som setter søke-lys på fagfolks manglende vilje til å innta et avholdsstandpunkt, av redsel for å bli satt i bås med avholdsbevegelsen. Det oppfordres dessuten til en tre måneders prøveperiode med totalt avhold for folk som ikke er sikre på om de vil greie en slik praksis. Det presenteres også en artikkel av Johan Scharffenberg med tittelen "Menneskeheten vil bli lykkeligst uten alkohol".

Utover på 80-tallet skiftet man nummerering av Mot Rusgift. Istedenfor å nummerere innenfor hvert år, ga man de enkelte utgavene nummer regnet fra nr. 1-1972. Nr. 1-1983 ble altså nr. 32/33, et dobbeltnummer om avholdsbevegelsen.

Første studentnummer i 1983

Den første utgaven som tar opp rusgiftspørsmålet i relasjon til det som er FMRs egentlige målgruppe, studentene, kommer med nr. 34 (juli 1983). Her har man trykt opp en artikkel av Johan Scharffenberg fra NSUAs tidligere organ, "Symra" fra høsten 1929, med tittelen "Hva vil vi?". Her skildres avholds-studentenes oppgave slik: "Med de ansvarsfulle stillinger mye av denne ungdommen kommer til å innta følger stor innflytelse på opinionen og skikkene og dermed plikten til et levesett som kan være et forbilde for folket. Derfor har de totalavholdne studentene en særlig ansvars-full oppgave selv om de bare er et lite korps i hæren av avholdsfolk. De må prøve å vinne sine studiekame-rater for totalavholdsprinsippet. Gjennom det intellektuelle arbeidet og med sine spesialkunnskaper har de en særlig plikt til å delta i opplysnings-arbeidet ved kritisk å trekke fram alle de forelda og rustne våpnene og erstatte dem med nye og blanke og skarpe. Uten hovmot og i dyp respekt for det store oppryddingsarbeidet arbeiderorganisasjonene har utført lenge før studentene kom med i kampen, skal de melde seg til tjeneste for den store tanke: En alkoholfri kultur for hele folket."

Resten av denne utgaven er en veksling mellom tilbakeblikk på resolusjoner i studentersamfunnet i Oslo før og nå, og reportasjer og analyser om rusgiftutviklingen blant studenter i samtiden. En artikkel om kokain og studenter skildrer studentene som fortropp for introduksjonen av nye narkotikavaner i Norge, mens en annen skildrer studentenes forhold til de nye vinråstoffene som ble introdusert på denne tida, med den s.k. "hurtigvinen" som resultat. Også forekomsten av hasjpropaganda i studentmiljøet blir omtalt. Her har man også besøkt studenthelsetjenesten ved Universitetet i Oslo, og dessuten gjengir man fra en hovedoppgave noen typiske kasus hvor studenter også er rusgiftklienter. Nr. 35/36 er et dobbeltnummer om narko-kollektiver og andre behandlingstiltak, og kom ut i desember 1984. Nr. 37 som kom i mai 1985 tar opp Nils Christies og Kettil Bruuns forslag om salg av hasj på apoteket, i boka "Den gode fiende". I artikkelen "Rødvin er in", skildres den omseggripende vintrenden, hvor bl.a. Oslo Arbeiderpartis slagord i valgkampen var: "Skal trikketuren koste like mye som en flaske rødvin". Her problematiseres hvordan alkohol og særlig vin, er i ferd med å bli en felles verdimålestokk i store deler av samfunnet.

Over til elektronisk redigering fra 1986 og fokus på kommunal rusgiftpolitikk

Fra og med nr. 38 fra juni 1986 blir Mot Rusgift redigert elektronisk og får dermed et noe annet utseende. Ett av temaene er "nykter seksualitet". Her finner man også et opptrykk av et interessant foredrag av Jonas Søderstrøm om rock og rus, som skildrer rockehistoriens forgrunnsfigurer og deres forhold til rusgifter.

Nr. 39 og 40 fra 1987 er viet kommunal rusgiftpolitikk. Her drister man seg til å trykke et forslag til alkoholpolitisk program for Oslo kommune. Dette var resultatet av et forsøk på å organisere en del av de rusgiftpolitisk interesserte politikerne i Oslo bystyre i en tverrpolitisk gruppe som skulle arbeide med rusgiftpolitikk etter samme mønster som Stortingets avholds-gruppe. I samme nummer gjengis også innholdet i et opprop som FMR fikk overrakt Oslo bystyre gjennom en deputasjon, med tittelen: "Tak på skjenkebevillinger i Oslo". Det heter: "Oslo har nå over 500 skjenkesteder med 12-15 000 sitteplasser, og det er nok til at tre årskull Oslo-ungdom kan få plass samtidig på en eneste kveld. ……På bakgrunn av ovenstående vil vi oppfordre Bystyret til å stemme mot forslaget om heving av taket på antall alminnelige skjenkebevillinger for øl og vin". Tidsskriftet vil ikke gi FMR æren for resultatet, men anfører at forslaget om økning av antall skjenkebevillinger ble nedstemt. - De to numrene gjennomgår også de politiske partienes edruskapspolitiske programposter.

Særlig forslaget til alkoholpolitisk program medførte noe debatt, og i det etterfølgende nummer 41 er det også sluppet til et innlegg som er kritisk til deler av innholdet i program-forslaget for Oslo. I samme nummer er det også et debattinnlegg om "skrekkpropaganda og politikk", som advarer FMR mot å svartmale virkningene av alkohol og narkotika.

Den gode rusen og miljøvern mot rusgift i 1989

I Mot Rusgift nr. 45 fra januar 1989 dukker for første gang begrepet "den gode rusen" opp, hvor redaksjonen setter et skille mellom kjemiske rusmidler, rusgifter, og naturlige rus-midler, som sanseopplevelser og eufori basert på sosial interaksjon, det som senere er blitt vektlagt som et skille mellom kjemisk rus og naturlig, positiv rus.

I nr. 46 fra april 1989 diskuteres for første gang ett av de nye skadereduksjonstiltakene i narkotikapolitikken, nemlig sprøyteautomater, som redaksjonen stiller seg sterkt kritisk til. I samme nummer tas også til orde for en redusering av promillegrensen for bilførere, noe som ble virkelighet ca. 10 år senere.

Nr. 47 fra august 1989 har som hovedtema miljøvern og rusgifter. Her stilles det spørsmålstegn ved miljøvernorganisasjonenes og venstresidepartienes holdning til bl.a. aloholspørsmålet, som også kan defineres som et miljøspørsmål. I artikkelen "Miljøvern og alkohol" sies det: "Hvert år dør ca. 200 000 mennesker p.g.a. alkohol i Europa. Dette tilsvarer en større kjernekraftulykke i ett av Europas mest tettbefolkede områder, hvor en også, på samme måte som i for den årlige alkoholkatastrofen, vil få over en million syke og skadede. Eller vi kan sammenligne det med virkningene av 3-4 Hiroshima-bomber i Europa årlig." I samme nummer tas også en begynnende EF-debatt opp, og kritisk søkelys blir satt på NRKs dekning av rusgiftspørsmålene.