I november i fjor storma det noen dager rundt riksadvokat Tor-Aksel Busch. Han hadde holdt innledning på den store internasjonale cannabiskonferansen til SERAF (Senter for rus- og avhengighetsforskning). Aftenposten var til stede, så sitt snitt til å lage en spennende sak, og spisset mannens utsagn i meste laget. Oppslaget dagen etter ga oss inntrykket av at Busch ønsket å legalisere cannabis. Bare langt nede i teksten stod det at dette ikke var tilfelle, men hvem la merke til det? NTB sendte saken utover all verden, og i løpet av noen timer framstod Busch som vår nye riksliberalist i alle kanaler.

Sterk polarisering

– Jeg fikk ødelagt noen arbeidsdager. Mange mail og masse spørsmål. Noen var glade for det de hadde oppfattet som at jeg åpnet for legalisering, andre var opprørt over det samme. Det var en sterk polarisering av standpunkter, forteller han. Og så ble han intervjua av Gateavisa for først gang i sitt liv. Dette sjøl om han på forhånd flagga at Aftensposten hadde vinkla oppslaget feil, og at han ikke er for liberalisering.

I etterkant av alle disse oppslaga ble det mye debatt. Og det kom opp diskusjoner som også omfatta narkomane og helsetilstanden deres.

– Det kan se ut som om det alt i alt kom noe godt ut av dette. Det er mulig vi fikk en debatt vi ikke ville fått ellers. Men jeg vil ikke ta æren for alt som har hendt i ettertid, sier han beskjedent.

Paradoks

Men hva mener riksadvokaten egentlig i disse spørsmåla?

– For det første mener jeg bestemt at både bruk og besittelse, Det som, sånn Busch ser det, særlig gjør dette temaet verd å diskutere offentlig, er det paradokset at forskere som nå bedre enn tidligere kan dokumentere hvor farlig cannabis er, nå gjør seg til talspersoner for legalisering. Sjøl mener han cannabisproblemet er betydelig, og at skadene i vid forstand er såpass alvorlige at det bruk og innehav bør straffes.

– Men politiet bør ikke bruke ressursene til å jage slitne narkomane, understreker han. Det er nyrekrutteringa han vil til livs, og han mener det vil gi et galt signal til de unge å avkriminalisere bruk. Politiet må være tilstede der de vet at det foregår rekruttering.

Alternativ straff

Hva som bør være korrekt straff for små narkotikalovbrudd synes han det er vanskelig å svare på, og forteller at myndighetene allerede har gått så langt ned i straffereaksjoner som det går an. Det blir stort sett gitt bøter, og de fleste godt under 10.000 kroner. Påstanden om at bøter til folk som bruker cannabis vil forsterke Men det finnes alternativer. Riksadvokaten forteller at enkelte politidistrikt, for eksempel Oslo og Trondheim, gir påtaleunnlatelser på vilkår av stoff-frihet i to år – riktignok etter en nærmere vurdering. Forutsetninga er at han eller hun må la seg regelmessig teste.

– Det er gode erfaringer med denne reaksjonen. Enkelte har til og med oppsøkt politiet, vedgått bruk av hasj, og spurt om de kan få denne straffen. De håper at dette vil gjøre dem bedre i stand til å stå i mot røykepresset, og at de dermed klarer å slutte.

Nedre nivå nådd

Straffen for import og salg av cannabis er også betydelig nedjustert over tid.

Busch forteller at det tidlig på åttitallet ble idømt omtrent ett års fengsel for import av én kilo hasj, to år for to kilo også videre, mens i juni 2007 ble en 41-årig tidligere ustraffet mann dømt til ett års fengsel for transport av 4,7 kg hasj. Han forteller videre om dommer påtalemyndigheten nå aksepterer der de før anket over straffeutmålingen.

Men nå er denne nedtrappinga av straffenivået etter hans vurdering stoppa opp. Det ser ut som om reaksjonene har funnet det nivået de skal ligge på – at det er enighet om at en nedre grense for straffenivået er nådd.

Når det gjelder tunge rusgiftbrukere mener Tor-Aksel Busch at disse først og fremst har et helseproblem. Han er glad for den helsedebatten vi nå har fått, sjøl om han er skeptisk til utdeling av heroin.

Men han er helt tydelig i standpunktet om at også folk med en alvorlig rusgiftavhengighet må straffes for salg. – Mange finansierer forbruket sitt med salg, men de må ta konsekvensene av at det de gjør ikke er lov. Derfor er han glad for gatemagasiner som = Oslo. Det gir i det minste rusgiftavhengige en mulighet til å tjene penger på en lovlig måte. Han kjøper bladet fast.

Må være der det skjer

p> Salg bør altså være straffbart uansett hvem som selger, og politiet bør være der det skjer. Ikke bare for å slå ned på det ulovlige salget, men også fordi tilstedeværelse i disse miljøene gir dem mye informasjon om import og omsetning slik at politiinnsatsen kan rettes inn mot dette.

Han mener det kan ha vært for lite politi i disse miljøene i perio- der, og han oppfordrer politiet over hele landet å se til Vestfold. Dette fylket topper suverent statistikken over narkotikaforbrytelser. Det er ikke fordi det skjer så mye mer narkotikakriminalitet der, men fordi det er en målretta innsats fra politiet inn mot denne type saker, understreker han.

Årelang satsing har gitt seg disse utslagene og det viser litt om potensialet som ligger der, minner han om, og understreker at det ikke er noe som tyder på at politiet i Vestfold har gått over noen grenser for hva som er tilrådelig politiarbeid.

Tilstrekkelige metoder

Han mener at de etterforskningsmetodene som brukes, og er lov, i dag er tilstrekkelige. Da sikter han til romavlytting, og presiserer at det er få saker hvor dette er involvert, og til kommunikasjonskontroll, altså avlytting av telefoner og overvåking av e-post. Det brukes også andre lovbestemte, og mindre alvorlige metoder, men dette vil han ikke fortelle noe om.

– Det er ikke nødvendig å gå ut offentlig med alle politiets metoder i detalj, forklarer han.

Men en endring kunne han ønske seg når det gjelder etterfors- kning av narkotikaforbrytelser. Det er bedre beskyttelse av informantene. I dag kan nemlig politiet bli tvunget til å offentliggjøre hvem som har gitt konkret informasjon, sjøl om denne brukes bare som bakgrunnsmateriale. Dette er uheldig, mener riksadvokat Tor-Aksel Busch.